Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Normalt er det ca. 40 % hunnblomster og 60 % hannblomster i bestand av molte. Dette begrenser avlinga. En kan derfor øke avlinga med å plante ut ekstra hunnplanter. I tillegg begrenses avlinga av antall insekter og klima under pollinering og fruktmodning. To hunnsorter (Fjellgull og Fjordgull) og to hannsorter (Apollen og Apollto) er sortsgodkjent. Hunnsortene er selektert for antall fruktemner, bær størrelse, god blomstring og skudd dannelse mens hannsortene er selektert for antall støvbærere og god skudd dannelse. Utplanting av disse kommersielle sortene øker avlinga. Man kan bruke genetiske markører for å lette foredlingsarbeidet. For å kunne selge småplanter av molte må man ha en effektiv oppformeringsmetode som er økonomisk lønnsom. Til nå er molte oppformert vegetativt ved hjelp av rhizomer. Vi håper at vevskultur kan gi en mer effektiv og økonomisk oppformeringsmetode.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Det vil bli kjørt feltforsøk med diverse prototyper allerede sommeren 2003. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002. Enkle avsetnings- og avdriftsmålinger ble utført. Bruk av skjerm viste seg å ikke være noen garanti for redusert avdrift. I dette prosjektet vil det derfor bli sett på muligheten til å utnytte plantene selv som avskjerming. Forslag på prototyper som vil inngå i prosjektet er beskrevet. Det er også diskutert hvilke plantesoner som må behandles for ulike skadegjørere, og hvordan dette teknisk kan sikres på en optimal måte. Endelige forsøksresultater og nøyaktig tekniske beskrivelse på utviklet sprøyteutstyr vil først være endelig fastsatt ved prosjektets avslutning. Rianor AS deltar som norsk industripartner i prosjektet. Et viktig mål er at utstyret blir satt i produksjon og kan tilbys jordbærdyrkerne.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002, og feltforsøk med ulike prototyper ble gjennomført i 2003. Metodikk, metoder, og foreløpige resultater er presentert.
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Feltforsøk med plommesortane Edda, Opal og Mallard poda på grunnstamma St. Julien A gjennomført over 9 år med fire ulike kruneformer (akse-forma, fri spindel, hekk og Y-forma) og tre ulike planteavstandar (125-500 tre pr. da). Dei første avlingsåra auka avlinga med plantetettleiken. Akkumulert avling var høgast for dei hekk- og Y-forma trea. Det var små skilnader mellom i fruktkvalitet mellom dei ulike sortane, kruneformene og plantetettleikane.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Biennial bearing is a major problem for the Norwegian apple industry. Due to over-cropping one year where fruit size and quality are reduced, the trees are likely to turn into a pattern with high and low yield every second year. This inconsistent yield pattern provides problem for both the growers and the market. Commercial practise is to remove the excessive flowers or fruitlets by chemicals or by handthinning. The only officially registered agents for apple thinning are ethephon and ammoniumthiosulphat. The growers find them unpredictable in use and more knowledge is wanted in order to give more precisely thinning recommendations. Founded by the Norwegian Research Council and The Norwegian Industrial and Regional Developments Funds, a new project started at Ullensvang Research Centre in 2003. This project will focus on optimising the crop load and test different thinning agents under bloom and at different fruitlet stages on commercial important apple cultivars. Different crop levels will be established during and after bloom by hand adjusted by trunk cross sectional area. The experimental trees will be monitored during a 3-year period. Traditional pomological observations will be registered included storage of the fruits where fruit quality will be measured. In addition the response of leaf net photosynthesis to increasing irradiance levels to determine the photosynthetic light saturation using an infrared gas analyser will be registered. Leaf areas per tree will be calculated using an area meter. Percent tree light interception in mid-season will be calculated of above-canopy incident irradiance and of light transmissions measured in a defined grid pattern below the canopy using a lightmeter. In addition different thinning chemicals will be tested according the program to the working group of European Fruit Research Institute Networks. Emphasis will be put on concentration and thinning periods of the agents ethephon, ammoniumthiosulphat and compounds that could be approved for organic growing like colza oil. Similar observations will be recorded like in the crop load study.
Sammendrag
Presentasjonane på den internasjonale hagebruksforskingskongressen i Toronto viste at mange arbeider for å redusera bruken av kjemiske plantevernmiddel i fruktomsetninga. Dette har auka interessa for "naturlege" stoff sine verknader på kvalitetstap og svinn under omsetning. Mange har stor tiltru til at 1-MCP skal revolusjonera "postharvest" arbeidet. 1-MCP blokkerer for verknaden av etylen. Andre aktuelle stoff er planteoljer og "naturlege" ekstrakt. Ved sida av kjøling og lagring i tradisjonell kontrollert atmonsfære (CA) (lågt oksygen og auka CO2-nivå), vart det vist resultat frå lagring i 100% oksygen. Andre aktuelle metodar som aukar lagringsevna er t.d. dupping i calsiumoppløysingar eller varmt vatn.