Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Linn Borgen NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linn Borgen NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linn Borgen NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Bagadeaddji lea čállojuvvon boazoorohagaide veahkkin sin bargui sihkkarastit boazoealáhusa beroštumiid areálaplánain. Divvojuvvojit garra gáibádusat dasa mo boazoealáhus galgá vuhtiiváldojuvvot almmolaš plánemis. Plána- ja huksenláhka regulere suohkanlaš ja regionála š areálaplánema. Plána- ja huksenláhka válddaha sihke areálaplánaid sisdoalu ja gáibádusaid plánaproseassaide. Plána mieldeváikkuheapmái, gulaskuddamii ja konsultašuvdnii galgá sihkkarastit boazodoalu oassálastima plánaproseassain. Dasa lassin lea stáhtahálddašeaddjis boazodoalloeiseváldin ja Sámedikkis guovddáš rollat. Plánaeiseválddiin lea ovddasvástádus organiseret plánaproseassaid dohkálaš vuogi mielde. Lea hirbmat deaŧalaš boazoealáhussii aktiivvalaččat oassálastit plánaproseassaide. Plánaeiseválddit leat sorjavaččat dárkilis dieđuin ealáhusa eanangeavaheami birra jus galget sáhttit dan vuhtiiváldit plánain. Deaŧaleamos diehtogáldut lea orohatplánat, boazodoalu eanangeavahankárttat ja árbevirolaš máhtolašvuohta. Eanangeavaheami almmolaš reguleren dáhpáhuvvá maiddái eará láhkaortnega bokte go plána- ja huksenlága. Deaŧalaččamusat leat energiijabuvttadeami ja minerálaroggama doaibmalobit. Suodjalanplánat ja láhčin ieš guđet lágan johtalemiide sáhttet maid váikkuhit boazodollui. Dákkár plánat čuvvot buorre muddui plána- ja huksenlága gáibádusa boazodoalu vuhtiiváldima ja boazodoalu sorrama birra. Areálaplánaid ja eará stuorát areáladoaimmaid oktavuođas galget váikkuhusat mat čuhcet boazodollui čielggaduvvot. Gáibiduvvo aktiivvalaš mieldeváikkuheapmi boazodoalu bealis ja ahte čielggadeaddjis lea beassanvejolašvuohta boazodoallofágalaš máhtolašvuhtii.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Utmarksbeitet representerer en svært viktig fôrressurs for landbruket i Nord-Norge. Vegetasjon med høy beitekvalitet gir god tilvekst på dyra og dermed bedre økonomi for bonden. Her kan du lese om hvordan bonden selv kan vurdere beitekvaliteten på utmarksbeitet.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margrethe Therkildsen Mogens Vestergaard Morten Kargo Liisa Keto Per Ertbjerg Gudjon Thorkelsson Maria Gudjónsdóttir Maria Kjetså Mervi Honkatukia Bjørg Egelandsdal Nina Svartedal Morten Røe Freddy W. Fikse Anders H. Karlsson Anna HessleSammendrag
Native livestock breeds are part of the history of the Nordic people and comprise a resource for future food production. In this study, net gain and carcass characteristics of two Danish, three Finnish, one Icelandic, six Norwegian and five Swedish native cattle breeds were retrieved and compared to commercial breeds: two beef breeds and two dairy breeds. Breed data were collected from national databases and sorted into six animal categories: young bull, bull, steer, heifer, young cow and cow, for which means and standard deviations were calculated within each country. The native breeds ranged from small-sized milking type breeds with low net gain, carcass weights and EUROP classification to larger multipurpose breeds with high net gains, carcass weights and EUROP classification. All Finnish and most of the Norwegian and Swedish native breeds had lower net gain and carcass weight than the dairy breeds in the same category and country, but with similar carcass conformation and fatness scores. The two Danish native breeds had higher net gain, carcass weight and conformation class than the reference dairy breed, but lower than the reference beef breeds. The net gain and carcass traits of the Icelandic native breed were similar to the smallest-sized native breeds from the other countries. The carcass traits of the native breeds indicate that they have comparative advantages in an extensive production system based on forage and marginal grasslands. They may also succeed better in the value-added markets than in mainstream beef production.