Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vipe (Vanellus vanellus) har de siste tiårene hatt en sterk nedgang i bestanden. Statsforvalteren i Rogaland innførte tiltaket ‘vipestriper’ i Time kommune i 2019 og for hele fylket i 2020, som del av RMP. Målsetningen for dette prosjektet har vært å evaluere bruk og effekt av vipestriper, og finne ut hvorvidt stripene oppleves som et vellykket tiltak for å ta vare på vipa i jordbrukslandskapet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse og arrangert et folkemøte med gårdbrukere som har etablert vipestriper eller som har vist interesse for disse. Resultatene er basert på svarene til de 40 deltakerne som gjennomførte spørreundersøkelsen, samt samtaler under folkemøtet og tilbakemeldinger via e-post. Vi konkluderer med at vipestriper generelt har en positiv effekt, som varierer noe avhengig av omkringliggende arealer. Vi anbefaler at tiltaket videreføres med følgende hensyn: Vipestriper bør anlegges særlig der fuglene hekker jevnlig, og i nærheten av våte arealer. Vipestriper bør ikke anlegges nærmere enn 50 m fra høye busker og heller ikke på høstsådd areal. Turgåere bør kanaliseres vekk fra vipestriper og andre områder med mye vipe i hekkesesongen.
Sammendrag
I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag