Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Authors
Jenny Merkesvik Lars Jordhøy Lindstad Özgün Candan Onarman Umu Ronja Marlonsdotter Sandholm Sabina Leanti La Rosa Torgeir R. Hvidsten Phillip Pope Bjørge WesterengAbstract
The gastrointestinal microbiota plays a pivotal role in shaping host physiology and health. By selectively promoting bacteria associated with improved host health, microbiota-directed fibers offer a strategy to enhance the beneficial functions of the microbiota. In this work, we developed a pH-controlled in vitro fermentation system (InVitSim) as a model to evaluate the effects of such a fiber—acetylated galactoglucomannan from Norway spruce—on the composition and functionality of porcine cecal microbial communities. We validated the experimental outcomes by comparing the response of the in vitro model to a previous in vivo feeding trial utilizing the same β-mannan fibers. Long-read sequencing with Oxford Nanopore, metatranscriptomics, and short-chain fatty acid measurements were undertaken to survey microbial community dynamics and functionality. Microbial communities in pigs and InVitSim responded similarly to β-mannan supplementation, with taxa like Prevotella , Catenibacterium, and Faecalibacterium increasing in abundance. Intriguingly, some taxa were observed to be more affected by β-mannan supplementation in InVitSim than in vivo . These taxa included several bacterial species that were not previously known to utilize β-mannan, yet exhibited upregulated genes encoding carbohydrate-active enzymes involved in the degradation of this substrate. IMPORTANCE In this study, we establish a fermenter system able to preserve more than 70% of over 300 distinct microbial taxa identified in the porcine cecal gut. The in vitro model and the functional omic data generated from it enabled us to identify relevant microbial populations that responded to the presence of AcGGM by upregulating β-mannan-specific polysaccharide utilization loci. Our results highlight the value of in vitro approaches as a complementary tool to in vivo trials for learning about the gastrointestinal microbiome's response to dietary interventions on the host level.
Authors
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan A. Stenberg Selamawit Tekle Iben M. Thomsen Sandra A. I. Wright May SæthreAbstract
EPPO-listed plant pests were assessed and ranked according to the overall risk they pose to Norwegian plant health. Based on probability of entry, probability of establishment (including spread), and potential impact on plant health, pests were classified into five risk classes: very high, high, moderate, low, and very low risk. In this first progress report VKM has assessed 61 pests: 24 fungi, 12, nematodes, 11 insects, eight viruses, and six bacteria. None of these were assessed to pose very high risk, while one pest (Fusarium euwallaceae) was assessed to pose high risk. Six pests were assessed to pose moderate risk: Dendroctonus ponderosae, Tuta absoluta, Phymatotrichopsis omnivora, Verticillium dahliae hop strains, Xanthomonas euvesicatoria pv. euvesicatoria, and Xanthomonas euvesicatoria pv. perforans. The remaining pests were assessed to pose low risk (16 pests) or very low risk (38 pests) to Norwegian plant health.
Authors
Alisa Postma Leandri Klynsmith Tuan A. Duong Jeremy Dean Allison Werner Smidt Robert M. Waterhouse Peter Lesny Jan Philip Øyen Malte Petersen Sebastian Martin Shanlin Liu Xin Zhou Tanja Ziesmann Alexander Donath Christoph Mayer Bernhard Misof Oliver Niehuis Ralph S. Peters Lars Podsiadlowski Martin P.A. Coetzee Fourie Joubert Bernard SlippersAbstract
The Sirex woodwasp (Sirex noctilio; Hymenoptera: Siricidae) is among the most destructive invasive pests affecting Pinus plantations worldwide. Chemosensory systems offer promising targets for pest control strategies. The identification and characterization of chemosensation genes in non-model, economically significant insects such as S. noctilio, is an important first step towards the development of such control methods. Here we sequenced and assembled a draft genome of S. noctilio and performed RNA-sequencing of 15 olfactory and non-olfactory tissues to study the expression patterns of chemosensation-related genes. Specific genes, such as SnocOR16 and SnocSNMP1, displayed tissue- and sex-specific expression patterns, making them particularly intriguing for their potential roles in chemosensation and oviposition. As woodwasps and their related lineages form a sister group to the majority of other Hymenoptera, including Apocrita, insights into their gene repertoires are crucial for tracing the evolutionary history of chemosensory multigene families of this ecologically and economically significant insect order. This study enhances our understanding of the molecular mechanisms underlying S. noctilio chemosensation, paving the way for further research in chemical ecology and the functional characterization of S. noctilio chemosensation genes.
Authors
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan A. Stenberg Selamawit Tekle Iben M. Thomsen Sandra A. I. Wright May SæthreAbstract
EPPO-listed plant pests were assessed and ranked according to the overall risk they pose to Norwegian plant health. Based on probability of entry, probability of establishment (including spread), and potential impact on plant health, pests were classified into five risk classes: very high, high, moderate, low, and very low risk. In this second progress report VKM has assessed 69 pests: 53 insects and mites, eight bacteria, four viruses, three fungi, and one chromista. No pests were assessed to pose very high or high risk. Six pests were assessed to pose moderate risk: Choristoneura fumiferana, Dendrolimus superans, Grapholita packardi, Potexvirus pepini, Tobamovirus fructirugosum, and Xylella fastidiosa. The remaining 63 pests were assessed to pose low risk (20 pests) or very low risk (43 pests) to Norwegian plant health.
Abstract
Overvåkingsprogrammet, som er finansiert av Mattilsynet, undersøkte i 2025 om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus, kjent som vektorer for B. xylophilus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 404 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Akershus, Innlandet og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i åtte flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de 10 141 analyserte flisprøvene vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Authors
Yasinta Beda Nzogela Joseph Maosa Marjolein Couvreur Mdili Katemani Charles Gervas Beartha Nguku Nessie Luambano Beatrice Kashando Danny Coyne John T. Jones Solveig Haukeland James Price Wim BertAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Viroids are the smallest known nucleic acid‐based infectious agents of plants and consist of single‐stranded, circular, non‐coding RNAs that can cause significant crop diseases. The potato spindle tuber viroid (PSTVd), a model Pospiviroidae member, severely impacts Solanaceous hosts like potato and tomato, causing substantial yield reductions. Its 359‐nucleotide, rod‐like genome, with five functional domains, mediates nuclear replication, systemic movement via plasmodesmata and phloem, and evasion of host RNA silencing. High mutation rates generate diverse quasi‐species, enhancing adaptability. Recent multi‐omics studies reveal PSTVd reprogramming of host transcriptomes, epigenomes, and metabolomes, disrupting defence, hormone signalling, and photosynthesis. Within the plant holobiont, PSTVd modulates interactions with viruses, notably via RNA‐directed DNA methylation, and may affect rhizosphere microbial communities indirectly via changes in host physiology, an area that remains poorly resolved. This review synthesises advances in PSTVd structure, infection mechanisms, and holobiont interactions, highlighting its role in uncovering RNA‐mediated pathogenesis principles. Key knowledge gaps persist regarding host factors facilitating systemic spread and interactions with other organisms, such as microbial communities. Ongoing PSTVd research is essential to address this gap and guide strategies for viroid‐resistant crops and sustainable control.
Abstract
Xylella fastidiosa er en alvorlig planteskadegjører som kan forårsake visnesyke hos en lang rekke vertplanter, blant annet Prunus-arter, løvtrær, prydplanter og grøntanleggsvekster. Bakterien koloniserer plantenes xylem og hemmer vanntransporten, noe som kan føre til gulning, sviskader, visning og i alvorlige tilfeller plantedød. Bakterien er aldri påvist i Norge, men er etablert i flere europeiske land og skaper store problemer, blant annet i olivenplantinger i Sør-Italia. Den utbredte forekomsten i Europa gjør at import av vertsplanter representerer en vedvarende risiko for introduksjon til Norge. Norge har tidligere gjennomført kartlegginger i 2017, 2018 og 2022, og X. fastidiosa ble ikke påvist i noen av disse undersøkelsene. I sesongen 2025 mottok og analyserte NIBIO 251 prøver fra minst 57 ulike vertsplanter med opprinnelse fra minst 10 land. Prøvene ble samlet inn fra produksjonsmiljøer, omsetningsledd, botaniske hager, parker, skog og frukthager i fire geografiske regioner i Norge. Bakterien ble heller ikke påvist i 2025, og Norge regnes fortsatt som fritt for bakterien. Gitt den vedvarende risikoen knyttet til internasjonal plantehandel anses fortsatt overvåking som avgjørende for å oppdage en eventuell introduksjon på et tidlig tidspunkt.
Abstract
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus), er en alvorlig bakteriesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2025) har lys ringråte blitt påvist i et svært begrenset antall prøver, hos produsenter av mat- og industripoteti mat- og industripotet. Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs) som er en karanteneskadegjører og angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen fører til ødeleggelse av plantens ledningsvev, noe som resulterer i visning av riset og utvikling av brun ringråte i potetknollene. Selv om sykdommen forekommer i flere europeiske land, har den ikke blitt påvist i Norge. I sesongen 2025 ble det mottatt 310 potetprøver til analyse. Det ble ikke påvist verken lys ringråte eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2025 viser at status for lys ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2025 bekrefter at status for mørk ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: absent, pest not recorded.
Abstract
Rapporten beskriver resultatene fra overvåkings- og kartleggingsprogrammet for skadegjørere i jordbær i Norge i 2025, med fokus på bakterien Xanthomonas fragariae, som forårsaker bakteriebladflekk på jordbær. Programmet ble gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet for å kartlegge forekomsten av denne karanteneregulerte planteskadegjøreren og oppdage en eventuell introduksjon i Norge på et tidlig stadium. I overvåkingen i 2025 ble det samlet inn 141 prøver fra jordbærproduksjon i ulike deler av Norge, både fra friland og veksthusproduksjon. Prøvene ble analysert ved NIBIO ved hjelp av DNA-baserte metoder (real-time PCR) i henhold til EPPOs diagnostiske standard PM 7/65 (2) for Xanthomonas fragariae. Resultatene viste ett tilfelle av latent smitte av Xanthomonas fragariae i sorten ‘Malwina’ hos en jordbærprodusent på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Andre prøver fra samme leverandør og importparti ble negative. Bakterien er tidligere kun påvist én gang i Norge (2018), også da som latent smitte i importerte planter. Resultatene tyder på at forekomsten i Norge er lav, men at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon.