Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.
Sammendrag
Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. De som fortsetter med økologisk drift nevner uforutsigbare politiske rammevilkår som viktig utfordring. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for begge gruppene.
Sammendrag
Konferansen Arktisk Landbruk 2009 ble arrangert 16. – 17. april i Tromsø, som den femte i rekken av konferanser for landbruket i nord og Barentsregionen. Nytt av året er samarbeidet med Nordnorsk landbruksrådgiving, Troms Landbruksfaglige senter, Fylkesmannen i Troms og Nordnorsk Landbruksråd, samt et program med større fokus enn tidligere på aktive næringsutøvere. Denne utgaven av Bioforsk Fokus inneholder et sammendrag av 17 av konferansens foredrag. Innhold i denne publikasjonen følger oppsett av seksjonene i konferanseprogrammet, som var: Mulighetens marked, Næring i utvikling, Jord og planter, Fôr og fôring, Sau, Geit og Grønnsaker. For foredrag i seksjonen Gjødsling henviser vi til ovennevnte link på våre nettsider. Landbruk i Nordområdene står ovenfor utfordringer både med sikte på klima- og samfunnsutvikling. Det å få samlet så mange aktører fra Nord-Norge, Norge, og våre naboland Finland og Russland, bidrar til erfaringsutveksling, formidling av kompetanse og nettverksbygging på tvers av sektorer og landegrenser og legger dermed grunnlag for felles problemløsing av utfordringer vi alle står ovenfor.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Egen produksjon av flis av lokalt virke til strø er et aktuelt alternativ til innkjøpt strø. Positive erfaringer etter utprøving i Troms.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Organisering og satsing er nødvendig for å nå fram på Tromsømarkedet
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Flis fra lokalt trevirke kan brukes som strø, tallemateriale eller til plastring av uteareal
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Grov flis er testet både som strø, tallemateriale og som plastringsmateriale på uteareal. Erfaringene så langt, er at lokalprodusert flis kan fungere godt på alle tre bruksområder. Mest oppløftende er erfaringene med bruk av stor flis på uteareal for husdyr. Det er fortsatt behov for utprøving før det kan gis klare råd. Uavklarte spørsmål er blant annet økonomi og hvordan man skal unngå tap av næring fra gjødsla.
Sammendrag
Helgeland er i foreliggende rapport definert som kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Hemnes og Rana. Det er 38 utredningsområder som skal vurderes for vern, hvilket tilsvarer 119 090 ha eller 7 % av Helgelands totale areal. De 38 utredningsområder utgjør et brutto produktivt skogareal på 8 916 ha, hvorav omkring 46 % (4 130 ha) er fradrag. Det er fradrag for nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr, som utgjør forskjellen mellom brutto og netto produktivt skogareal. De 8 916 ha produktiv skog som berøres av utredningsområdene utgjør 4 % av den produktive skogen på Helgeland, og 1 % av den produktive skogen i Nordland. Det totale brutto virkesvolumet på statens grunn på Helgeland er 2 978 094 m3, hvorav 17 % er berørt av de 38 utredningsområdene. Dette tilsvarer et berørt volum som utgjør omkring 3,5 % av Helgelands totale volum, og 1,5 % av Nordlands totale volum. Innenfor de 38 utredningsområdene er 46 % av det produktive skogareal dekket av nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr. Dette illustrerer at utredningsområdene har en stor naturverdi (andel viktige habitater) i forhold til det generelle landskapet på Helgeland og i hele Nordland. 19 av områdene er vurdert å ha regionalt unike naturkvaliteter, mens 16 områder tillegges nasjonalt unike kvaliteter. Et meget stort innhold av signal- og rødlistearter er knyttet til 9 av utredningsområdene, men rødlistearter er funnet i (minst) 29 av områdene. Kunnskaper om de observerte rødlisteartenes populasjonsstørrelse og utvikling i de ulike utredningsområdene er svært begrenset, og forekomst av moser, insekter og fugl er generelt lite undersøkt i de fleste av utredningsområdene. Dette innebærer at det ikke er mulig å foreta en kvantifisering av effekter på rødlisteartene ved å ikke verne. […]
Sammendrag
Siden begrepet økologisk landbruk ble lovbeskyttet gjennom EØS-avtalen i 1994 har antall økologiske gårder i Norge økt fra 561 til 2838 (november 2009). Et problem med begreper er at de ikke alltid gjenspeiler forestillingene våre. Si ordet «økologisk gård», og vi ser for oss frodige kløverenger, frittgående hønseflokker, kuer som vasser i hvit snø i januar og gulrøtter som vokser i kompostgjødslet, feit jord der meitemarken yngler og solsikkene blomstrer i grøftekanten. Det er imidlertid ingen krav om at hele gården skal legges om, så i praksis har en god del av disse gårdene en ganske begrenset økologisk produksjon. Hvert år siden 2002 har 150-200 bønder meldt seg ut av Debio, og dermed bidratt til inntrykket av at økologisk landbruk ikke er liv laga - i hvert fall ikke for bønder. Noen av gårdene som meldte seg ut, kom imidlertid aldri så langt som til å legge om noe som helst. Andre testet kanskje ut økodrift på litt av jorda, og fant ut at omlegging ikke var noe for dem. Andre igjen er ærlige på at de la om for å få kloa i ekstra tilskudd. Over tid kan en slik strategi koste mer enn den smaker. «Øko»-bonden vender tilbake til konvensjonell drift en erfaring rikere, men har bidratt til å gi økologien et dårlig rykte. Tilskuddsryttere er ikke noe man ønsker å bli identifisert med, og for eksempel ensidig økologisk korndyrking i Trøndelag har fått et dårlig ord på seg i denne sammenhengen. Selv med liten innsats og elendige avlinger kan økonomien bli bedre ved økologisk drift, på grunn av det ekstra arealtilskuddet. At noen slutter med økodrift er altså ikke nødvendigvis negativt for økologisk landbruk.
Sammendrag
Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.