Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Rester av ugrasmiddel (Clopyralid) og giftige plantestoffer (Pyrrolizidine Alkaloids) i norsk honning
Rapsåkre (
Utskrift
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Rapsåkre (
Det er en sterk økning i introduksjon og etablering av nye planteskadegjørere og andre invaderende fremmede arter til nye land og regioner. Dette ser primært ut til å være forårsaket av økt internasjonal handel og import av planter, planteprodukter og jord. Klimaforandringene er med på å tilrettelegge for at de introduserte artene kan etablere seg i nye klimatiske områder. Planteskadegjørere regulert gjennom «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» og arter regulert av «Forskrift om fremmede organismer» krever ulike former for tiltak. Ansvaret for å kontrollere importerte planteprodukter for planteskadegjørere er nylig flyttet fra Mattilsynet til importørene selv. Videre har bygg- og anleggsbransjen ansvar for å ikke spre fremmede invaderende arter eller planteskadegjørere ved flytting av masser. Riktig destruering og/ eller deponering av masser som inneholder planteskadegjørere og/ eller andre regulerte fremmede arter kan føre til store ekstrakostnader for denne bransjen. Norske myndigheter, offentlig og privat sektor har derfor en begrunnet forventning om at NIBIO skal levere oppdatert forskningsbaserte kunnskap og løsninger på problemer knyttet til planteskadegjørere på EPPO sin karanteneliste og svartelistede fremmede invaderende arter. Med basis i NIBIO Bioteknologi og Plantehelses brede kunnskap på identifikasjon, biologi og bekjempelse av planteskadegjørere i land- og skogbruk har vi et godt utgangspunkt for å få til det. For å kunne identifisere alle de nye organismene som finnes i et økende antall prøver har vi imidlertid behov for å øke kompetansen vår knyttet til effektive, presise og innovative metoder for identifikasjon og bekjempelse av disse. I BIOIMMIGRANTS ønsker vi derfor å gjøre dette ved å: 1) Utvikle og etablerer nye molekylære metoder for rask og presis høykapasitetsidentifisering av invaderende arter som er en trussel for land-, skogbruk og andre grønne arealer i Norge. 2) Utvikle innovative metoder for bekjempelse av utvalgte fremmede invaderende plantearter ved bruk av målrettede tiltak som treffer planten i sitt mest sårbare stadium. Flere av samarbeidspartnerne i prosjektet representerer interessenter og viktige sluttbrukere, inkludert planteimportører, entreprenører, Mattilsynet, Miljødirektoratet, VKM og utviklere av innovative bekjempelsesverktøy. Alle disse vil delta aktivt i prosessen og gi forskerne nyttige tilbakemeldinger om den kunnskapen og de løsningen som skal utvikles i prosjektet.
Forskrift om plantevernmidler pålegger yrkesdyrkere å drive integrert plantevern. Dette innebærer blant annet beskyttelse og styrking av viktige nytteorganismer gjennom å vurdere behov for tiltak mot skadedyr, begrense bruk av plantevernmidler samt å tilrettelegge for leveområder. Pollinerende insekter er en svært viktig gruppe av disse, og det har de senere årene vært mye fokus på nedgang av en del arter og generelt tilstanden hos pollinerende insekter.
Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en ugrasart som er et økende problem i Norge. Ugresset har spredd seg de seinere årene fra områder nær Oslofjorden og har etablert fra Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper i Østfold og Vestfold konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap. Avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker vil være mye høyere enn i korn. Rådgivere og bønder hevder at de har problemer med å kontrollere hønsehirse selv med effektive plantevernmidler tilgjengelige. I motsetning til Norge, er hønsehirse ikke ansett som et stort problem i vårkorn i andre nordiske land.