Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Disse skadegjørerne kan til dels bekjempes ved bruk av kjemiske plantevernmidler. I 2023 startet vi opp et prosjekt med formål om å identifisere «grønne» metoder for å bekjempe plantepatogene sopp og nematoder i korn, som et alternativ til kjemiske plantevernmidler. Prosjektet har kortnavnet: «Grønt plantevern» og er finansiert av Landbruksdirektoratet. Våre kjemiske analyser av korsblomstra fangvekster dyrket i Norge viser at plantene inneholder en rekke glukosinolater som kan hydrolysere til mange ulike bioaktive isotiocyanater, hvis effekt mot planteskadegjørere fortsatt er lite studert. Våre undersøkelser har vist at sennepskål produserer allyl-isotiocyanat som kan hemme overlevelse og utvikling av sopp og nematoder som er vanlig i norsk korn. Våre forsøk viste dessuten en tendens til at innblanding av nettopp sennepskål kan redusere overlevelse av plantepatogene sopp og nematoder i planterester og jord. Vi fikk også en indikasjon på at forreddik kan hemme overlevelse av plantepatogene sopp i jorda. Vi håper at resultatene fra dette prosjektet kan danne grunnlag for et større prosjekt der en kan gjennomføre feltforsøk for å undersøke om dyrking av korsblomstra vekster som fangvekst/ettervekst i korn kan bidra til å redusere smittepresset av sopp og nematoder i skifter med ensidig korndyrking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), er en alvorlig plantesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært offisielt kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2024) ble lys ringråte påvist i fire av totalt 2024 analyserte prøver. De fleste prøvene stammet fra mat- og industripotet, men inkluderte også 50 settepotetpartier i 2019. Tiltak er iverksatt for å utrydde infeksjonen ved funn. Det ble ikke gjort noen funn i 2024. Mørk ringråte, forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum, er en karantenesykdom som angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen ødelegger potetplantens ledningsvev, noe som fører til visning av riset og utvikling av brunfarget, ringformet råte i knollene. Til tross for at mørk ringråte er utbredt i flere europeiske land, har sykdommen aldri blitt påvist i Norge. Norge importerer årlig betydelige mengder mat- og industripotet fra land der sykdommen forekommer, noe som understreker behovet for systematiske overvåkingsprogrammer for å forhindre introduksjon. Det ble i 2024 mottatt 350 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2024 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2024 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2022 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 2024 prøver av mat- og industripotet, derav 350 prøver i 2024. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2024. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2024 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Sammendrag
Diptera larvae and Nematoda were extracted from soil samples collected in the foreland of the receding Hardangerjøkulen glacier near Finse, central south Norway. Samples were standardized by being taken in snowbed habitats with Salix herbacea L. vegetation. Diptera larvae were sampled in twenty plots from 32 to 227 years age, complemented by five plots with about 10,000-year-old soil. Nematodes were studied in soils of 4, 37, 39, 62, 78, 119, and 204 years age. There was a rapid colonization in young soils of both Diptera larvae and nematodes. Brachycera larvae were sparsely represented, and Sciaridae and Chironomidae larvae were most numerous in soils younger than 50 years. Genera of Chironomidae larvae were Bryophaenocladius, Pseudosmittia, Parasmittia, and Smittia. The number of nematode taxa increased from six in the youngest soil to fourteen in the oldest. Bacterial feeders were dominated by the genus Rhabditis sensu lato and fungal feeders by Tylenchus sensu lato. The plant-parasitic Paratylenchus sp. was present at 4 years, with highest abundance at 39 years. The abundance of omnivores (subfamily Dorylaiminae) did not vary between soil ages, but predators (fam. Mononchidae and genus Tripyla) were more abundant at 78 and 119 years.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel Flø Johan A. Stenberg Lawrence Richard Kirkendall Kjetil Klaveness Melby Anders Nielsen Selamawit Tekle Gobena Beatrix Alsanius Jorunn Børve Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken May-Guri Sæthre Iben Margrete ThomsenSammendrag
VKM has assessed the environmental and health risks associated with the use of the mites Acarus siro and Suidasia pontifica as feed for various predatory insects and mites. Background POWERFOOD 3.0 is used as feed for various predatory mites and predatory insects. Acarus siro, Suidasia pontifica, and Carpoglyphus lactis constitute the product. Carpoglyphus lactis has previously been assessed by VKM. VKM has now prepared an environmental and health risk assessment of A. siro and S. pontifica. Conclusions Acarus siro occurs naturally in Norway, and new introductions will most likely be able to establish and spread in Norway. Suidasia pontifica, on the other hand, has never been recorded in the wild in Norway, and its tropical origin suggests that it will not establish and spread in Norway. No records of negative effects of A. siro and S. pontifica on biodiversity were found. Several studies report allergies to mites, including the species in the product POWERFOOD 3.0. The likelihood of developing mite allergies after handling the product is therefore high. However, the likelihood of allergic reactions following consumption of plants treated with the product appears to be low. Regarding taxonomic challenges that may affect the risk assessment, VKM found out that A. siro can be mistaken for A. farris and A. immobilis. These species differ only slightly in development and ecology. From the limited available knowledge about their biology, these three species are expected to have similar effects on biodiversity and human health. There are no known problems with species identification for Suidasia pontifica. The taxonomic issue with this species is that much of the literature uses an invalid name; S. medanensis. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.