Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Jarfjordfjellet, lengst øst i Finnmark, er meget utsatt for forurensning fra russiske nikkelsmelteverk. Blader fra bjørk (Betula pubescens Ehrh.) ble samlet inn fra dette området for å undersøke effekten av forurensningen på innhold og sammensetning av klorofyllet. Varangerbotn, ca. 100 km vest for Jarfjordfjellet, tjente som referanseområde. Klorofyll a/b-forholdet var lavest nærmest utslippsstedene og økte jevnt med økende avstand fra disse. Det var negativ samvariasjon mellom klorofyll a/b-forholdet og innholdet av elementene kobber, nikkel og svovel i bladene. Referanseprøvene hadde en klorofyllsammensetning som svarte til den minst utsatte delen av Jarfjordfjellet. Trærnes plassering i terrenget hadde også betydning for klorofyll a/b-forholdet, antagelig på grunn av at bladenes resistens var avhengig av trærnes tilgang på vann. Det var liten sammenheng mellom forurensningen og klorofyllinnholdet (a+b) på Jarfjordfjellet. Referanseprøvene hadde imidlertid høyere klorofyllinnhold (a+b) enn prøvene fra Jarfjordfjellet. Undersøkelsen gir ikke et entydig bilde av en forurensningseffekt på bjørkeklorofyllet, men det er likevel grunn til å anta at det er en sammenheng mellom den høye forurensningen på Jarfjordfjellet og de lave verdiene av klorofyll a/b-forholdet og klorofyllinnholdet (a+b).
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
I et forsøk med maskinell flekkmarkberedning er arbeidskvaliteten undersøkt ved ulik skjermtetthet (Trondheim og Trysil). Arbeidskvaliteten er sammenlignet på snauflater og i skjermstillinger med 17 til 36 trær pr. daa. To kriterier for arbeidskvalitet er anvendt: Arealdekningen av markberedningstamme- og rotskader på gjenstående skjerm. Det ble benyttet både en- og to-rads traktoraggregat og gravemaskinmontert markberedningsutstyr. Forsøket viser at arealdekningen av kranmontert markberedningsutstyr er mindre påvirket av skjermtetthet enn traktormontert. Skader på gjenstående skjermtrær består primært av rotskader. Skadeprosenten er høy og øker med økt skjermtetthet. Resultatene indikerer at den viktigste faktor for skadeprosenten kan være andelen av blottlagt mineraljord
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Overvåking av skogens helsetilstand har sin bakgrunn i bekymring for luftforurensningers skadelige virkning på skog. For sjette år på rad er trærs vitalitet registrert på de fylkesvise lokale overvåkingsflater. Disse er fordelt over hele landet, og består hovedsakelig av gran. Totalt er i år 755 flater registrert, og tilsammen 42480 trær har inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått noe ned, mens det har blitt færre misfargede trær. For perioden 1988-93 som helhet viser registreringene en nedgang i trærnes vitalitet. Eldre gran på Sørøst-landet, har hatt den tydeligste nedgangen i perioden, når en ser de registrerte parametrene samlet. Trøndelag og Nordvest-landet skiller seg også noe ut ved nedgang i vitalitet, mens gran på Sørvest-landet og furu på Sørøst-landet har den beste tilstand og utvikling. Kontroll-registrering på 48 flater gav tilfredsstillende resultater for kronetetthet. For kronefarge viste kontrollen liten overensstemmelse på flere flater.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Forfattere
Harald Kvaalen Arild ErnstsenSammendrag
It is known that reducing the partial pressure of O2 influences the induction of somatic embryogenesis. We tested the hypothesis that O2 causes changes in the endogenous levels of exogenously supplied benzyladenine (BA) or 2,4-dichlorophenoxyacetic acid (2,4-D).Embryogenic tissue of Picea abies was incubated under reduced (2.5, 5 kPa) and ambient (21 kPa) levels of O2 for 1, 3, 7 and 11 days and the endogenous concentrations of BA and 2,4-D were measured. For all treatments the concentration of BA in the tissue increased until the third day. At day 3, the ratio of BA in the tissue relative to the initial concentration in the medium, was 3.9, 2.8 and 1.9 for tissue incubated under 2.5, 5 and 21 kPa O2, respectively. The BA concentration then declined gradually. Uptake of 2,4-D was inhibited at low O2 levels.However, 2,4-D gradually accumulated in tissue grown under hypoxia, so that high levels were reached by day 11. These shifts in the BA and 2,4-D levels also caused a transient increase in the BA to 2,4-D ratio in tissue incubated under hypoxia. Although relevant for the previously reported effects of oxygen on induction of embryogenic tissue, it is unlikely that oxygen-induced alterations in BA and 2,4-D levels alone suffice to explain these findings.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Bedømmelse av trærs kronetetthet og -farge er subjektiv. Den løpende kontroll med registreringene på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene ble i 1992 utført på 19 flater, totalt 800 trær i gammel granskog i Sørøst-Norge. Kontrollen viste at det var ubetydelige forskjeller i bedømmelse av kronetetthet. Metodikken er imidlertid ikke mer presis enn at store avvik forekom på enkelte trær. Når det gjelder kronefarge var resultatene svært varierende for de 19 flatene, med til dels store forskjeller. Registrering av symptomer viste at hovedårsaken var en forbigående gulfarging tidlig på høsten. På flater der det gikk relativt lang tid mellom kontrollørens og observatørens registreringer, hadde kronefargen endret seg i mellomtida. Valget av september måned som registreringsperiode synes å være gunstig.