Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
På oppdrag fra Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse av pelsdyrnæringen. Undersøkelsen er i hovedsak basert på data fra produksjonstilskuddsstatistikken per 1/1- 2007. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 580 årsverk. Tilsvarende beregninger for 1999 ga i overkant av 650 årsverk. Uten reduksjonen i arbeidsforbruket per minktispe ville antall årsverk ha vært omtrent det samme som i 1999 fordi antall minktisper ble mer enn fordoblet fra 1999 til 2007. Antall årsverk knyttet til produksjonen av reveskinn er nedadgående, siden 1999 har antall årsverk blitt redusert med rundt 90. Når det gjelder offentlig budsjettstøtte til pelsdyrnæringa, utgjorde støtte til pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr mest med 23,2 mill kroner i 2007. Refusjon av avløserutgifter er av NILF beregnet til å utgjøre 14,5 mill. kroner. Fra Innovasjon Norge har det blitt bevilget investeringstilskudd med 2,64 mill. kroner årlig som gjennomsnitt for perioden 2003-2007.
Forfattere
Ingvild NystuenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet for å belyse utviklingen i bruttomarginer i kjøtt- og fjørfesektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen er en rapport fra 2001 som viste at fra vinteren 1998/1999 til vinteren 2000/2001 ble prisen til bonde redusert med 2,01 kroner per kg ferdigvare av kjøtt. Bruttomarginene i kjøttindustrien økte i denne perioden, mest tydelig i foredlingsindustrien hvor marginen økte med 1,83 kroner per kg ferdigvare (tilsvarer ca. 11 % økning), men økningen i slaktemargin var også betydelig og utgjorde den relativt største økningen (37 %). Bruttomarginen i handelen ble redusert med 0,31 kroner per kg, og forbrukerprisen gikk opp med 0,52 kroner per kg. Ambisjonene for undersøkelsen har vært å kartlegge utviklingen i bruttomarginene på de forskjellige ledd i verdikjeden, ikke å forklare hvorfor marginene har utviklet seg slik de har. Det er her viktig å være klar over at høye bruttomarginer hos noen aktører er ikke nødvendigvis et uttrykk for høy fortjeneste, og at endringer i bruttomarginer er ikke nødvendigvis uttrykk for at fortjenestemarginene øker eller reduseres. Som bakgrunn er det tatt med et kapittel om utviklingstrekk i kjøtt- og fjørfebransjen og dagligvarehandelen, om kostnadsstruktur, økonomisk resultat og utvikling i viktige kostnadskomponenter. […]
Sammendrag
For å forstå forutsetningene for en konkurransedyktig norsk kjøttindustri har vi i dette notatet søkt å belyse kjøttindustriens utvikling i Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark, samt utviklingstrender i et internasjonalt perspektiv.
Sammendrag
Does effect of selection history influence the cattle´s vegetation and plant preferences?
Sammendrag
In this project plant and vegetation preferences of two Norwegian dairy cattle breeds with different selection history were studied. The Norwegian dairy breed Blacksided Trønder and Nordland Cattle (STN) has never been selected efficiently for higher milk production. The other breed, however, the Norwegian Red (NR), has mainly been selected for this. Two herds both consisting of STN and NR cows, were studied. To examine the animals\" plant preferences, faeces samples were collected and analysed for plant fragments. Vegetation maps were also used to find possible differences in grazing preferences. Breed differences with regard to recorded plant fragments in the faeces samples were significant for Nardus stricta, a species characteristic for nutrient poor but mostly species rich vegetation types in the studied areas, vegetation types of high importance for the biodiversity especially in one of the areas. STN had the highest share of Nardus stricta. Altogether the results of the study indicate that a higher producing cattle breed might prefer to graze more nutrient rich vegetation areas compared to a lower yielding cattle breed, when grazing less nutrient and base rich - but species rich grasslands.
Sammendrag
Bevaring av stølsdrift som en levende driftsform forutsetter at man finner frem til lønnsomme driftsmetoder som også bør ivareta natur- og kulturverdiene i seterregionen. Dette prosjektet søker å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av stølslandskapet.