Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Solvåg NesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Solvåg Nesse Agnieszka Jasinska Ketil Stoknes Stine Göransson Aanrud Kristin Meland Risinggård Roland Kallenborn Trine Aulstad Sogn Tomasgaard Aasim Musa Mohamed AliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aline Roma Tomaz Ademir de Oliveira Ferreira Rattan Lal Telmo Jorge Carneiro Amado Belchior Oliveira Trigueiro da Silva William Ramos da Silva Felipe José Cury Fracetto Thiago Inagaki Maria Betânia Galvão Santos Freire Elves Obede dos Santos NunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.
Sammendrag
This report describes the development of models to calculate losses of soil particles, phosphorus, nitrogen and organic carbon from agricultural land to first order streams. The results from the models serve as input data to the TEOTIL model which estimates the net losses from agriculture and all other sources. The agricultural models (AGRITIL) were calibrated for catchments in the Agricultural Environmental monitoring programme and are limited by the availability of data for different regions in Norway.
Forfattere
Sunil Mundra Dinesh Sanka Loganathachetti Håvard Kauserud Anna Maria Fiore-Donno Tonje Ingeborg Økland Jørn-Frode Nordbakken O. Janne KjønaasSammendrag
Large-scale replacements of native birch with spruce have been carried out in Western Norway for economic reasons. This tree species shift potentially affects biotic components such as the eucaryome, consisting of microscopic animals (Metazoa), protists and fungi, which are key players in the functioning of forest ecosystem. The impact on the belowground eukaryome and its interactions with vegetation and soil properties is not well assessed. We examined the impact of replacing native birch with Norway spruce plantations on the eukaryome of the boreal forest floor in Western Norway using 18S rDNA metabarcoding. The tree species shift from birch to spruce had significant impacts on the eukaryome at both taxonomic (Metazoa) and functional categories (phagotrophs, phototrophs, parasites and osmotrophs). The distinct differences in eukaryome communities were related to changes in understorey vegetation biomass and soil chemistry following the tree species shift. This had a negative effect on eukaryome richness, particularly affecting phagotrophs and parasites, while the opposite was observed for osmotroph richness. Our results indicated that the spruce plantations altered the eukaryome communities and their food-web patterns compared to what was found in the native birch forest soil. This information should be taken into consideration in forest management planning.
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag