Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Resultater fra to forsøk med ulik jordarbeiding utført i Ås blir rapportert. I det ene forsøket ble ugrasfrø blandet inn i jorda ved start høsten 1993 og deretter ble frøtilførsel forhindret. Jordarbeiding tappet jorda for ugrasfrø og førte til stor oppspiring på ledd pløyd høst eller vår, mens redusert jordarbeiding (høstharving, vårharving, ingen jordarbeiding) hadde flere frø igjen i jorda etter 6 år og totalt mindre oppspiring i perioden 1994-2000 dersom frøformering ble forhindret. I et annet forsøk med fri frøformering i vårkorn var det mer økning fra 1994 til 1999 både i antall oppspirte planter og mengde ugrasfrø i jorda på ledd med redusert jordarbeiding i forhold til pløyde ledd.

Sammendrag

In five long-term field trials with various tillage treatments and plant protection measures winter annual+biennial and perennial weed species increased when tillage was reduced compared to conventional seed-bed preparation by ploughing and harrowing. In some fields monocot species developed most, while in other fields dicots dominated. Both stubble treatment with glyphosate and post-emergence weed control were necessary for sufficient weed control in reduced tillage compared to ploughed plots. The weed seedbank in upper soil layer increased when tillage was reduced. If weeds were controlled, no changes in the seedbank occurred. Weed species with few seeds in soil and mainly vegetative propagation were a problem in reduced tillage.

Sammendrag

Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.

Sammendrag

Several studies conclude that sun-exposed habitats with sufficient supply of dead wood are essential for many saproxylic and mycetophagous beetle species in forests. This has induced Scandinavian foresters to leave artificial tall stumps on clear-cuts in spruce forests.In the present study of Norway spruce forest, habitat preferences during flight were studied for saproxylic and mycetophagous beetles recorded as sporocarp-visitors of Fomitopsis pinicola and Fomes fomentarius, using 690 randomly placed window traps in 69 sites covering three forest types: clear-cuts, young and oldgrowth stands.Many of the sporocarp-visitors showed a strong preference for oldgrowth forest, avoiding clear-cuts and young replantations. By stepwise linear multiple regression, presence of canopy cover appeared as a major factor while variables associated with sporocarps and dead wood were most often secondary in importance. The results indicate that sufficient canopy cover is important for many sporocarp-visiting beetles in Norway spruce forests

Sammendrag

I samarbeid med skogbruksetaten i Sørøst- og Midt-Norge overvåker Norsk institutt for skogforskning bestanden av granbarkbiller. I nesten alle fylkene har fangstene gått nedover de siste årene, og tilbakegangen fortsatte i 2002. For fylkene i Sør-Norge sett under ett ligger fangsten per felle under 4000 biller. Dette er omtrent samme nivå som i 1988, da fangstene sist var på et lavmål. Tross den relativt gunstige situasjonen er det fortsatt viktig å legge vekt på god skoghygiene. Fangstdataene er et viktig grunnlag for studier av granbarkbillens populasjonsdynamikk, og data fra år med små fangster er like verdifulle som data i toppårene for bestanden.