Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Erling Fjelldal Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cornelya Klutsch Junbin Zhao Mikhail Mastepanov Hanna Marika Silvennoinen Juho Vuolteenaho Erling Fjelldal David Kniha Runar Kjær Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm David Kniha Hans Geir Eiken Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløistad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Simo Maduna Cornelya Klutsch Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen av E18 Vestkorridoren 2023. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, i Bærumsbassenget med den marine resipienten i Holtekilen, salamanderdammen Tjernsmyr, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann og tunneldrivevann. I tillegg ble det gjennomført biologiske undersøkelser i Øverlandselva og Nadderudbekken for å supplere forarbeidet ved Gjønnes. I Holtekilen har Norconsult utført undersøkelser av ålegrasenger, sediment og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen av vannkvalitet i Tjernsmyr viste høye konsentrasjoner av næringsstoffer, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig». Overvåkingen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Dårlig» for total nitrogen. Basert på sammenlagt data over tre år er tilstanden i Holtekilen klassifiseres som «Moderat» basert på total nitrogen for sommerperioden. Vinterperioden får samme klassifisering, basert på total nitrogen, fosfat og total fosfor. Resultatene fra den marine undersøkelsen utført av Norconsult viser ingen tegn til forverring av tilstanden ved de undersøkte stasjonene sammenlignet med tidligere undersøkelser knyttet til veiutbyggingen. Stikkprøver av renset tunneldrivevann fra renseanlegget ved Ramstadsletta påviste forhøyet konsentrasjon av sulfat, men ingen av grenseverdiene gitt av Bærum kommune for påslipp til spillvannsnettet ble overskredet. Undersøkelsene av biologisk tilstand i bekkene indikerer ikke større endring siden forundersøkelsene i 2018.
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen David Kniha Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
kommune (Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet i Karasjok var likt som de fire siste årene. Gjennom de 16 rutene ble det samlet inn 109 hårprøver (i tillegg til 14 ekstra hårprøver som ble samlet inn utenfor disse rutene), og 88 av disse prøvene (81 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 10 ulike bjørner (2 hannbjørner og 8 hunnbjørner), og av disse var 2 bjørner (1 hannbjørn og 1 hunnbjørn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 11 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for de 2 nye bjørnene. Resultatene for årets hårfelleprosjekt viser at det ble påvist færre bjørner (10 ind./0,25 bjørn/10km2) enn i samme område og tidsrom i 2022 (12 ind.), men flere enn i 2019, 2020 og 2021 (hhv. 9, 8 og 6 ind.). Det ble påvist færre bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet (hhv. 6 og 10 bjørner). Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Forfattere
David Kniha Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Sari Magga Rolf Randa Lisbet H. Baklid Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Since 2005, the population of the trans-border brown bear (Ursus arctos) in Trilateral Park Pasvik-Inari (Norway-Finland-Russia) has been monitored by using genetic analyses of hair and faeces collected randomly in the field. A more systematic method using hair traps every fourth year was initiated in 2007 to collect brown bear hairs for genetic analysis. The method consisted of 56 hair traps in Norway, Finland and Russia in a 5 x 5 km2 grid cell system (ca 1400 km2). The project was repeated in 2011, 2015, 2019 and now in 2023. This season’s sampling was carried out in Pasvik (Norway) - Inari (Finland) area (43 squares, 1075 km2), using the same methodology as in the previous studies. A total of 97 samples were collected, where 45 samples came from Finland and 52 samples from Norway. In the bear specific analysis, 71 (73 %) of the 97 hair samples were positive. A complete DNA profile could be determined for 63 of the positive samples. In total, 22 different bear individuals were detected (10 females and 12 males). Of these 22 bears, 12 bears were detected in previous years, while 10 were previously unknown bears. In total, 13 bears were detected in Finland and 11 bears in Norway. This year’s sampling has the 2nd highest success rate in number of individuals detected per grid square, with 0,51 individual per grid square compared to 0,81 individuals in 2019 (highest success rate), 0,49 in 2015, 0,35 in 2011 and 0,42 in 2009. Our results showed that even with a smaller study area, the hair trap project every 4th year provides valuable information on the brown bear individuals in addition to a random sampling in the field (The National Monitoring Program for brown bears in Norway).
Sammendrag
Since the 1950s, the use of plastics in agriculture has helped solving many challenges related to food production, while its persistence and mismanagement has led to the plastic pollution we face today. Soils are no exception and concentrations of polyethylene mulch debris up to 380 kg/ha have been reported in Chinese agricultural soils. A variety of biodegradable plastic products have thus been developed and marketed, with the aim to solve plastic pollution through complete degradation after use. But the environmental conditions for rapid and complete degradation are not always fulfilled, and the risk that biodegradable plastics could also contribute to plastic pollution must be evaluated. In this presentation, we want to share the knowledge gained through research projects on biodegradable plastics in agricultural soil, where we both studied the degradation of biodegradable mulch under Nordic soil conditions, and the fate of other biodegradable plastics in soil amendments such as compost and biogas digestate. A two-year field experiment with biodegradable mulch (PBAT-starch and PBAT-PLA) buried in soil in mesh bags showed that also under colder climatic conditions does degradation occur, involving fragmentation already after 2 months, but that complete degradation may take 3 to 9 years, depending on soil temperature and soil organic matter content (both correlate positively with degradation rate). Accumulation is therefore likely to happen when biodegradable mulch is repeatedly used every year. A full-scale experiment with compostable plastic cups (PLA) at an industrial composting plant, where we followed their fate and conducted metagenomic analysis over 13 weeks, demonstrated the major role played by fungi for a successful degradation of PLA. However, the successful management of biodegradable plastic products largely depends on existing waste management infrastructure. Most biodegradable plastic bags, labelled as compostable and used for food waste collection do not end up in industrial composting plants in Norway, but in biogas production plants. Here, we showed that these plastic bags (Mater-Bi®) are only marginally degraded (maximum 21-33 % mass loss) during biogas production, and likely to end up in biogas digestate and then in agricultural soils, unless digestate is treated to remove plastic residues.