Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Sluttrapport til oppdragsgjevar Felleskjøpet Fôrutvikling
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.
Sammendrag
Dyrking av korn både i allsidig og husdyrlaus økologisk drift vil gi mindre N-avrenning per arealeining enn i konvensjonelle dyrkingssystem med korn og potet. Det synest elles ganske klart at miljøeffektane i økologisk korndyrking er knytt til driftsmåten. I eit allsidig økologisk vekstskifte, der korn vert dyrka saman med eng til slått, har ein små tap av nitrogen både til vatn og luft. I eit husdyrlaust økologisk vekstskifte dominert av korn, erter og grøngjødslingsvekstar er sjansen for tap av næringsstoff både til vatn og luft klart større enn i det allsidige økologiske vekstskifte. Ei følgje av husdyrlause korndyrkingssystem er òg at produksjonen i høve til nitrogenavrenninga er liten og at nitrogentapa per produsert eining vert stor. Alt i alt er det større utryggleik rundt miljøeffektane i husdyrlaus økologisk korndyrking enn i den allsidige dyrkingsmåten. Mykje kan sikkert vinnast gjennom ny kunnskap om økologisk korndyrking med basis i grøngjødsling, men den tryggaste og mest bærekraftige driftsmåten for økologisk korn vil vera i kombinasjon med engdyrking og husdyrhald. Dette talar til fordel for mest mogleg lokal produksjon.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Jordbruket i Trøndelag og i Jämtland har ulike politiske rammevilkår, medan dyrkingsvilkåra til dels er like. I dag er det relativt lite jordbruksfagleg samarbeid over grensa. Det er utan tvil mykje å hente på å styrke kontakten. Eitt eksempel på konkret samarbeid er eit INTERREG prosjekt som er kalla Økologisk korndyrking i Nordens Grønne belte. Prosjektet vert gjennomført av Planteforsk Kvithamar og Länsstyrelsen i Jämtland.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Økologiske dyrkingssystem for høgare og meir stabile kornavlingar" er eit 5-årleg strategisk instituttprogram frå Noregs forskingsråd. Programmet er leia av Planteforsk i samarbeid med NLH, NORSØK og Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltek forskarar frå Danmark, Finland og Nederland. Kunnskap om moglegheiter for betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking utan å redusere på krava til langsiktig bærekraft, i område med begrensa tilgang på organiske gjødselemne, er svært viktig for den framtidige strukturen i økologisk landbruk her i landet. I dette programmet søker ein å løyse denne utfordringa gjennom ei omfattande agroøkologisk analyse i kombinasjon med faktorielle studiar av dei viktigaste flaskehalsane i økologisk korndyrking: dårleg jordstruktur, manglande nitrogenforsyning og fleirårige ugras.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Planteforsk, NORSØK, Institutt for plantefag, NLH og Høgskolen i Hedmark har fått midlar frå Noregs forskingsråd til eit nytt forskingsprogram. Målet er å skaffe ny kunnskap om dyrkingspraksis for korn i økologisk landbruk som gir gode og stabile avlingar og har positiv verknad på jord og miljø.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Lars Nesheim Liv OstremSammendrag
I dette innlegget er det vist foreløpige resultat av rettleiingsprøving av sortar av raisvingel og strandsvingel. Det ligg føre resultat frå 18 felt i første engår og åtte felt i andre engår. Utprøvinga vert gjennomført i samarbeid med fleire forsøksringar. Trass i svært vanskelige overvintringstilhøve den første vinteren, var dekkinga om våren svært god for tre av dei prøvde sortane. Vinteren etter var tilhøva meir normale, og overvintringa var tilfredsstillande for alle sortane. Resultata så langt verkar lovande. Planteforsk deltek i eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Slike sortar er foredla i Wales. Vår rolle i prosjektet er gransking av agronomiske eigenskapar til "sukkergrasa", med vekt på samanhengar mellom klima, dyrkingsteknikk og variasjon i sukkerinnhald. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat varierte mykje mellom år, stader og slåttar. Som venta var innhaldet stort sett lågare hjå engsvingel enn hjå raigras og raisvingel. Skilnadene i karbohydratinnhald mellom sortane med forventa høgt og lågt nivå var ikkje store, og tilsvarande resultat er funne i dei andre landa som er med i EU-prosjektet.
Forfattere
Gunnlaug Røthe Tor LunnanSammendrag
Raudkløver og kvitkløver er sentrale vekstar for å få til ein vellukka grovforproduksjon i nord. Det er gjennomført forsøk med desse vekstane i prosjekta "Kunnskapsoppbygging innen økologisk landbruk i Troms og Finnmark" i regi av forsøksringane i nemde fylke og "Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk engdyrking i ulike landsdelar" i regi av Planteforsk. Jamtover har kløver fiksert 3-4 kg N/daa, men mengden kan vera vesentleg høgare i varme somrar i eng med mykje kløver. Energiverdien i raudkløvereng går mykje ned frå begynnande skyting til full skyting av timotei. Eng med kvitkløver viser høgt energiinnhald og lågt innhald av fiber, noko osm kan gje auka fôropptak og auka produksjon.