Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Dette foredraget er en oppsummering av resultat fra tre gårdsstudieprosjekt som sammenligner indikatorer for miljømessig bærekraft på gårder som driver økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Det ble holdt på Økologikongressen 10. februar 2006 på Gardermoen
Forfattere
Anne-Grete Roer HjelkremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Roer HjelkremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Sammendrag
Disease symptoms, sources of inoculum, and patterns of spore release of Mycosphaerella ribis, the cause of Mycosphaerella leaf spot, were studied over three years in an organic blackcurrant planting receiving no fungicide applications. In addition to typical foliar symptoms, also fruit lesions were observed on the cultivars included in the study. Ascospores from leaf litter on the ground were trapped from bud break in April to mid-to-late July, but 99% were released by one month before. Conidia formed in old fruit cluster stalks overwintering on the blackcurrant shrubs were present from bud break to early August, but 99% were trapped from late May to mid-July. Conidia were found in leaf litter but were never captured in the spore trap, and ascospores were observed in old fruit cluster stalks. Degree-day models (base = 0˚C) were used to estimate the proportion of mature spores. Extended periods of dry conditions slowed spore maturation in the field. Models halting degree-day accumulation after 4 or 7 days with no rain (< 0.2 mm) or leaf wetness of < 12 h per day, gave the best performance for release of conidia or ascospores, respectively, if validated by data from controlled conditions in the laboratory. Ascospore release was suppressed during night, and if rain and wetness started during night and continued the following day, very few spores were released before sunrise. The present investigation provides new information that may be used when planning sanitary measures to reduce primary inoculum and predict spore release patterns for Mycosphaerella leaf spot.
Sammendrag
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.
Sammendrag
Utredingen redegjør ulike dekker på lager for svinegjødsel i Norge og effekt på reduksjon av klimagasser og ammoniakk. Kostnadene forbundet med ulike alternativer er beregnet. Det sees nærmere på differensiering av et lovkrav, praktisk gjennomføring for bonden og hvordan utslippsreduksjoner fra dekket kan fanges opp i det nasjonale utslippsregnskapet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2025
Sammendrag
Dette er en oppsummering av en studie på 200 melkeproduksjonsbruk i Midt-Norge. 185 som driver konvensjonelt og 15 som driver økologisk.