Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Tobias A. Fuchs Elin Blütecher Trond Olav Pettersen Ove Hetland Trygve S. AamlidSammendrag
Erfaring har vist det er krevende å etablere blomsterengarter fra frø både i eksisterende grasmark og ved såing på bar jord. Dette er utfordringer som må løses for en mer målrettet restaurering eller rehabilitering av natur. Tidligere prosjekter har pekt på egenskaper hos planteartene, kvaliteten på frøet, og metoder for etablering som viktige faktorer. I dette prosjektet undersøkte vi 1) om frøplanteegenskaper kan forklare ulike blomsterengarter sine evner til å etablere seg i felt og 2) om bruk av eBeetle frøhøstemaskin til sams høsting av lokalt frø i donorenger kan være et alternativ til frøblandinger basert på håndhøsta og oppformerte frø av enkeltarter. Vi dokumenterte stor variasjon i frøplanteegenskaper for i alt 41 blomsterengarter. Selv om disse egenskapene gav en god prediksjon av plantevekst, men klarte ikke å predikere responser på konkurranse i like stor grad. Vi fant likevel at egenskaper for effektiv ressursinnhenting forklarer etablering for noen av artene. Det er altså noen mekanismer eller faktorer i selve konkurransesituasjonen som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Feltetablering av frø samlet med eBeetle ble sammenlignet med håndhøstet frø fra de samme donorengene ved såing i bar jord i tre mottakerenger i Grimstad, Kongsberg og Asker. For utvalgte semi-naturlige arter som ofte er av høy prioritet i restaurering, ga frøblandinger basert på håndhøsta frø vesentlig bedre tilslag enn frø høsta med eBeetle. Frøhøstemaskinen klarte ikke høste en tilstrekkelig mengde av disse utvalgte artene og frøene ble tynnet ut med store mengder frø av vanlige arter og uønska arter som rotugras og grove, kraftigvoksende grasarter. Det var betydelige forskjeller i resultater mellom mottakerengene og arter. eBeetle egner seg for høsting av vanlige arter i enger uten rotugras eller andre problemarter, men må suppleres eller erstattes av tradisjonelt oppformerte naturfrøblandinger for etablering av et større mangfold arter fra semi-naturlige enger.
2023
Forfattere
Line Johansen Elena Albertsen Annette Bär Hans Martin Hanslin Ivar Herfindal Bert van der Veen Marie Vestergaard Henriksen Heidi Vinge Sølvi Wehn Erik SolbuSammendrag
Det er en global nedgang av ville pollinatorer, og hovedårsaken til dette er at leveområdene deres er under press og går tapt på grunn av urbanisering og andre arealendringer. I BE(E) DIVERSE prosjektet har vi derfor studert hvordan artsmangfoldet og samspillet mellom planter og ville pollinatorer påvirkes av urbanisering og hvordan dette ivaretas i beslutningsprosesser på lokalt nivå og gjennom konkrete forvaltningstiltak. Vi har hatt ett spesielt fokus på artsrike semi-naturlige enger og veikanter. Oppsummert så viser resultatene fra BE(E) DIVERSE at det viktigste tiltak for å ivareta pollinatorer og deres blomsterressurser er å sikre gjenværende leveområder med høy kvalitet, som semi-naturlige enger, i både urbane og rurale områder. Både semi-naturlig eng og alternative leveområder som veikanter, må skjøttes riktig og inngå i en helhetlig landsapsforvaltning i kommunens arealplanlegging.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å se på hvordan data som samles inn i Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO) kan brukes i Naturindeks. Dette har vi gjort ved først å se hvordan artsforekomster kan brukes direkte som indikatorer for endringer i biologisk mangfold, og om variabler om bruksregime er egnet for å vurdere utviklingen av det biologiske mangfoldet knyttet til åpent lavland. Til slutt har vi laget fremgangsmåter for de forskjellige datatypene i ASO for å bruke disse som indikatorer.
Forfattere
Liv Guri Velle Line Johansen Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Pål Thorvaldsen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Liv Byrkjeland Sigrun AuneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Johansen Liv Guri Velle Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Pål Thorvaldsen Dag-Inge Øien Liv Byrkjeland Sigrun AuneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi vet at bier er en viktig men truet gruppe av pollinatorer. La oss bli litt bedre kjent med dem.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Muddvær er revidert, med hovedfokus på Heimlandet, der tiltak er iverksatt. Innmarka på Heimlandet har vært preget av gjengroing, våndangrep og erosjon over lang tid. Tiltak fra skjøtselsplanen fra 2016 for å håndtere vånd, erosjon, gjengroing og revegetering har vært utført. Dette har hatt en positiv effekt, men det er fortsatt et stort behov for videreføring av tiltakene. Det har blitt satt ut 4 geiter på Heimlandet i 2023. Beitedyr på øya er trolig positivt for å adressere alle utfordringene på Heimlandet, men det er behov for å tilpasse beiteregimet etter utfordringene. Det anbefales å beite med flere dyr, fra tidligere på året, i et område som avgrenses til der det er størst utfordringer med mjødurt, gjengroing og vånd. Det ble avgrenset et område med kystlynghei i den sørlige delen av Heimlandet som er i tilfredsstillende stand. Skjøtsel av lokaliteten vil være positivt, og området kan brukes til beiteområde seinhøstes/vinter/tidlig vår. På utmarksøyene er feltet med sitkagran fjernet. Oppfølging med fjerning av frøplanter og busker er svært viktig. Det er ikke satt i gang annen skjøtsel i kystlyngheia. Derfor er ikke de øvrige øyene befart i detalj, og rådene for utmarksøyene derfor de samme som i tidligere plan.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Tjøtta, Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalterenn i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og forpakter. Det er kartlagt og avgrenset to naturbeitemarkslokaliteter i forbindelse med denne planen. Knausholmen naturbeitemark er registrert fra tidligere og har i dette prosjektet blitt oppdatert med ny avgrensning og ny beskrivelse og har fremdeles svært høy verdi (verdi A). Laberhaugen naturbeitemark ligger i den sørlige delen av Tjøtta og har blitt nyregistrert i år og har fått verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.