Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Foredrag for elever i videregående skole. Foredraget omhandlet kvaliteter og utfordringer i kulturlandskapet, og la grunnlaget for praktiske aktiviteter i felt etterpå.
Sammendrag
Foredraget omhandlet et kantslåttforsøk som gjennomføres i næringsrik veikant i Bjugn. Resultatene etter fire sesonger med tiltak ble oppsummert. Næringsrike veikanter dominert av hundekjeks og andre næringskrevende planter ser ut til å kreve langvarige og intensive tiltak. Etter fire år med slått to ganger per sesong er ikke bestandene av næringskrevende planter redusert. Slåtteforsøket videreføres også i 2008.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Som ledd i eit større Bioforsk-prosjekt vart det våren 2007 tatt ut husdyrgjødselprøver frå gardsbruk med mjølkeku. Valdres forsøksring valte ut 10 bruk i Valdres utifrå tanken om å få med ulike driftsformer. Prøvene vart tatt ut under spreiinga om våren når gjødsla skulle vere godt omrørt. For å få med eventuelle horisontale skilnader i gjødsellageret vart prøva tatt med eit 3 m langt prøverør. Tidlegare er det tatt ut få prøver i Valdres, og i gjødselplanlegginga blir det derfor nytta normtal for å bestemme verdien av husdyrgjødsla. Analysene av dei 10 prøvene tyder på at innhaldet av nitrogen, fosfor og kalium er lågare enn normen.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Foredraget omhandlet partnerskapsavtalen Bioforsk Midt-Norge og LabNett AS har inngått med Nord-Trøndelag fylkeskommune om å gi elever i videregående skole kjennskap til hvordan kjemi og biologi-fagene brukes i nærinsglivet. Målsetningene med partnerskapsavtalen og gjennomføringen i 2006 ble gjennomgått, og erfaringene diskutert.
Sammendrag
Mange av våre kulturmarksplanter er nå i tilbakegang, fordi leveområdene deres forandres og ødelegges når landskapet gror igjen, bygges ned eller dyrkes opp. Av våre ca 650-700 engplanter, regner vi med at omtrent halvparten av dem er helt avhengige av "eng" for å overleve. Engene i det norske landskapet er stort sett skapt av slått og beite og må brukes på tradisjonell måte hvis de skal opprettholdes. Som eksempel på en planteart som i dag er truet og avhengig av skjøtsel, kan vi nevne orkidéen svartkurle. Den mest optimale skjøtselen for denne arten er tradisjonell slått sent på sommeren. Men det er ikke bare planter som er avhengig av de gamle kulturmarkene. Den nye norske "rødlisten" (over truete arter) fra 2006 viser at ca. 35% av våre trua plante- og dyrearter faktisk er knyttet til kulturlandskapet. Dette understreker hvor viktig de gamle kulturmarkene er for det biologiske mangfoldet! Og det forteller oss også at den nasjonale målsetningen om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 blir vanskelig uten et aktivt landbruk og beitende husdyr!
Sammendrag
Hundekjeks er en art som i stadig økende grad sprer seg i kulturlandskapet. I flere vesteuropeiske land har den blitt et problematisk ugras, og det er vanskelig å finne enkle metoder for å bekjempe den. Hundekjeks har svært effektive måter å overleve og spre seg på, og forynger seg både ved frøsetting og vegetativ spredning. Produksjonen av frø og sideskudd kan påvirkes av de skjøtselstiltakene som settes inn. Trolig er slått mellom blomstring og frøsetting mest optimalt som tiltak for å bekjempe hundekjeks. Graset bør samtidig fjernes og gjødselstilførselen må reduseres.
Sammendrag
Med den nye læreplanen "Kunnskapsløftet" stilles det nå sterkere krav til at elevene skal tilegne seg realfagskompetanse gjennom egne forsøk, eksperimenter og observasjoner. Ved å sette fokus på de mangfoldige kvalitetene og mulighetene som finnes i kulturlandskapet har Bioforsk Midt-Norge (tidligere Planteforsk) og Høgskolen i Nesna utviklet ulike metoder, undervisningsmateriell og kurs der kulturlandskapet tas aktivt ibruk som læringsarena. Flere skoler både i Trøndelag og Nordland er nå i gang med slike lokale kulturlandskapsprosjekter. Kvislabakken skole i Stjørdal har jobbet med prosjektet i tre år og har høstet erfaringer med hvordan kulturlandskapet egner seg for å bli bedre kjent med vitenskapelige arbeidsmetoder. Aktiviteter, erfaringer og videreføringen av Kvislabakken skole sitt prosjekt i kulturlandskapet presenteres i artikkelen.
Sammendrag
Geoturisme er en turistform som bygger på stedets opprinnelige identitet og på identiteten som grunnlag for den lokale verdiskapingen. Det er stedets unike kvaliteter som er utgangspunkt for denne form for turisme uansett om det gjelder landskap, flora, fauna, historie, tradisjonell arkitektur, lokal kultur eller mat. I geoturismen skal maten som turistene får servert være mer enn nødvendig føde, og dette utfordrer oss som vertskap på mange måter. Å koble et steds historie, kulturlandskap og muligheter for opplevelser til den lokale maten, vil kunne gi disse reiseproduktene en merverdi som turistene verdsetter og er villige til å betale for. Satsingen på geoturisme er viktig for å orientere seg mot et voksende segment i turistmarkedet. Integreres denne profilen i bygdeutvikling generelt vil det gi en viktig mulighet for bygdesamfunn å ivareta sin identitet og sine verdier, samtidig som det skapes arbeidsplasser og et økonomisk fundament for lokalbefolkningen.
Sammendrag
Norge har mye å tilby innenfor geoturisme. En ny og raskt voksende form for turisme, der målet er å ta vare på, forsterke og framheve et steds lokale egenart. Utfordringene er å få til en omforent forståelse av de kravene denne reiselivsformen er basert på, og få samordnet de mange ulike tiltakene myndighetene, reiselivsbransjen og annet reiseliv setter igang.
Sammendrag
Mobiliseringsprosjekter og felles løft for kulturlandskapet kan ha positiv effekt både på kunnskapen, interessen og utviklingen av nye lokale produkter og tjenester.