Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Habtamu AlemSammendrag
In the face of unprecedented challenges posed by the global COVID-19 pandemic, Resilience and Realities - Exploring Pandemic Effects, Governance Challenges, and Economic Insights offers a comprehensive exploration of the intricate interplay between public policies and uncertain times. This enlightening volume presents a thought-provoking collection of chapters that dissect the illusions, opportunities, and complexities surrounding public policies during crises. Spanning two captivating sections, this book embarks on a journey through the labyrinth of pandemic-related public policies, offering fresh insights into the ever-evolving landscape of economic responses and the resilient spirit of entrepreneurship. In the first section, “Illusions of Public Policies Amidst a Pandemic”, readers are invited to dissect the enigma of navigating uncertainties in crisis management. Delve into the gendered impact of the pandemic on academic women, explore the untapped opportunities within the pandemic’s wake, and scrutinize the efficacy of governmental economic strategies. The second section, “Public Policies towards Investment, Technology, and Efficiency”, provides an insightful investigation into the impact of investment in human capital on economic growth. Review the intricacies of financial management within the public sector and gain an understanding of the multifaceted dimensions of technology, investment, and efficiency in public policies. With each chapter, esteemed authors contribute their expertise to illuminate the complexities of these critical topics. Resilience and Realities - Exploring Pandemic Effects, Governance Challenges, and Economic Insights is a vital resource for policymakers, economists, academics, and curious minds seeking a deeper understanding of the intricate nexus between public policies and uncertain times. Explore the wealth of knowledge and insights within these pages and embark on a journey toward a more informed and resilient future. Discover illuminating perspectives, engage in thought-provoking analyses, and embrace the ever-changing landscape of public economics. This book stands as a beacon of knowledge and enlightenment in an era of unprecedented challenges.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr