Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det biologiske mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er betinget av grunnleggende økologiske faktorer som klima, topografi, berggrunn og jordsmonn (markfuktighet, mineralsammensetning). I tillegg er det betinget av arealbruk og ulike skjøtselsformer. Ulike arealbruksformer som beitemark, tradisjonell slåttemark, hagemark/ høstingsskog, kultureng (dyrka eng), åker og gårdstun/hager modifiserer betingelsene for vegetasjon og artsforekomster, og forårsaker ytterligere variasjon i det biologiske mangfoldet ......
Sammendrag
Denne evalueringen av kulturlandskapstiltakene i Regionale Miljøprogram (RMP) er utført på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Rapporten er en evaluering av RMPs organisering med hensyn på kulturlandskapstiltak. Den er ikke en evaluering av de landskapsmessige effekter av RMP-ordningene. Skog og Landskaps konklusjon er at • RMP har potensiale for å være landbrukets viktigste redskap til å innfri miljøutfordringene til de fleste av miljømålene innenfor jordbrukets kulturlandskap, dvs. både i inn- og utmark. Om potensialet realiseres må undersøkes gjennom en nærmere undersøkelse av effektene av ordningen. • Enkelte ordninger i RMP er for generelle og bør målrettes bedre. De enkelte ordningene bør også få klarere begrunnelse i nasjonale og regionale miljømål. • Det bør vurderes å etablere nye ordninger innefor RMP innrettet mot a) tilgjengelighet og friluftsliv (særlig rettet mot by- og tettstedsnære jordbruksområder) b) kulturminneverdier (vedlikehold av gamle bygninger) • I fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold er store deler av RMP bundet opp i tiltak mot forurensning. Dette gir ikke tilstrekkelig ressurser til kulturlandskapstiltak i disse fylkene. • RMP Fagsystemets hovedoppgaver og formål bør opprettholdes slik de er i dag. • Aktivitetstallene i Fagsystemet bør gis presise navn og innholdet samordnes på tvers av fylkene. Dette vil styrke grunnlaget for rapportering og effektmåling av ordningene • Det bør foretas en samlet gjennomgang av Fagsystemets struktur med sikte på å styrke fagsystemet som basis for nasjonal resultatkontroll og miljørapportering. • Det bør etableres en rutinemessig nasjonal miljørapportering basert på RMP Skog og landskap vurderer RMP som et godt forvaltningsredskap. RMP inneholder mange regionalt målrettede ordninger og omfatter en rekke miljøtema. En sammenfatning av evalueringen og en serie anbefalinger er samlet i rapportens avsluttende kapittel (Kapittel 8).
Sammendrag
Klassifisering av jordsmonn er nødvendig for å forstå likheter, forskjeller og slektskap mellom jordtyper. Dette gjør at man kan forutsi jordas egenskaper, forutsi produktiviteten, identifisere problemer med å forvalte jorda og foreslå tiltak. I Norge er det til nå kartlagt 270 jordsmonnenheter (WRB-enheter) fordelt på 13 jordsmonngrupper (WRB-grupper). Dette heftet gir en oversikt over de jordsmonngruppene som er kartlagt på dyrka mark i Norge til nå. I tillegg er de 50 mest utbredte jordsmonnenhetene på dyrka mark beskrevet. Hver jordsmonngruppe og -enhet er beskrevet med karakteristikk, agronomiske egenskaper, beliggenhet og utbredelse. Det er det internasjonale jordklassifikasjonssystemet World Reference Base (WRB) som i dag brukes ved Norsk institutt for skog og landskap (heretter Skog og landskap).
Forfattere
Elling MjaavattenSammendrag
Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.
Sammendrag
The coastal areas of SE Norway provide suitable conditions for studying soil development with time, because unweathered land surfaces have continuously been raised above sea level by glacio-isostatic uplift since the termination of the last ice age. We investigated Podzol development in a chronosequence of six soils on sandy beach deposits with ages ranging from 2,300 to 9,650 y at the W coast of the Oslofjord. The climate in this area is rather mild with a mean annual temperature of 6 degrees C and an annual precipitation of 975mm (Sandefjord). The youngest soil showed no evidence of pocizolization, while slight lightening of the A horizon of the second soil (3,800 years) indicated initial leaching of organic matter (OM). In the 4,300 y-old soil also Fe and humus accumulation in the B horizon were perceptible, but only the 6,600 y-old and older soils exhibited spodic horizons. Accumulation of OM in the A horizons reached a steady state in <2,300 y, while in the B horizons OM accumulated at increasing rates. pH dropped from 6.6 (H2O)/5-9 (KCI) in the recent beach sand to 4.5 (H2O)/3.8 (KCl) within approx. 4,500 y (pH(H2O))/2,500 y (pH(KCl)) and stayed constant thereafter, which was attributed to sesquioxide buffering. Base saturation showed an exponential decrease with time. Progressive weathering was reflected by increasing Fe-d and Al-d contents, and proceeding podzolization by increasing amounts of pyrophophate- and oxalate-soluble Fe and Al with soil age. These increases could be best described for most Fe and Al fractions by exponential models. Only the increasing amounts of Fe-p could be better described by a power function and those of Fe-o by a linear model.
Sammendrag
Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 48 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Telemark. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.
Sammendrag
Biotoputviklingspotensial i Trondheim kommune er et nytt kartprodukt utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Skog og landskap og Trondheim kommune (Jutta Meiforth). Basert på hovedsakelig abiotiske datakilder (geologi, jordsmonn, markslag, høydedatabase) produseres et heldekkende rasterkart (med 25x25 meters oppløsning) og tilhørende datasett over fuktighets- og næringsforhold og grad av menneskelig påvirkning i kommunen. I tillegg til de grunnleggende datasettene benytter modellen også avledede terrengparametre som eksposisjon, topografisk fuktighetsindeks og drenert areal. Det gis også en lokal verdivurdering av de økologiske klassene og det hele sammenstilles i et økogram for Trondheim kommune. Kartet brukes i dag av flere etater i kommunen.
Sammendrag
En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Drammensvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 % dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Vigga-Randsfjorden i Oppland, Simoa i Buskerud og deler av Vestfossenelvas nedslagsfelt i Vestfold. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
På oppdrag fra Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse av pelsdyrnæringen. Undersøkelsen er i hovedsak basert på data fra produksjonstilskuddsstatistikken per 1/1- 2007. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 580 årsverk. Tilsvarende beregninger for 1999 ga i overkant av 650 årsverk. Uten reduksjonen i arbeidsforbruket per minktispe ville antall årsverk ha vært omtrent det samme som i 1999 fordi antall minktisper ble mer enn fordoblet fra 1999 til 2007. Antall årsverk knyttet til produksjonen av reveskinn er nedadgående, siden 1999 har antall årsverk blitt redusert med rundt 90. Når det gjelder offentlig budsjettstøtte til pelsdyrnæringa, utgjorde støtte til pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr mest med 23,2 mill kroner i 2007. Refusjon av avløserutgifter er av NILF beregnet til å utgjøre 14,5 mill. kroner. Fra Innovasjon Norge har det blitt bevilget investeringstilskudd med 2,64 mill. kroner årlig som gjennomsnitt for perioden 2003-2007.