Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2005 ble det utført registreringer på 557 flater med 30277 trær, og av disse har nå 15090 trær på 348 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 18 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. Gjennomsnittelig kronetetthet for gran var i 2005 med 83,6% noe lavere enn året før. Endringene fra 2004 til 2005 var små, men negative i de fleste landsdelene, og uten klare trender i forhold til langtidsserien. Unntaket var Agder, som hadde en tydelig nedgang i kronetetthet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte i 2005 de samme trendene som i 2004 med økende misfarging på Østlandet og i Agder, og en forbedring eller stabilisering av kronefarge i resten av landet. Gjennomsnittelig hadde ni av ti grantrær i Norge normal, grønn farge. […]

Sammendrag

Monitoring on the forest officers\" plots in Norway has been running since 1988, with annual assessments carried out by local forest officers. In 2005 they assessed 30277 trees on 557 plots. For 15090 of these trees on 348 plots, there exist complete records of crown condition over the past 18 years. The plots are subjectively selected, mainly in Norway spruce dominated stands, and divided into four development classes. The results from 2005 show a slight increase in mean defoliation of Norway spruce to 16.4 %. There were small, but mostly negative changes in most regions without clear trends in the long term series. In southern Norway, a strong increase in defoliation was observed. Crown colour was improving in the western and northern regions of the country, whereas discolouration was increasing in south-eastern Norway. The mean discolouration was still very low in 2005, with 90 % of the spruce trees having normal, green colour. The mortality rate was low, on the average 3.4 ‰ for all trees. Only few causal agents of crown damage were reported. Data from 18 years of monitoring on the forest officers’ plots reveal some regional patterns for defoliation of spruce in Norway, with western Norway having the lowest mean defoliation through all years, and Mid-Norway the highest. In the other regions, the trends are not so clear with greater fluctuations in defoliation and discolouration.

Sammendrag

Conidia germination of the root pathogen fungi Fusarium sp. and Cylindrocarpon sp. were followed for up to 96 hours in the presence of border cells from newly germinated Norway spruce. The border cells stimulated the conidium germination of both fungi. We postulate that this may be a part of the defence mechanism of Norway spruce against pathogens. The stimulating agent is unknown The stimulating effect was not seen when border cells originated from plants grown in the presence of aluminium

Sammendrag

Antagonistiske sopper har fått økt betydning som alternativ til kjemiske midler mot plantesjukdommer. Antall markedsførte sopper til bruk i biologisk bekjempelse øker fra år til år. Indudstriell produksjon av uten genetiske endringer og tap av effekt i biokontroll er en utfordring. Regelverket for godkjenning av biologiske preparater varierer fra land til land. Molekylære metoder er nyttige i registrering og markedsføring av sopper til biologisk bekjempelse.

Sammendrag

Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 %  årlig. Sorter med herbicid- og insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri