Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
This report focuses on agriculture and its impacts in rural areas. Agriculture is an important activity in the Norwegian periphery, directly and indirectly. A deregulation of agriculture will most probably have negative impacts on agricultural production and employment. This, in turn, will have negative impacts on other sectors. Since agriculture is overrepresented in the periphery, and there are few alternative sources of employment, reduced activity in agricultural can lead to increased centralisation. This can be a problem since the relatively low population densities already imply a danger of depopulation in the periphery. Some motivations for regulating agriculture are based on the sector's importance in the periphery. Regulations are also motivated by other facts. It is very difficult to distinguish precisely between rurality and other motivations. However, part of the motivation is agricultural production itself, or aims that can be deducted from production. Distribution of income is an example of this. From a theoretical point of view, subsidies should, in order to be as efficient as possible, be directed directly towards the problems they are meant to cure. If the aim for granting agricultural support is rural development and not agricultural production, then it is better to grant subsidies that do not depend upon production. Rural development (RD) can be thought of as complementary to agricultural production (AP): (*) RD = f(AP), f'(AP) > 0 This means that you get more RD if AP increases, and less RD if AP decreases. By subsidising AP, you will automatically get more RD. The function (*) does not, however, say anything about the efficiency of subsiding AP for gaining RD, compared to using the same amount of subsidies directly at gaining RD. The function does not describe whether subsidies that are production dependent are preferable to non-production subsidies from a rural development point of view. Using the function (*) and the fact that the secondary effects of reducing agricultural subsidies may be substantial in the peripheries, one may argue, however, that agriculture is important and that agricultural production is an essential industry for rural development. We would also like to underline the fact that agricultural has several non-food impacts and that multifunctionality is much more than rural development. It is especially difficult to distinguish between «rural development» and «cultural landscape». The relationship between them should probably be discussed further.
Sammendrag
This report was written in connection with the preparations of the Norwegian authorities for the new round of WTO negotiations on further liberalization of world trade. The report surveys the natural conditions in Australia, France, New Zealand, Norway and the USA, and studies their influence on agriculture, e.g., on farm size, farmland distribution, types of production and production costs. However, it is not easy to limit the analysis to merely the natural conditions for farming, since a number of other political, legal, economic, historic and cultural factors also determine the conditions for agriculture in a country. The report includes agroclimatic data such as length of growing-season, temperature sums, mean temperatures and mean precipitation. Not surprisingly, the climate in Australia and New Zealand is significantly different from the climate in Norway. In these two countries, low temperatures are not a major growth-limiting factor, as they are in (parts of) France, Norway and the USA. Especially in Australia, growth is mainly limited by too high temperatures, excessive radiation, evaporation and lack of rainfall. [...]
1998
Sammendrag
Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]
Sammendrag
Formålet med undersøkinga har vore å analysere utviklinga i kostnader på mjølkeproduksjonsbruk dei siste 25 åra. Ein tok sikte på å analysere to problemstillingar nærare, utvikling i totale kostnader pr. produkteining og kostnadsstrukturen. For båe områda ville ein sjå om der var nokon skilnad i utvikling mellom bruk med varierande produksjonsomfang og mellom bruk frå ulike geografiske område. Materialet som er nytta i denne analysa, er driftsgranskingane i jord- og skogbruk utarbeid av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den grunnleggjande metoden som er brukt er multippel regresjonsanalyse. For gjennomsnittsbruket med 12-13 kyr og ein mjølkeleveranse på 75 000 kg i året, auka einingskostnadene frå 7,50 kr/kg i 1972 til 10,34 kr/kg i 1980. Deretter var det relativt stabilt fram til 1990, men i 1996 hadde kostnadene vorte redusert med 1,30 kr/kg til 9,14 kr/kg sidan 1985. Det er kraftfôr- og kapitalkostnadene som har vorte redusert mest med hhv. 0,73 og 0,54 kr/kg mjølk. Desse to delkostnader er dei to viktigaste etter arbeidskostnadene. Skilnaden i einingskostnader mellom store og små bruk har auka i løpet av perioden. I 1972 var kostnaden 8,48 kr/kg på bruk med ein mjølkeleveranse på 50 000 kg, medan kostnaden for bruk med 100 000 kg i leveranse var 6,97 kr/kg, eller 17,8 % lågare. I 1996 hadde kostnadene på dei minste bruka stige til 11,13 kr/kg, medan tilsvarande tal for det største bruket var 8,04 kr/kg. Einingskostnadene på dei største bruka var no 27,8 % lågare enn på dei minste. I 1972 var arbeidskostnadene viktigaste årsak til skilnader, medan det i 1996 ser ut til å vere skalafordeler ved fleire kostnadsarter. I heile perioden har kostnadene vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var skilnaden til Flatbygdene 0,72 kr/kg, trass i at arbeidskostnadene var 0,44 kr/kg lågare. Kraftfôrkostnadene har alltid vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var dei 0,49 kr/kg høgare enn på Austlandet.
1997
Sammendrag
Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var den nye nasjonale situasjonen for Litauen med privatisering av landbruket fra 1988, og seinere nasjonal selvstendighet og dreining mot markedsøkonomi. For å kunne lære de nye bøndene å drive gardene som familieforetak, var det påkrevet å utvikle og ta i bruk nye økonomistyringsverktøy. Initiativet til prosjektet kom fra det litauiske jordbruksdepartementet via NILFs søster-institutt i Litauen, Lietuvos Agrarinas Ekonomikos Institutas (LAEI). Instituttet ble etablert i 1959 og på grunn av den nye politiske situasjonen reorganisert i 1990. Oppgavene nå er bl.a. å utarbeide forslag til regjeringen om utformingen av landbrukspolitikken, økonomien i landbruket, økonomiske styringsmetoder og implementering av landbruksreformer. For prosjektet var hovedmålsettingen å utvikle systemer for registrering og analyser av økonomiske resultater på privateide gardsbruk, og å utvikle styringsverktøy og systemer for rådgivning i driftsledelse for landbruket. LAEI betalte lønn til egne forskere, men forøvrig ble prosjektet finansiert over Øst-Europa-programmet ved bevilgninger fra det norske Utenriksdepartementet. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1996
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1995
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag