Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde på Blomsøy i Alstahaug kommune som inkluderer en kystlyngheilokalitet verdisatt til B – viktig. Kystlyngheilokaliteten består i hovedsak av kalkkysthei med stort innslag av gras og urter, og svært sparsomme forekomster av røsslyng. Beskrivelse av vegetasjon og naturtype tar utgangspunkt i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er beiting med sau med hovedvekt på vår-, sommer- og høstbeite, rydding av lauvskog og kratt, sviing av einer og fjerning av småplanter med sitkagran.
2014
Sammendrag
Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.
Sammendrag
Skogvolumet i kyststrøk er firedoblet siden 1925. I dag er det over 250 millioner kubikkmeter skog mellom Rogaland og Finnmark. Undersøkelser viser at vekstpotensialet til norsk sitkagran er svært stort. 09-2014, s. 42-43.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 10 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skog og landskaps regionskontor Vest-Norge (RKV) hadde i januar besøk fra styret i Skognæringa Kyst SA og sekretariatet i Kystskogbruket som gjennomførte et to dagers styremøte i Fana og avsluttet med en befaring i gårdsskogen på Stend. Forsker Bernt-Håvard Øyen var guide på Stend og viste stolt frem noen av regionskontorets forsøksfelter under befaringen. Både eldre granbestand og yngre sitkagranbestand ble presentert med særs høye tall for vekst og produksjon.
2013
Sammendrag
Denne Bioforsk rapporten inneheld skjøtselplanen for kystlyngheiområdet Småge: Stongneset-Røssøya i Aukra kommune, Møre og Romsdal. Rapporten er skriven på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal (miljøavdelinga) for Mork Utegangar AS, som i dag skjøttar området. Skjøtselsplanen er utarbeidd etter retningslinjene for skjøtselsplanar for kystlynghei i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Skjøtselsplanen har som hovudmålsetting å ta vare på kystlyngheia i området gjennom ein berekraftig tradisjonell skjøtsel med heilårsbeiting og sviing, slik at området held fram med å ha sin svært høge verdi (A-verdi i Naturbasen og referanseområde i Handlingsplanen for kystlynghei). Av aktuelle skjøtselstiltak som er gitt for det respektive området vert det lagt vekt på viktigheita av framhald av beitebruk med gammal norrøn sau, i tillegg til at ein fornyar og betrar kvaliteten på røsslyngen gjennom tradisjonell lyngsviing. Planen viser til at ein skal vere på vakt for spreiing av problemartar som sitkagran, einstape, tistel og rynkerose i området. Skjøtselen må også vere i tråd med retningslinjer og målsettingar for fleire interesser, slik som verneområdet og friluftsområdet som også ligg innanfor området.
Sammendrag
Rapporten gir ei vurdering av tilstand og skjøtselsbehov i dei to naturreservata Gåsøy og Nærøyane i Flora kommune basert på feltbefaring i 2011. Kartlegginga av naturtypane er i hovudsak gjort etter det nye NiN-systemet. Kystlynghei, kulturmarkseng og open myrflate er dei mest vanlege naturtypane i dei to reservata. Avgrensingane mellom naturtypane kan vere vanskelege å kartfeste, då dei har glidande overgangar og vekslar på ein liten romleg skala. I tillegg er det ikkje fastsett heilt klare definisjonar på kva som er kva. Denne problematikken er omtala i innleiinga av rapporten. Naturtypane er avgrensa på kart med eigenskapstabell for dei forskjellege polygona i vedlegg. Rapporten har også ei artsliste basert på synfaring. Artslista er ikkje komplett. Det er vidare gjort ei vurdering av tilstanden for dei skjøtselsbetinga naturtypane, og forslag til skjøtsel er lagt fram. Begge reservata har hatt tidlegare busetting og jordbruksdrift som har tatt slutt. Vegetasjonen på både Gåsøy og Nordre Nærøy synte seg å vere i dårleg hevd, og ber preg av at det ikkje har vore beitedyr på øyane på ei god stund. Dette har mellom anna ført til at gjengroing med lauvkratt er i gang, særleg på Nordre Nærøy. Det er også framande artar som sitkagran og platanlønn på øyane. Skjøtselstiltaka på dei to øyane må avgjerast i forhold til dei framtidige målsetjingane for reservata. Dersom ein skal klare å ta vare på dei kulturbetinga naturtypane i dei to naturreservata, vil det vere viktig å komme i gang med kontinuerlege og langsiktige skjøtselstiltak så snart som råd. Dei to reservata skil seg frå kvarandre ved at innslaget av kystlynghei er høgast på Gåsøy, medan Nordre Nærøy har meir kulturmarkseng. Av skjøtselstiltaka som er førespegla i rapporten finn ein beiting, lyngsviing, mekanisk fjerning av problemartar og svartlista artar, samt oppfølging av tiltaka. Det vil vere avgjerande å få på plass langvarige beiteregime for å lukkast med fleire av tiltaka.