Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Ingrid Flatland Sigridur Dalmannsdottir Randi Berland Frøseth Bjørn Arild Hatteland Birgitte Henriksen Mats Höglind Annbjørg Kristoffersen Eldrid Lein Molteberg Till Seehusen Hilde Haug Simonhjell Anita Sønsteby Pia Heltoft Thomsen Ingunn M. Vågen Wendy Marie Waalen Ingunn Øvsthus Arne BardalenSammendrag
Dette notatet gir en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og relevans for klimatilpasning for de mest sentrale planteproduksjonene, dvs. korn, grovfor, grønnsaker og potet, frukt og bær. Notatet tar utgangspunkt i teksten i ulike fagnotater fra 2016, og oppdaterer beskrivelsene med oppdatert kunnskap relevant for de ulike produksjonene. Økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong er fordeler som vil kunne utnyttes. På den annen side vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden bli utfordringer som må håndteres. Notatet peker på både utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.
Sammendrag
Rapporten beskriver arbeidet med klimatilpasning i landbruket, både jord- og skogbruket, i Sverige, Finland, Østerrike, Sveits og Storbritannia. For helhet er det inkludert omtale av hvordan landene arbeider på overordnet nivå og hvordan tilpasningen i landbruket er integrert i de overordnede og tverrsektorielle strategiene og planene for klimatilpasning. Det beskrives hvordan landene organiserer og prioriterer klimatilpasning politisk og administrativt, hvordan risikovurdering og kunnskapsgrunnlag utvikles og brukes, og hvilke tiltak som prioriteres i jordbruk og skogbruk. Det er også omtale av sentrale kunnskapsinstitusjoner og rådgivende utvalg som støtter og evaluerer arbeidet med klimatilpasning. Felles for landene er en sterk vekt på risikoanalyse, sektorintegrering og behovet for systematisk oppfølging. Samtidig varierer styringsmodeller, finansiering og graden av gjennomføring betydelig. I rapporten peker vi også på læringspunkter som kan være aktuelle å vurdere i norsk sammenheng — spesielt knyttet til bruken av uavhengige fagkomitéer, helhetlig styring, integrering i sektorpolitikk, strukturerte rammeverk for tilpasningsarbeidet, ordninger for risikoavlastning og behovet for bedre systemer for overvåkning, evaluering og læring (MEL-systemer).
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Foredrag til elever fra informasjonsteknologi og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Elever fra bygg og anlegg og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Elever fra teknologi- og industrifag, og helse- og oppvekstfag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Elever fra teknologi- og industrifag
Forfattere
Anlaug Ådland Hansen Valerie Lengard Almli Pia Borg Anne-Grete Haugen Anne Marie Schrøder Kristine Myhrer Svartebekk Mads Erling Pedersen Ida Synnøve Bårvåg Grini Mari Øvrum GaarderSammendrag
The preliminary project FastHold, funded by the Foundation for Research Levy on Agricultural Products (Norway), has examined challenges related to shelf-life determination and whether clearer guidance from the Norwegian Food Safety Authority could reduce uncertainty among food producers. Such uncertainty may lead producers to set shorter shelf lives than necessary to ensure food safety and appropriate product quality, thereby increasing the risk of food waste. The work included a mapping of current practices for shelf-life determination and available regulatory guidance, based on a survey, interviews, follow-up conversations and a workshop with food industry stakeholders. The results show that food safety carries the greatest weight, but sensory quality is decisive when determining shelf life within safe limits. Shelf life is also influenced by raw material quality, processing, packaging, temperature conditions and customer requirements. The stakeholders call for clearer sensory methods and product-specific microbiological limit values, particularly for raw meat products, ready-to-eat and heat-treated products, and composite products. Important barriers include unclear limit values, limited suitable sensory methods for use by food producers, resource-demanding shelf-life studies and uncertainty about temperature conditions in the value chain. This contributes to several companies setting a shelf life that is too short rather than too long. Current practice does not appear to make full use of the flexibility available under the regulations. It may therefore be possible to change practices for some product groups, particularly where microbiological risk can be controlled and documented, and where producers have good control of raw materials, processing, temperature and storage. The producers’ need for guidance does not appear to be sufficiently addressed in Norway. There is a particular need for more concrete support on understanding regulatory requirements, risk assessment, documentation and the choice between “best before” and “use by”. Compared with Sweden and Denmark, Norwegian written guidance practice appears less extensive and less specific. Based on the responses, shelf-life determination is currently not used as an active measure to prevent food waste.
Forfattere
Narta Elshani Steffen Adler Tidåker, Pernilla Jon Kristian Sommerseth Matthias Koesling Håvard SteinshamnSammendrag
Green biorefineries (GBRs) aim to reduce reliance on imported feed by extracting protein from forage. Their environmental performance depends on co-product utilization, including the pulp which contains up to 70% of the original biomass dry matter. Using a life cycle assessment approach, we compared a conventional dairy system with two GBR-integrated systems differing in land availability for forage production, where pulp fraction replaced forage in cattle diets, adjusted using the Nordic Feed Evaluation System. Both GBR-integrated systems showed higher environmental impacts per kg milk than the conventional, driven by increased concentrate feed inputs or expanded land use for forage production to maintain milk production. Impact increased by up to 7% and 8% for global warming potential and land use, respectively, while other impact categories showed similar or even higher increases. Substituting soybean meal elsewhere with GBR-produced protein concentrate partially offset these impacts but was insufficient to reduce impacts below the conventional system. In a sensitivity analysis, neither a higher feeding value for pulp nor a higher-impact assumption for the avoided soybean meal alone was enough to bring impacts below the conventional system. Only when both were combined did global warming potential and land use fall below conventional, by 5%.
Forfattere
Pia BorgSammendrag
Presentasjon av rapporten "Evaluering av regionale miljøtilskudd"
Forfattere
Pia BorgSammendrag
Som en del av prosjektet "Fastsettelse av holdbarhet og betydning for matsvinn – hvordan fastsetter ulike matprodusenter holdbarheten?" har vi sammenliknet skriftlig veiledning om holdbarhetsmerking på nettsidene til Mattilsynet (Norge), Livsmedelsverket (Sverige) og Fødevarestyrelsen (Danmark). Vi har også sett på likheter og forskjeller mellom hva de tre tilsynene skriver om veiledning.