Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Today the spruce bark beetle Ips typographus is always univoltine in Northern Europe including Norway and completes development from egg to adult between May and August. Further south in Europe, development is bivoltine with the completion of two generations in most years. A temperature-driven developmental model suggests that by 2070-2100 the voltinism of I. typographus will change dramatically in Norway. If summers become only 2.5°C warmer than today bivoltinism can be expected every single year in the major spruce growing areas in S-Norway. This is likely to have dramatic effects on forestry since two generations per year will give two, instead of one, attack periods each summer. In addition to increasing the number of attacked trees the effect of the attacks may also be more severe, as Norway spruce is more susceptible to beetle attacks later in the summer. However, climate change will probably also change the phenology of Norway spruce and thus its susceptibility to attack by I. typographus and its phytopathogenic fungal associates. We are currently modelling how tree resistance varies with temperature and tree phenology in order to provide more well-founded advice to forest managers on the interaction between bark beetles and tree in a future climate.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Holger Lange Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Rasmus Astrup Susanne Eich-Greatorex Toril Eldhuset Kjersti Holt Hanssen Tonje Ingeborg Økland Ingvald Røsberg Trine A SognSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In trees adapted to cold climates, conditions during autumn and winter may influence the subsequent timing of bud burst and hence tree survival during early spring frosts. We tested the effects of two temperatures during, dormancy induction Mid mild spells (MS) during chilling, on the timing of bud burst in three Picea abies (L.) Karst. provenances (58-66 degrees N). One-year-old seedlings were induced to become dormant at temperatures of 12 or 21 degrees C applied during 9 weeks of short days (12-h photoperiod). The seedlings were then moved to cold storage and given either continuous chilling at 0.7 degrees C (control), or chilling interrupted by one 14-day MS it either 8 or 12 degrees C. Interruptions with MS were staggered throughout the 175-day chilling period, resulting in 10 MS differing in date of onset. Subsets of seedlings were moved to forcing conditions (12-h photoperiod, 12 degrees C) throughout the chilling period, to assess dormancy status different timings of the MS treatment. Finally, after 175 days of chilling, timing of bud burst was assessed in a 24-h photoperiod at 12 degrees C (control and MS-treated seedlings). The MS treatment did not significantly affect days to bud burst when given early (after 7-35 chilling days). When MS was given after 49 chilling days or later, the seedlings burst bud earlier than the controls, and the difference increased with increasing length of the chilling period given before the MS. The 12 degrees C MS treatment was more effective than the 8 degrees C MS treatment, and the difference remained constant after the seedlings had received 66 or more chilling days before the MS treatment was applied. In all provenances, a constant temperature of 21 degrees C during dormancy induction resulted in more dormant seedlings (delayed bud burst) than a constant temperature of 12 degrees C, but this did not delay the response to the MS treatment.
Sammendrag
Wood is a traditional building material but in general it underlies restrictions in outdoor applications due to its respective durability against microbiological decay. To face this problem, different impregnation systems are applied to enhance the materials\" servicelife. Scots pine (Pinus sylvestris) is the most widely distributed pine in Eurasia and hence easily available. Despite of the previously defined good treatability of Scots pine sapwood, large differences in treatment performance are reported from industry. As process parameters are always adjusted to the material most difficult to treat, permeability variations in wood material are an economical problem. Therefore, it is important to understand the material in order to make a more reasonable material selection possible.....
Sammendrag
Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for Norsk svarteliste 2007. Gruppen har dernest vurdert egnetheten av dette kriteriesettet for trær, og har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Vurderinger av 11 utvalgte bartreslag viste høy eller ukjent risiko for flere arter, men resultatet var mer knyttet til egenskaper ved kriteriene enn vitenskaplig dokumentasjon. Arbeidsgruppen utelukker likevel ikke at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som er beskrevet i Norsk svarteliste 2007. • Gruppen mener at gjeldende kriteriesett ikke følger naturvitenskapelige prinsipper og arbeidsmåter og derfor ikke er egnet for økologisk risikovurdering av bartrær. Flere av kriteriene fremstår som upresise, og viktige definisjoner mangler. • Når dokumentasjon mangler må dette fremgå eksplisitt, og systemene bør være transparente slik at det fremgår klart hvilke vurderinger som er dokumentert, og hvilke som baseres på faglig skjønn. • Det anbefales at fremtidige vurderinger graderer risiko i flere klasser for å gi et mer presist forvaltningsverktøy. • Et fremtidig kriteriesett for trær bør i sterkere grad vektlegge spredning og populasjonsendringer, og vurderes innen definerte arealrammer og i forhold til definerte, målbare effekter. • For å unngå for stor grad av subjektivitet anbefaler gruppen at risikovurderingene i fremtiden gjennomføres i paneler med minimum tre fagpersoner med solid kunnskap om de artene som skal vurderes. • Treslagsgruppen har sammenstilt økologisk informasjon om elleve introduserte bartrær (VITEN, Skog og landskap, 1/09). Informasjonen kan være et utgangspunkt for risikovurderinger etter et nytt kriteriesett. • Gruppen påpeker at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til spredning og effekter for flere introduserte treslag og at det er behov for en større FoU-innsats på fagfeltet.
Sammendrag
Økologisk kunnskap for et utvalg av introduserte bartrær er sammenstilt som et grunnlag for senere risikovurderinger. Bartreslagene har blitt plassert inn i såkalte profilskjema for å kunne vurdere hvorvidt deres egenskaper ligner eller skiller seg fra naturlig forekommende treslag. Videre er deres bruk og fremtredende egenskaper gitt korte kommentarer. De elleve vurderte artene er: Abies alba, Vanlig edelgran Chamaecyparis lawsoniana, Lawsonsypress Larix decidua, Europeisk lerk Picea sitchensis, Sitkagran Pinus contorta, Vrifuru Pinus mugo ssp. mugo, Buskfuru Pinus uncinata ssp. uncinata, Bergfuru Pinus strobus, Weymouthfuru Pseudotsuga menziesii, Douglasgran Thuja plicata, Kjempetuja Tsuga heterophylla, Vestamerikansk hemlokk Med unntak for lawsonsypress og weymouthfuru, som er karakterisert som park- og hagetre, er så godt som all kunnskap om disse artene og deres dyrkning i Norge hentet fra undersøkelser i plantefelt. Effekter og ulike sett av virkninger av introduserte bartrær forutsatt spredning utenfor plantefeltene har i liten grad vært undersøkt. Treslagsgruppen anbefaler at langsiktige studier innrettet mot å klargjøre økologiske effekter for viktige introduserte bartrær i Norge igangsettes.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer status for ”Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør- Trøndelag” for driftsåret 2008. Rapporten er andre delrapport for prosjektet. Den gir en kort oppsummering av foreløpige resultater i 2008.