Til dokument

Sammendrag

Docks (Rumex spp.) are a considerable problem in grassland production worldwide. We investigated how different cultural management techniques affected dock populations during grassland renewal: (I) renewal time, (II) companion crop, (III) false seedbed, (IV) taproot cutting (V), plough skimmer and (VI) ploughing depth. Three factorial split-split plot experiments were carried out in Norway in 2007–2008 (three locations), 2008–2009 (one location) and 2009 (one location). After grassland renewal, more dock plants emerged from seeds than from roots. Summer renewal resulted in more dock seed and root plants than spring renewal. Adding a spring barley companion crop to the grassland crop often reduced dock density and biomass. A false seedbed resulted in 71% fewer dock seed plants following summer renewal, but tended to increase the number of dock plants after spring renewal. In some instances, taproot cutting resulted in less dock biomass, but the effect was weak and inconsistent, and if ploughing was shallow (16 cm) or omitted, it instead increased dock root plant emergence. Fewer root plants emerged after deep ploughing (24 cm) compared to shallow ploughing, and a plough skimmer tended to reduce the number further. We conclude that a competitive companion crop can assist in controlling both dock seed and root plants, but it is more important that the renewal time is favourable to the main crop. Taproot cutting in conjunction with ploughing is not an effective way to reduce dock root plants, but ploughing is more effective if it is deep and a skimmer is used.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.

Sammendrag

Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenterer vi seks gårder som viser at det er mulig å forene god økonomi med en miljømessig bærekraftig produksjon, men økonomien var best på de største gårdene. Felles for alle gårdene er næringsrik jord med god jordstruktur og god drenering, fokus på agronomi og godt husdyrstell. Dette resulterte i gode avlinger, god utnytting av tilførte næringsstoff, moderat bruk av energi og moderate utslipp av klimagasser. Fra observasjoner på disse gårdene og diskusjon på arbeidsseminar med gårdbrukerne, prosjektgruppe og inviterte gjester kan vi tipse om noen tiltak for miljøvennlig melkeproduksjon: god drenering, lite kjøring på våt jord, utføre jordarbeiding, gjødsling og høsting straks været og jorda er egnet, slepeslange med stripespreder i stedet for tankvogn for spredning av bløtgjødsel, unngå større og tyngre utstyr og større maskinpark enn nødvendig, riktige dekk og riktig lufttrykk, godt vedlikehold av maskiner og bygninger, bruk av tre i fjøsbygninger og -innredning, ombruk av gamle materialer, samarbeid med naboer om bruk av husdyrgjødsel for å spare kjøring, unngå sterk gjødsling, sats på kløver i enga, godt og rikelig grovfor, godt kalveoppdrett og god dyrevelferd. Flere tips finnes i rapporten.

Sammendrag

Vekta på traktorar og utstyr har auka mykje sidan eldre feltforsøk med jordpakking i eng vart utført i Noreg. Vi har undersøkt korleis køyring med dagens traktorar påverkar jordfysiske forhold, avling, plantesetnad og fôrkvalitet av rein graseng og kløverblanda eng i ein forsøksserie på tre einingar i NIBIO, på Tjøtta i Nordland, på Fureneset i Sunnfjord og på Løken i Valdres. Traktorkøyring gav stor avlingsnedgang (20 %) på siltjord i Valdres, medan nedgangen var meir moderat (6 %) på siltig sandjord på Fureneset og det var ingen avlingseffekt på sandjord med god luftveksling på Tjøtta. Det var små forskjellar mellom bruk av lett eller tung traktor, og resultata viser at ein i størst mogleg grad bør unngå køyring under våte forhold på jord som er utsett for pakkingsskade. Køyring på siltjord førte til endringar i den botaniske samansetnaden i enga ved at raudkløver og tofrøblada ugras gjekk tilbake og kvitkløver og grasugras gjekk fram. Køyring på siltjord reduserte også opptak og fiksering av nitrogen. Bruk av kløver i frøblandinga gav stor positiv effekt på avling, protein- og mineralinnhald og gav lågare fiberinnhald i fôret. Bruk av 6 kg N i mineralgjødsel etter førsteslått gav god avlingseffekt, men reduserte kløverinnhald og biologisk nitrogenfiksering. Sterkare nitrogengjødsling og bruk av kløver endra grasbestanden i enga i retning av meir timotei og mindre engsvingel. Auke i såmengda av kløver frå 15 % til 30 % på vektbasis gav små utslag på avling og botanisk samansetjing, men auka Nfikseringa med 0,5 kg per dekar og år.

Sammendrag

fjellbygdene i Sør-Noreg dominerer fleirårig eng arealbruken på fulldyrka jord, og andel eng med alder over ni år var 23 % i jordbruksteljinga i 2010. Dei første åra etter såing er botanisk samansetjing som oftast dominert av sådde artar, men samansetjinga endrar seg med aukande engalder. For å få meir kunnskap om artssamansetjinga i eng i fjellbygdene har vi i prosjektet ‘Agronomi i fjell-landbruket’ undersøkt endringar i botanisk samansetjing med aukande engalder.....

Sammendrag

Botaniske undersøkelser i enger i fjellbygdene viser at de sådde artene timotei og engsvingel har kort varighet i engene, og at andelen av arter som engrapp og kveke øker mye når enga blir over tre år gammel. Hvordan ulike grasarter påvirker fôrkvaliteten i blandingsenger er lite undersøkt. Prøver av ulike grasarter ble samlet inn fra ulike engskifter i Nord-Gudbrandsdal og Valdres i 2015 og 2016. Fra alle skiftene ble det samlet inn prøver av kveke, og fra alle skiftene med unntak av to ble det samlet inn timoteiprøver. Generelt ble det fra hvert skifte samlet inn prøver av de mest dominerende grasartene i enga. Prøvene ble tørket og analysert for fôrkvalitet ved hjelp av NIRS ved NIBIO Løken. Engsvingel hadde jevnt over høyest kvalitet av artene. Meget høy fôrkvalitet i andreslåtten indikerer at engsvingel har langsommere utvikling i blandingsenger i fjellbygdene enn andre bladrike grasarter som for eksempel engrapp og hundegras. Engrapp og hundegras gav noe lavere fôrkvalitet enn timotei i både første- og andreslåtten, men noe høyere kvalitet enn bladfaks i begge slåttene. Det var små forskjeller i kvalitet mellom kveke og timotei i førsteslåtten. I andreslåtten lå kveke samla sett under timotei i kvalitet, men en deling av materialet etter distrikt viste at det var liten forskjell mellom disse artene i Nord-Gudbrandsdal, mens kveke var tydelig underlegen timotei i Valdres. Dette kan skyldes fuktigere forhold i Valdres med mer legde og bladsopp.

Til dokument

Sammendrag

1. Increased species diversity promotes ecosystem function; however, the dynamics of multi-speciesgrassland systems over time and their role in sustaining higher yields generated by increased diver-sity are still poorly understood. We investigated the development of species’ relative abundances ingrassland mixtures over 3 years to identify drivers of diversity change and their links to yield diver-sity effects.2. A continental-scale field experiment was conducted at 31 sites using 11 different four-speci esmixtures each sown at two seed abundances. The four species consisted of two grasses and two legumes, of which one was fast establishing and the other temporally persistent. We modelledthe dynamics of the four-species mixtures, and tested associations with diversity effects on yield.3. We found that species’ dynamics were primarily driven by differences in the relative growth rates(RGRs) of competing species, and secondarily by density dependence and climate. The temporallypersistent grass species typically had the highest RGRs and hence became dominant over time. Den-sity dependence sometimes induced stabilising processes on the dominant species and inhibitedshifts to monoculture. Legumes persisted at most sites at low or medium abundances and persistencewas improved at sites with higher annual minimum temperature.4. Significant diver sity effects were present at the majority of sites in all years and the strength ofdiversity effects was improved with higher legume abundance in the previous year. Observed diver-sity effects, when legumes had declined, may be due to (i) important effects of legumes even at lowabundance, (ii) interaction between the two grass species or (iii) a store of N because of previouspresence of legumes.5. Synthesis. Alongside major compositional changes driven by RGR differences , diversity effectswere observed at most sites, albeit at reduced strength as legumes declined. This evidence stronglysupports the sowing of multi-species mixtures that include legumes over the long-standing practiceof sowing grass monocultures. Careful and strategic selection of the identity of the species used inmixtures is suggested to facilitate the maintenance of species diversity and especially persistence oflegumes over tim e, and to preser ve the strength of yield increases associated with diversity.

Sammendrag

Red clover (Trifolium pratense L.) is normally a short-lived perennial with no vegetative propagation and the number of plants in the field declines rapidly. In organic farming, the amount of clover in the field is decisive for the N2 fixation and yield, the protein content and quality of the forage produced. In Nordland County (66.27°N), there is a farm with some red clover plants in more than 15 years old grassland. In the presented study we examined grassland botanical content and attempted to recognise age of red clover plants. Our hypotheses was 1) that extensive grassland management promotes self-seeding of red clover 2) self-seeding maintaining a desired content of red clover over time. In addition, we tested two harvesting regimes of the first cut for seed maturation and seed quality at two locations in Norway. Red clover plants in old swards showed very high age and a branched root system. Only very few seedlings were found in old sward suggesting that self-seeding was insignificant. Experiments with leaving the grassland after the first cut for seed production of clover failed due to poor seed maturation. Surface seeding of red clover in pure grass plots gave good results, especially with early spring seeding.

Sammendrag

Herbage yield responses to K fertilizer application are variable in Norwegian grassland. Excessive K application may increase the risk of grass tetany (hypomagnesaemia) and milk fever (hypocalcaemia). We analysed a series of K fertilizer experiments on grassland with respect to their herbage yields and mineral composition. Our results show the importance of native soil K reserves when considering the need for K application. Soils with a high content of acid-soluble K showed no response to K fertilizer application. The critical K content in grass with respect to yield was estimated to be 17.7 g K/kg DM in the first cut and 20.3 kg K/DM in the second cut, while the critical K/N relationship was found to be 0.83 when a maximum yield reduction of 2.5% was used as a criterion. In these trials, soils with a high content of acid-soluble K had the greatest risk of grass tetany and the highest values of cation–anion balance. Application of potassium chloride had little effect on the cation–anion balance, and thereby the risk of milking fever, because there was a corresponding uptake of K and Cl ions.

Sammendrag

Saueholdet i fjellbygdene bygger på utnytting av utmark, men av total beitetid beiter sau og lam gjennomsnittlig 30 - 35 prosent av tida ― vår og høst — på innmark. Kvalitet og mengde av beite vår og høst er viktig, og i dette prosjektet har vi prøvd raigrastyper, både til ett- og flerårig bruk, og ulike svingelarter for å undersøke potensialet til disse artene i fjellbygdene. Flerårige arter ble prøvd i blanding med timotei i to toårige forsøk. Flerårig raigras (Lolium perenne) etablerte seg raskt og trengte delvis tilbake timotei, men raigraset var lite varig. Arten er lite aktuell i fjellbygdene og kan bare brukes til svært kortvarig eng og beite. Strandsvingel (Festuca arundinacea) gjorde lite av seg i begynnelsen, men blandingen med strandsvingel ga større totalavling og høyere svingelandel i andre- enn i første engår, og i middel for to engår større eller lik stor avling som engsvingelblandinga. Strandsvingel har grove planter, men fôrkvaliteten var god og beiteforsøk vår og høst viste god lammetilvekst. Timotei og strandsvingel synes å passe godt i blanding for eng til kombinert slått og beite i fjellbygdene og bør prøves ut videre som et alternativ til timotei/engsvingel. Raisvingelsorten ‘Hykor’ (x Festulolium) ble også prøvd med godt resultat. ‘Hykor’ er nær beslektet med i strandsvingel, og denne sorten har gjort det bedre i fjellbygdene enn raisvingelsorter med annen bakgrunn. Til ettårig bruk hadde westerwoldsk raigras raskere start enn italiensk raigras i den første tida etter såing, men italiensk raigras hadde størst tilvekst sist i vekstsesongen. Total tørrstoffavling for hele vekstsesongen var størst for westerwoldsk raigras. Westerwoldsk raigras hadde god fôrkvalitet på bladstadiet, men et klart fall i kvalitet ved skyting. Italiensk raigras hadde generelt meget god kvalitet. Tørrstoffinnholdet var lavt hos begge raigrastypene, og dersom avlingen skal konserveres, for eksempel som rundballer, er behovet for fortørking stort. Blanding av westerwoldsk og italiensk raigras utjevnet forskjellene mellom artene med hensyn til avling og kvalitet. Dersom slåtteavling har stor prioritet, synes det fornuftig å nytte 50-70% westerwoldsk raigras i blandingen. Har beiteavling størst prioritet, vil en anbefale å benytte mer italiensk enn westerwoldsk raigras i frøblandingen. Bruksmåten for raigraset har stor betydning for egnet tidspunkt for såing. Skal det bare brukes til beite, er tidsrommet for såing vidt, men en må beregne nødvendig veksttid fra såing til beitestart. Dersom en ønsker både slått og høstbeite, må en i tillegg til å beregne nødvendig veksttid før og etter slått også ta hensyn til at værforholdene omkring slåttetidspunktet normalt gir gode fortørkingsforhold. Tidlig såing – første halvdel av mai - synes å være et godt egnet tidspunkt for to slåtter og høstbeite. Anlegg etter vårbeiteperioden (ca. 20. juni) synes å være et godt såtidspunkt dersom formålet er én slåtteavling og høstbeite. Ved såing noe ut i juli synes tidlig avpussing og god høstbeiteavling å være beste utnyttelse av raigraset.

Sammendrag

Sølvbunke (Deschampsia cespitosa) er en vanlig grasart i næringskrevende vegetasjonstyper i fjellbeite og blir godt beitet av både storfe og sau. På beiter i bygda blir derimot sølvbunke ofte dårlig avbeitet. Forskjellene i avbeiting er forklart med grovere blad med høyere innhold av silisium i bygda enn i fjellet. Vi har undersøkt fôrkvalitet og silisiuminnhold i sølvbunke fra beitemark i ulike høydelag i fjellbygdene på Østlandet, tilvekst hos lam på to ulike innmarksbeiter med ulik sølvbunkeandel, og effekt av fjerning av sølvbunketuer. Det var store forskjeller i silisiuminnhold mellom steder, men ingen sammenheng mellom silisium og høydelag. Fôrkvaliteten, målt som fordøyelighet, proteininnhold og ufordøyelig fiber, var høyest i vårveksten og lavere i gjenvekst utover sommeren. På samme utviklingsstadium var det ingen forskjell i fôrkvalitet mellom ulike høydelag.

Til dokument

Sammendrag

1. Grassland diversity can support sustainable intensification of grassland production through increased yields, reduced inputs and limited weed invasion. We report the effects of diversity on weed suppression from 3 years of a 31-site continental-scale field experiment. 2. At each site, 15 grassland communities comprising four monocultures and 11 four-species mixtures based on a wide range of species' proportions were sown at two densities and managed by cutting. Forage species were selected according to two crossed functional traits, “method of nitrogen acquisition” and “pattern of temporal development”. 3. Across sites, years and sown densities, annual weed biomass in mixtures and monocultures was 0.5 and 2.0 t DM ha−1 (7% and 33% of total biomass respectively). Over 95% of mixtures had weed biomass lower than the average of monocultures, and in two-thirds of cases, lower than in the most suppressive monoculture (transgressive suppression). Suppression was significantly transgressive for 58% of site-years. Transgressive suppression by mixtures was maintained across years, independent of site productivity. 4. Based on models, average weed biomass in mixture over the whole experiment was 52% less (95% confidence interval: 30%–75%) than in the most suppressive monoculture. Transgressive suppression of weed biomass was significant at each year across all mixtures and for each mixture. 5. Weed biomass was consistently low across all mixtures and years and was in some cases significantly but not largely different from that in the equiproportional mixture. The average variability (standard deviation) of annual weed biomass within a site was much lower for mixtures (0.42) than for monocultures (1.77). 6. Synthesis and applications. Weed invasion can be diminished through a combination of forage species selected for complementarity and persistence traits in systems designed to reduce reliance on fertiliser nitrogen. In this study, effects of diversity on weed suppression were consistently strong across mixtures varying widely in species' proportions and over time. The level of weed biomass did not vary greatly across mixtures varying widely in proportions of sown species. These diversity benefits in intensively managed grasslands are relevant for the sustainable intensification of agriculture and, importantly, are achievable through practical farm-scale actions.

Sammendrag

A future wetter climate in Northern Europe may increase soil compaction from traffic of heavy machinery. This study investigated the impact of tractor traffic on grassland yield, soil physical properties and penetration resistance in three experimental field trials in Norway; on medium sand at Tjøtta, Nordland, on silty medium sand at Fureneset, Sogn og Fjordane and on silt at Løken, Oppland. The experiments were conducted in a split-plot design with three levels of two wheel-by-wheel passes with tractor traffic after each cut: no traffic, light tractor or heavy tractor on large plots, and three different seed mixtures on small plots. The yield reduction by tractor traffic was 26% at Løken, 4% at Fureneset and 1% at Tjøtta. There was a positive correlation between soil moisture content and yield reduction by traffic. Tractor traffic reduced pore volume and air capacity and increased bulk density, compaction degree and penetration resistance with the largest effect at Løken and the smallest at Tjøtta. There were no statistically significant differences in yield or soil physical properties between light and heavy tractor. The study shows that soil texture and soil moisture content are major factors explaining traffic effects on soil physical properties and grassland yield.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Sammendrag

Wavy hair-grass (Avenella flexuosa (L.) Drejer; Deschampsia flexuosa (L.) Trin.) is the main pasture species in blueberry mountain birch forest and dwarf birch – blueberry moorland, which cover large parts of outfield pastures in the mountainous region of Southern Norway. Blueberry mountain birch forest with continuous mats of A. flexuosa was fenced in and harvested at different times in the summers of 2014 and 2015. Regrowth was also recorded. The grass from sample plots was dried after harvest, and analyzed for feed quality using NIRS. There were no statistically significant differences in total net energy yield between different harvesting regimes. Grass growth was highest in early summer, and harvesting on 2 July gave about 60% of the seasonal yield. Grass yield in undisturbed population increased until the last harvest (early September). Regrowth after harvest was small at the end of the season, but the growth here corresponded with the growth in undisturbed population. A. flexuosa remained at vegetative stage during the season. The energy value was highest at harvest first in July, and relatively constant at later harvests. The protein concentration declined towards the end of the season.

Sammendrag

A meta-analysis based on experiments in organically cultivated grasslands in Norway was conducted to quantify the effects of management factors on herbage yield and feed quality. A dataset was collected that included 496 treatment means from experiments in five studies carried out at eight locations with the latitude range of 58.8 to 69.6 N between 1993 and 2010. We tested the effect of harvesting system (two vs. Three cuts annually), plant developmental stage at the first cut, growth period (temperature sum) and the herbage clover proportion. Plant maturity at the first cut and herbage clover proportion explained to a large extent herbage yield and quality of the first cut and annual yield. The timing of the first cut influenced also the yield and herbage quality of the second cut. The analysis confirmed the importance of legumes performance for herbage yield and quality from grasslands in organic production. Estimated annual herbage DM yield harvested at standardized plant development stage and at average clover proportion was 9%higher in the two—compared to the three-cut system. The crude protein concentration and in vitro dry matter digestibility was 17 and 3 % higher and the NDF concentration 7 % lower in the annual herbage from the three-cut than from the twocut system, respectively. The empirical equations developed in this study may be applied to explore different options for grassland management as basis for ration and production planning and in scenario analysis of economic performance of individual and model farms. The equations do also reveal in numeric terms the tradeoffs in management practice between high yields, yield digestibility, NDF and crude protein content in organic forage production relying on red clover N2 fixation as the engine in the system.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Jordbruksstatistikken er dårleg eigna til å vurdere endringar i grasavlingane over tid, men produksjonen av mjølk og kjøt sett saman med engarealet viser at avlingane må ha gått noko ned dei siste åra. Årsakene til nedgangen er samansette. Dårlegare drenering, auka jordpakking, meir gamal eng, svakare gjødsling, tidlegare hausting og større svinn frå brutto avling på jordet til det som blir tatt opp på fôrbrettet er sentrale faktorar.

Sammendrag

Dei siste ti åra har det vore ein vesentleg nedgang i talet på storfe både på landsbasis og i fjellbygdene. På landsbasis er nedgangen vel 12 % medan den samla for Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag er knapt 9 % (SSB 2010). Størstedelen av storfekjøtet her i landet vert produsert ved oppfôring av overskotskalvar frå mjølkeproduksjon, men færre mjølkekyr og kalvar har ført til mindre beiteopptak. Med høgare beiteopptak per dyr kan utnyttinga av innmarks- og utmarksareal betrast. Spesielt vil overgang til kastratar i staden for oksar gje større produksjon på beite. Artikkelen jamfører økonomien med oksar og kastratar i fjellbygdene og diskuterer føresetnader for lønsam produksjon av beitebasert kjøt.

Til dokument

Sammendrag

Hovedmålet med rapporten har vært å utrede miljøeffekter og avlingsmessige konsekvenser av lave P-gjødslingsnivå i landbruksområder med avrenning til spesielt utsatte vannforekomster. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), og har et særlig fokus på virkningene som gjødslingspraksis, plantevekst, driftsmåte og produksjonsintensitet i landbruket har på fosfortap til vann. Utredningen bygger på kunnskap med særlig relevans for norske og nordiske forhold.

Sammendrag

Våren 2008 ble et område på ca. 22 km2 i Flendalen, Trysil kommune, inngjerdet med rovdyravvisende gjerde. Mesteparten av området ligger i fjellskogterreng med små åser eller koller, 700-800 m o.h.. Det vesentlige av beiteressursen ligger i vegetasjonstypen blåbærgranskog som blir regnet til å ha god beiteverdi, mens det også er stort areal av lav- og lyngrik granskog med litt dårligere beiteverdi. Området ble vegetasjonskartlagt i 2009 (Rekdal 2010). Smyle er den viktigste beiteplanten. I årene 2009-2011 har seks besetninger med sau brukt beiteområdet, og det er sluppet henholdsvis 865, 871 og 917 sau og lam totalt i de tre årene. Dette er noe høyere enn tilrådt anslag på 700-850 dyr fra vegetasjonskartleggingen. Registrerte tap av voksne sauer var 1,5 % i 2009, 0,8 % i 2010 og 16,1 % i 2011. Tap av lam var henholdsvis 12,2 %, 7,9 % og 20,4 % i 2009, 2010 og 2011. Det var påvist gaupe i området i 2009, og de store sauetapene i 2011 skyldes i hovedsak bjørn som krysset gjerdet. For å undersøke bruken av området ble det innkjøpt 54 «radiobjeller» fra Telespor for elektronisk overvåking av beitedyrene. Sporingen viser at besetningene fordeler seg over hele beiteområdet, men med særlig stor dyretetthet ved Kansbekksætra og i deler av Kongsbekkdalen. Det ble tatt ut parasittprøver fra tre besetninger i 2011, men bare fra én besetning rett fra utmarksbeitet. Prøvene viser at det er et visst smittepress i Flendalen, men innholdet ble vurdert som lavt til moderat i de fleste prøvene. Parasittsituasjonen bør følges opp framover. […]

Sammendrag

Luserne (Medicago sativa L.) er ein fôrvekst med stort avlingspotensial, og tilpassa sortar greier seg godt i låglandet i Sør-Norge. Luserne krev god jordstruktur og høg pH i jorda for å trivast, og frøet må smittast med rett type bakteriekultur før såing. Nitrogenfikseringa kan bli høg der arten trivst. Fôrverdien er høgast på ungt stadium, og energiverdien går raskt ned med aukande stengelutvikling. Proteinverdien er generelt høg. Norsk foredlingsmateriale er meir hardført enn utanlandsk plantemateriale, og nye foredlingslinjer (LøLu9822, LøLu9823) har gjort det betre i forsøk enn sorten "Live". Linja LøLu9821 ser ut til å vera mest hardfør. I forskingsrådprosjektet "Engbelgvekstar - dyrking - klima" blir ulike lusernelinjer prøvt i utkanten av mulig dyrkingsområde, og dyrkingsteknikk til luserne blir nærmare undersøkt på Bioforsk-stasjonane Apelsvoll, Løken og Tjøtta.

Sammendrag

Free-range grazing on mountain pastures is common practice for sheep and cattle farming in southern Norway. Investigations have shown that animal growth and milk production decrease towards the end of the grazing period. This has been explained by the decrease in forage quality and quantity. In two seasons, three grass species and Carex spp. were sampled at four locations early or late in the summer. Forage quality was determined by NIRS with a broad calibration for grasses. The energy value was highest in Agrostis capillaris and Avenella flexuosa, followed by Deschampsia cespitosa and Carex spp. The energy value decreased through the season; however, A. flexuosa kept a high energy value even in early autumn. The protein value declined steadily through the grazing season. Avenella flexuosa was lower in protein than the other species, especially early in the season. This investigation indicates that the decline in energy value is not the main reason for declining animal response at the end of the grazing season. Factors such as low forage intake and low content of protein might be more important. Keywords: quality, grazing, Avenella flexuosa, Deschampsia cespitosa, Agrostis capillaris, Carex

Sammendrag

Utvalet av økologisk dyrka sortar i frøblandingane har vore spinkelt, men er i ferd med å betre seg. Ein bør stille like store krav til tilpassa sortsmateriale ved økologisk som ved konvensjonell dyrking. Spesielt er utvalet av engbelgvekstar viktig for økologisk drift, og det har vore problem med tilpassa raudkløversortar over heile landet. Ein bør ha tilgang på tetraploide sortar av raudkløver, som generelt er meir hardføre enn diploide sortar i høgareliggjande strøk og i Nord-Norge. Utvalet av tilpassa grassortar er også viktig, men ved økologisk drift blir avlinga ofte begrensa av tilgangen på nitrogen slik at godt sortsmateriale av engbelgvekstar er viktigare enn å ha dei mest yterike grassortane. Det er derfor viktig å ha høg nok andel av kløver eller andre belgvekstar i såfrøet slik at ein får godt tilslag. I forsøk har 15-20 % kløver i blandingane gitt betre resultat enn 5-10 %.

Sammendrag

Docks are among the most important perennial weeds in grasslands throughout the world and the need for more effective control methods is especially crucial in organic forage production. To find more effective control methods, field trials over 2 years at 4 Norwegian locations, were carried out mainly as a full-factorial design, including factors expected to reduce docks significantly. (i) Date of grassland establishment: may be important for preventing/decreasing the flush of seedlings from seeds as well as shoots from root fragments.(ii) False seedbed preparation: to decrease soil seed bank. (iii) Use of nurse crop (cover crop) to increase competitiveness against Rumex seedlings. (iv) Cutting the taproot, using a rotary tiller before ploughing, or the "dock-plough" (a skimmer modified to cut roots in the entire furrow width at ca 7 cm depth): as new shoots mostly come from the neck and the upper 5 cm of the taproot. (v) Ploughing depth and skimming: to decrease shoots from root fragments. Weed development was assessed as the number of emerging Rumex seedlings and plants sprouting from root fragments. Results indicated that frequently more plants emerged from seeds than from root fragments. Neither renewing the grassland in summer, nor the use of the rotary tiller or the "dock plough" reduced the number of docks in the renewed grasslands. The use of the false seedbed and nurse crop, at some locations and years, reduced the number of docks in the renewed grasslands. Deep ploughing (24cm) reduced the number of Rumex plants from roots by 65% percent compared to shallow ploughing (16cm). Furthermore, the use of a skimmer reduced the number of docks sprouting from roots by 28%. Among the investigated factors, competitiveness, false seedbed and ploughing depth, as well as ploughing quality, seems to be the most promising factors for reducing the number of docks in renewed grassland.  

Sammendrag

Gjødslinga må tilpasses dersom en skal kunne høste fôr med høg fôrenhetskonsentrasjon som samtidig ikke har for høgt råproteininnhold. 

Sammendrag

Om ein har som mål at grovfôret skal innehalde godt over 0,90 FEm per kg TS, må førsteslåtten takast før begynnande skyting hos timotei. Skal  resten av årsavlinga ha like høg kvalitet, må det til tre etterfølgjande slåttar på Jæren og på flatbygdene i Trøndelag, medan det held med to i Valdres.  Alle stadene er det muleg å produsere fôr som held rundt 0,90 FEm, med tilpassa treslåttsystem.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre. 

Sammendrag

Der fleirårig raigras overvintrar godt, er ei raigrasbasert eng eit godt alternativ til timoteibasert eng. Raigras har høgare fôrkvalitet og toler hyppig hasuting betre enn timotei. I forsøk på Særheim på Jæren vart engtypane samanlikna, og raigrasenga gav betre utbytte, spesielt første engåret.

Sammendrag

Timoteibaserte frøblandingar dominerer i Norge. Timotei har god overvintringsevne, rask etablering, enkel frøavl og god fôrkvalitetet, men toler intensiv drift og beiting dårleg.  Raigras- og raisvingelbasert eng er alternativ langs kysten av Sør-Norge. I innlandet er bladfaks og hundegras aktuelle.

Sammendrag

Urea har vore lite brukt til gjødsling i jordbruket i Norge. Prisforskjellen mellom urea og andre nitrogengjødselslag har vore liten. Oftast har ein også bruk for tilførsel av meir enn nitrogen, og da har NPK-gjødsel eller andre samansette gjødselslag vore meir aktuelle enn rein N-gjødsel. Med den store prisoppgangen på gjødsel generelt i 2008-2009 har prisforholdet mellom ulik gjødsel endra seg, og ei tid var urea mykje billegare enn anna N-gjødsel. Urea blir mykje brukt globalt. Som eit lite foredla produkt, er prisnivået internasjonalt relativt lågt, og urea kan derfor bli meir aktuelt også hos oss framover.

Sammendrag

Enga må slåast ung og ofte dersom  grovfôret skal ha høg potensiell næringsverdi.  Ein slik intensiv haustepraksis vil ein forvente gir lågare avlingar og ei mindre varig eng i høve til ein praksis med sjeldnare og/eller seinare slåttar. Desse spørsmåla har ein sett nærare på i prosjektet "Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon ". Ein fann moderate avlingstap med tidlege og hyppige slåttar.

Sammendrag

Det har tradisjonelt vore sterkast fokus på kvaliteten i førsteslåtten. For dei som ønskjer grovfôr med høg potensiell næringsverdi, har oppskrifta vore å hauste denne tidleg. Ein skal samtidig planlegge utfrå at tidleg førsteslått gjer at ein stor andel av årsavlinga må takast i seinare slåttar. Det er ikkje gitt at alt grovfôret ein haustar i sesongen må halde høg eller like høg kvalitet, men nokre husdyrprodusentar kan ha dette som mål. Det vil da vere viktig å gjere ei totaltilpassing når det gjeld tal haustingar og haustetider. Vi presenterer her resultat som viser at det er viktig å hauste også andre- og tredjeslåttar tidleg dersom ein vil ha høg kvalitet i heile årsavlinga.

Sammendrag

Når førsteslåtten blir hausta tidleg, utgjer gjenveksten etter førsteslått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet "Meir og betre grovfôr" viser at varmesum er ei brukbar rettesnor for kvalitet i gjenvekst.

Sammendrag

The landscape and the old semi-natural habitats shaped by alpine farming represent important potentials both for local farmers and rural development. The projects referred focus on local food production with "added values", which represent picturesque landscapes, high biodiversity, and demanded food quality. Local food products such as sour cream, brown whey goat"s cheese, cow milk, mutton and beef are analyzed for specific sensory properties, fatty acid composition and the amount of antioxidants. Plant preferences among the livestock, botanical composition of pastures and management effects of grazing are also investigated. Preliminary results show higher levels of ω-3 fatty acids, CLA and antioxidants in milk and meat products with attractive sensory properties. These results are likely caused by distinctive properties of alpine pasture plants. Other Bioforsk projects show that production of high quality food products in addition may maintain high biodiversity and mountain summer farming landscapes, and that these "added values" make it possible to sell the food as labeled products, thus strengthening the farmer"s economy.

Sammendrag

I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.

Til dokument

Sammendrag

I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.

Sammendrag

I blandingseng av kvitkløver og engrapp på lokaliteter i Stjørdal og Øystre Slidre, samt av kvitkløver og flerårig raigras i Klepp, har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Tidligste førsteslått har blitt tatt ved stengelstrekking hos engrapp/raigras, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter.

Til dokument

Sammendrag

I blandingseng av kvitkløver og engrapp på lokaliteter i Stjørdal og Øystre Slidre, samt av kvitkløver og flerårig raigras i Klepp, har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Tidligste førsteslått har blitt tatt ved stengelstrekking hos engrapp/raigras, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter.

Sammendrag

Denne utgreiinga gjev ei oversikt over stølsdrifta i Valdres og har sett på kva som skal til for at gardbrukarane vil fortsette med stølsdrift og/eller grunnar til at dei sluttar med stølsdrift. Fokuset er på ”flaskehalsar” for stølsdrift, både innan landbruksdrifta og i eventuelle tilleggsnæringar knytt til stølsdrifta. Metoden er 19 intervju med stølsbrukarar, ansatte på landbrukskontor og prosjektleiarar. Konklusjonen er at det er økonomien i landbruket og i småskala turisme og foredling som er den største trusselen for stølsdrifta. Men det er også andre flaskehalsar, som teknisk standard og mangel på straum som kan gjere fortsatt stølsdrift vanskeleg. Innan småskala turisme har arbeidet med produktutvikling og profesjonalisering eit stykke igjen, men det er på tur. I oppsummeringa trekker me fram nokre moment som det bør fokuserast meir på.

Til dokument

Sammendrag

Background and aims: White clover (Trifolium repens) is an important component of sustainable livestock systems around the world. Its exploitation for agriculture in the northern, marginal areas, is, however, currently limited by the lack of cultivars that combine persistence and high production potential. The aims are to investigate whether it is feasible to create breeding material of white clover for these areas by combining winter hardiness of northerly populations with good yielding ability of more southerly cultivars. Methods: A total of 166 crosses of 14 different parental combinations between winter-hardy, low-yielding populations of northern origin and high-yielding commercial cultivars of more southerly origin were tested under field conditions in Iceland and Norway and the parental combinations were compared in Norway. Spaced plants were transplanted into a smooth meadow grass (Poa pratensis) sward. Dry matter yield was estimated for 2 years after planting in Norway and morphological characters associated with yielding capacity were measured at both sites. Key results: The results showed that southerly cultivars had larger leaves and higher yielding potential than northern types but suffered more winter damage. Significant variation was found between full-sib families within the different parental combinations for all morphological characteristics measured in all three trials. However, it was difficult to detect any consistens morphological patterns between progeny groups across trial sites. No significant correlations were found between leaflet area and survival. Conclusions: The present study has confirmed that it should be possible to simultaneously select for good winter survival and larger leaves and, hence, higher yielding ability under marginal conditions.

Sammendrag

I intensive engdyrkingssystem utgjer gjenvekst etter første slått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet ’Mer og bedre grovfôr’ viser at varmesum er ein brukbar forklaringsvariabel for kvalitet i gjenvekst.

Sammendrag

Meadow fescue, red clover and timothy were grown in mixed swards at three sites in Norway. First cuts were taken at three different developmental stages, and succeeding regrowths sampled according to accumulated heat sum units. There was a consistent relationship between the age of regrowth and fibre digestibility and energy content. The decrease in quality by age was steeper for clover and timothy than for fescue. If high quality in terms of digestibility and energy content is a target, second cuts after early first cuts in these types of swards ought to be taken before 600 d° (base temperature 0 °C) have been accumulated.

Til dokument

Sammendrag

Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.

Sammendrag

Blandingsenger med timotei, engsvingel og raudkløver har vorte slått på ulikt utviklingstrinn i førsteslått og seinare etter ulik lang gjenvekst før andre- og tredjeslått over tre år. Seine førsteslåttar gav ikkje alltid timoteidominans. Sein andreslått eller berre to slåttar i sesongen såg ut til å vere like viktige føresetnader for ein høg timoteiandel. Det såg også ut til at førsteslåttar tatt ved stengelstrekking ikkje medfører meir stress for timoteien enn det slåttar tatt ved begynnande skyting gjer. Kvaliteten på gjenveksten målt som innhald av fôreiningar og ufordøyeleg NDF, var dårlegare for timoteien enn for engsvingelen ved alle andreslåttane og tredjeslåttane, og skilnadene vart stor i seine andreslåttar. Kvaliteten i tidlege førsteslåttar var omtrent lik for dei to artane.

Sammendrag

Kombinert slått og beite set store krav til grasmarka på sauebruk. Ulike frøblandingar vart prøvde i eit driftssystem med simulert vårbeite, ein til to slåttar om sommaren og anten haustbeiting med sau eller slått til same tid, på i alt 16 felt over tre engår i Sør- Noreg. Det var små avlingsforskjellar mellom frøblandingar, men det var tydeleg at blandingar utan engrapp (Poa pratensis L.) stod dårlegast tredje året. Blandingar utan engrapp gav også mindre haustbeite. Artssamansetjinga hadde meir å seie for avlinga enn val av sortar. Den minst vintersterke blandinga greidde seg bra også i høgareliggjande strøk på grunn av høgt innhald av engrapp. Den botaniske samansetjinga i enga retta seg etter samansetjinga av såfrøet, men tredje året var det små forskjellar i samansetjing mellom blandingar der dei same artane gjekk inn. Det var små kvalitetsforskjellar mellom blandingane. Forsøket viser at fleirartsblandingar har stor fleksibilitet og kan gje forholdsvis likt resultat sjølv om samansetjinga av frøblandinga er ulik. Forsøket stadfester at engrapp er ein viktig art i slått/beite-blandingar sjølv om arten etablerer seg seint og ofte gjer lite av seg første året.

Sammendrag

I eng på Stjørdal, i Valdres og på Ås vart tre mengder N-gjødsel gitt frå gjødselslag med og utan svovel. I to av felta fekk ein avlingsrespons på S-tilføring. S-innhaldet i avlinga, både der ho var dominert av gras og der ho inneheldt mykje kløver, vart høgare med enn utan S i gjødsla. Som følgje av det, vart N:S-forholdet også påverka av type gjødsel. I kor stor grad ein kan, og kor viktig det er å nå standard normer for N:S-forhold i fôr til drøvtyggarar i fenologisk yngre og meir nitrogenrikt plantemateriale, står att å sjå.

Sammendrag

I forsøk i Valdres, Stjørdal og på Ås har ein sett på korleis forholdet mellom N og S i grovfôret blir påverka av om tilført mineralgjødsel inneheld S eller ikkje.  I Valdres var det liten verknad av gjødseltype på avlingsmengde og -kvalitet. Dei to andre plassane vart avlingane større og forholdet mellom N og S betre i høve til normene for drøvtyggarfôr dersom S vart tilført.  I ein annan serie såg ein på korleis forholdet mellom N og S varierte mellom førsteslåttar tatt til ulike utviklingstrinn. Der det var lite kløver i avlinga, gjekk N/S-forholdet ned med stigande utviklingstrinn sjølv om det vart gjødsla med svovelhaldig Fullgjødsel. Raudkløveren såg ut til å ha for lite S i høve til N om ein held seg til amerikanske og britiske normer for fôring.

Sammendrag

Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp.  For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.

Sammendrag

NIRS (Nær-Infraraud Refleksjons-Spektroskopi) er dominerande metode for fleire sentrale analysar av grovfôrkvalitet. Den fysiske metoden er rask og kan gje mykje informasjon til låg kostnad. Kalibrering av NIRS-instrumenta er utfordrande, men nye tilnærmingsmåtar gjennom bruk av globale NIRS-databasar er lovande.

Sammendrag

Naturenger kan ha stor artsrikdom og den botaniske samansetnaden rettar seg etter klima, jordsmonn og drift. Fjellbygdene på Austlandet har ein god del natureng knytt til stølsdrift i fjellet. Mange stader er denne engtypen truga, først og fremst på grunn av manglande drift og attgroing, men også pløying og sterkare gjødsling kan føre til redusert artsrikdom.

Sammendrag

Timothy were grown in mixed swards with red clover and meadow fescue at three different sites under different two- and three-cut regimes in which most first cuts were taken at rather early developmental stages. Different second and third cuts were timed according to heat sum units and precisely documented according to Mean Stage by Count. The objective was to investigate how the competitiveness of timothy versus the other species was related both to the developmental stage at first cut and the timing and number of successive cuts. The responses varied between sites, and it can not be conclude that timothy never sustains harvesting regimes with early first cuts.

Sammendrag

With the overall aim of improving the phenological function of a decision support tool support for predictions of grass yield and fodder quality , we have tested how appropriately the scale Mean stage by count describes the continuum of phenological events in timothy. Further adaptions to the presented equations describing the functional relationships between temperature and development are suggested.

Sammendrag

13 potetsortar er prøvde i tre demonstrasjonsfelt i Valdres i 2006. Nye sortar vart prøvde saman med gamle sortar som "Svart Valdres", "Mandelpotet" og "Kongo". Det vart tørråteangrep på to av felta og sterke angrep av håra engtege på eitt felt. Avlinga var i middel høgast hos den nye nummersorten "N 93-7-20". Av dei gamle sortane hadde "Kongo" størst avling. Tørråteangrepa var sterkast hos "Mandelpotet" og "Svart Valdres", men det var også litt hos "Kongo" og "Folva". Sorten "Svart Valdres" er interessant som merkevaresort, men sorten må da renskast for virus og prøvast meir.

Sammendrag

Lusernesortane Pondus (svensk), Peace (kanadisk) og Live (norsk) er samanlikna med ni norske foredlingsliner i 14 feltforsøk. Foredlingslinene er selekterte for  god overvintringsevne på Løken i Valdres. I Oslofjordområdet var Pondus tilstrekkeleg hardfør og gav størst totalavling på grunn av stor gjenvekstevne etter slått. I  Mjøsområdet og i andre distrikt gav foredlingslinene betre avling enn målestokksortane på grunn av betre overvintring. På bakgrunn av resultata er foredlingslinene LøLu8711, LøLu9821, LøLu9822 og LøLu9823 tilrådd for opptak på den norske sortslista.

Sammendrag

Lusernesortane Pondus (svensk), Peace (kanadisk) og Live (norsk) er samanlikna med ni norske foredlingsliner i 14 feltforsøk. Foredlingslinene er selekterte for god overvintringsevne på Løken i Valdres. I Oslofjordområdet var Pondus tilstrekkeleg hardfør og gav størst totalavling på grunn av stor gjenvekstevne etter slått. I Mjøsområdet og i andre distrikt gav foredlingslinene betre avling enn målestokksortane på grunn av betre overvintring. På bakgrunn av resultata er foredlingslinene LøLu8711, LøLu9821, LøLu9822 og LøLu9823 tilrådd for opptak på den norske sortslista.

Sammendrag

Timoteisortane ‘Engmo’, ‘Vega’ og ‘Noreng’ og foredlingslinjene ‘GpTi8905’, ‘LøTi8801’ og ‘LøTi9001’ er testa i reinbestand på åtte felt i Nord-Noreg og i fjellbygdene på Austlandet i tidsrommet 1999-2005. Alle sortane viste seg å vera tilstrekkeleg hardføre i prøvetida. Det var ikkje sikker forskjell mellom sortar i avling i førsteslåtten, medan ‘Vega’ og ‘Noreng’ hadde størst gjenvekst. Det var liten forskjell i fordøyelegheit mellom sortane. Fiberkvaliteten målt på NIRS kalibrert etter totalt ufordøyeleg NDF målt med in sacco-metoden var dårlegast hos ‘Vega’. ‘Noreng’ hadde bra fiberkvalitet, men lågare innhald av vassløyseleg karbohydrat enn ‘Engmo’. Forsøket viser at forskjellen mellom nordlege sortar og foredlingslinjer av timotei er liten, og at det derfor bør vera nok med ein nordleg sort i marknaden.

Sammendrag

Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart  år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.

Sammendrag

Mineralinnhald, fôrkvalitet og avling ved ulik kaliumgjødsling er undersøkt i ein landsomfattande forsøksserie. Det var liten risiko for avlingstap når K/N-forholdet i graset var over 0,8. Gjødsling auka K-innhaldet i graset mykje, og innhaldet av andre kation som Mg, Ca og Na vart redusert. Klorinnhaldet auka mykje ved gjødsling med KCl. Svovel og nitrogen var lite påverka av gjødsling, men auka ved K-mangel. Stigande mengder K-gjødsel gav redusert tørrstoffinnhald i graset og redusert innhald av vassløyselege karbohydrat. Fordøyelegheita var lite påverka, mens NDF-innhaldet gjekk litt opp.

Sammendrag

Stadig flere bønder har prøvd å dyrke fôrmais på Sør-Østlandet de seneste årene med vekslende hell. Erfaringer og forsøk viser at det er store forskjeller i avling og kvalitet både mellom år og sted. Fôrmais er som regel et positivt innslag i fôrseddelen, og flere bønder har gått over fra å dyrke fôrmais som et forsøk til å ta det med som et fast innslag. De største utfordringene er klimaet - lengde på vekstsesongen, temperatur og frost, og plantevern. Innenfor plantevern begynner vi å få stadig bedre strategier, så det er sesongen og lokalitetene som vil være mest avgjørende for det endelige resultatet.

Sammendrag

Fôrkvaliteten på fjellbeite vart undersøkt sommaren 1999 ved to stølar i Valdres ved bruk av NIRS. Fordøyelegheita var høg først i juli månad. Etter det var det eit jamt fall utover sesongen, men minst fall på eit smylerikt beite. Det var lågast fordøyelegheit på beite dominert av sauesvingel og sølvbunke.  Det var over 15% råprotein i tørrstoffet i alle prøver først i juli med jamn nedgang utover sesongen. Vierblad inneheldt meir  protein enn gras/urtevegetasjon. Fôrverdien av smyleblad (Deschampsia flexuosa) vart spesielt undersøkt ettersommaren 2000. Fordøyelegheita var høg med små endringar frå sist i august til sist i september. Proteininnhaldet var derimot svært lågt, og prøvene viser at proteinforsyninga er hovudproblemet på smylerike beite på ettersommaren.

Sammendrag

Stråfattig italiensk raigras sådd i blanding med korn kan gi velgjæra surfôr med høg næringsverdi dersom det vert hausta til rett tid under gunstige haustingsforhold. Samtidig gir gjenveksten av raigraset næringsrike, vekstkraftige beite utover hausten.

Sammendrag

Vellukka dyrking av kløver eller andre belgvekstar er ein nøkkel for å lukkast med økologisk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Artikkelen gir eit oversyn over nye norske forskingsresultat om verknad av haustetid på fôrkvalitet og avling i raudkløvereng. Vidare er biologisk N-fiksering, stell av enga og varigheit av enga omtala.

Sammendrag

Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort.

Sammendrag

Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.

Sammendrag

Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.

Sammendrag

Avling, kvalitet og botanisk samansetjing vart undersøkt i ei natureng (680 m.o.h.) i Øystre Slidre og i ny eng same stad etter jordarbeiding og tilsåing. Den sådde enga gav i middel over ein femårsperiode ei årleg meiravling på 140 kg tørrstoff eller 80 FEm pr. dekar. Fôrkvaliteten var høgast i naturenga både for innhald av energi, protein, fiber og mineral. Fire år etter såing var talet på planteartar i den sådde enga minst like høgt som i naturenga på grunn av at artane i naturenga hadde kome tilbake. Nitrogengjødsling gav god avlingsrespons, men reduserte innhaldet av belgplantar i enga kraftig.

Sammendrag

Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig raigras er undersøkt under feltforhold i forsøksringar frå Agder til Trøndelag. Eit seint tidspunkt for siste hausting i oktober/november gav negative utslag på avlinga året etter og dårlegare fôrkvalitet på hausten enn tidlegare hausting. Sterk N-gjødsling gav små utslag samla sett. Høg stubbhøgd ved siste hausting gav større førsteslått året etter, men avlingstapet ved høg stubbing om hausten var større enn meiravlinga året etter.

Sammendrag

Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.

Sammendrag

Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.

Sammendrag

Raudkløver og kvitkløver er sentrale vekstar for å få til ein vellukka grovforproduksjon i nord. Det er gjennomført forsøk med desse vekstane i prosjekta "Kunnskapsoppbygging innen økologisk landbruk i Troms og Finnmark" i regi av forsøksringane i nemde fylke og "Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk engdyrking i ulike landsdelar" i regi av Planteforsk. Jamtover har kløver fiksert 3-4 kg N/daa, men mengden kan vera vesentleg høgare i varme somrar i eng med mykje kløver. Energiverdien i raudkløvereng går mykje ned frå begynnande skyting til full skyting av timotei. Eng med kvitkløver viser høgt energiinnhald og lågt innhald av fiber, noko osm kan gje auka fôropptak og auka produksjon.

Sammendrag

Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.

Sammendrag

Innhold av fiber i gras blir i ernæringsmessig sammenheng uttrykt som NDF (Neutral detergent fibre). NDF består av en fordøyelig del (PNDF) og en ufordøyelig del (UNDF). For å studere ulike egenskaper ved NDF, og hvordan disse varierer med bl.a. utviklingsstadium og vekstsesong, ble prøver fra tidligere utførte feltforsøk og fra et forsøk i klimalaboratorium benyttet. Materialet ble også benyttet til å teste ut to metoder for rutinemessige undersøkelser av UNDF. I denne artikkelen er endel resultater fra dette arbeidet presentert. Resultatene er foreløpige og viser kun trender i materialet. Mens innholdet av NDF i % av tørrstoff endret seg lite etter skyting, økte andelen av UNDF (% av NDF) med utviklingsstadium. Dette var også tydelig i prøver fra forsøk i klimalaboratorium. Forskjellen mellom ulike vekstsesonger var tydelig, særlig for UNDF. En årsak til dette var at de klimatiske betingelsene var svært forskjellig de ulike vekstsesongene. NIR metoden estimerte UNDF godt, med verdier for R2 på henholdsvis 0,86 når UNDF var uttrykt i % av NDF, og 0,90 når UNDF var uttrykt i % av tørrstoff. ANKOM metoden så også ut til å estimere UNDF godt, med en R2 på 0,87.

Sammendrag

Uptake in grass crops of ammonium acetate lactate extractable K (KAL) and reserve K (interlayer K + structural K) in soil was studied in 16 field experiments at different locations on a range of mineral soil types in Norway. The K uptake from soil, both from KAL and reserve K, was considerable, often even at the highest level of K fertiliser. During three years, only on the sandy soils with a low level of acid soluble K (KHNO3 minus KAL) was there a yield response to K fertilisation. The KAL values declined rapidly and flattened off at a "minimum level" which differed with soil type. This minimum level for KAL is a useful parameter in fertiliser planning, because the grass usually took up the K in excess of the minimum level over two years. The minimum value of KAL was significantly correlated with the content of clay + silt in soil. The decrease in KAL during the growing season was closely correlated to the KAL value in spring minus the minimum value and, therefore, the amount of K supplied to the grass from the KAL fraction can be calculated. Furthermore, the KAL value for the following spring may be estimated. The release from reserve K was partially related to acid soluble K.

Sammendrag

Kaliumopptak i eng frå lettløyselege kjelder - ammoniumacetatlaktat-løyseleg kalium (K-AL) og frå tungtløyselege kjelder (syreløyseleg kalium, K-HNO3) i jord er undersøkt i 16 feltforsøk på ulike jordartar i Norge. K-opptaket frå jord, både frå lett- og tungtløyselege kjelder, var ofte stort også ved sterk K-gjødsling. I dei tre første åra med forsøksgjødsling var det berre sandjord med små K-reservar som gav stor avlingsrespons for gjødsling. K-AL-verdiane gjekk raskt ned og flat ut på eit "likevektsnivå" som var forskjellig for ulike jordtypar. Dette likevektsnivået er nyttig i gjødslingsplanlegging. I dei fleste tilfelle tappa enga AL-løyseleg K ned til likevektsnivået dei to første åra ved moderat gjødsling. Likevektsnivået var korrelert med innhaldet av leir+silt i jorda. Nedgangen i K-AL var korrelert til innhaldet av K-AL i jorda om våren minus likevektsnivået, og på grunnlag av denne samanhengen kan K-forsyning frå AL-løyseleg fraksjon reknast ut. Vidare kan ein estimere K-AL-verdi neste vår. K-opptaket frå tungtløyselege kjelder var delvis korrelert med syreløyseleg kalium.

Sammendrag

Avling, fôrkvalitet og N-fiksering blir undersøkt i økologisk dyrka blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver ved Planteforsk-stasjonane Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Tal frå dei to første engåra over planteetablering, avling, fôrkvalitet og N-samling er presentert. Forsøka viser at raudkløver har eit stort potensial for avling og N-fiksering under norske vekstforhold.

Sammendrag

Nitrogenopptak på ugjødsla ruter i eng var avhengig av innhaldet av mineralsk N i jorda om våren, men ikkje av glødetapet. I middel auka opptaket av N i avling med 0,4-0,5 kg pr. kg auke i mineralsk N i jorda. Korreksjon av tilrådd gjødslilng i gjødslingsplanar (utarbeidd av forsøksringar) ved bruk av N-opptak på ugjødsla ruter gav ingen effektar på avling og kvalitet, men ein sparte i middel 0,6-0,8 kg N/daa ved to haustingar. Flat avlingskurve gav få sikre avlingsutslag i enkeltforsøk i eit vidt område rundt normale nivå. Miljøeffekten av redusert gjødsling blir stor når tilført N-mengd er mykje større enn bortføring av N i avlinga. Ei god vurdering av avlingsnivået i eng er derfor viktig for å få ei betre tilpassa gjødsling.

Sammendrag

Målet med forsøka var å finne korleis ulik fordeling av nitrogen i eng verkar inn på avling, fôrkvalitet og nitrogenutnytting. Fire fordelingar av N-gjødsling om våren og etter første slått (40-60, 50-50, 60-40 og 70-30) vart prøvde ved to N-mengder (12 og 24 kg N/daa) på 16 stader i Norge. Fordeling av gjødsla gav generelt små utslag på totalavlinga, men ved den sterkaste gjødslinga gav 50-50 og 60-40-fordeling best resultat. Bortføring av N med avlinga viste dårleg utnytting av N-gjødsla ved den største mengda. Det blir konkludert med at gras er fleksibelt med omsyn på fordeling av gjødsla i eit to-slåttssystem, og at vårgjødslinga ikkje bør vera for svak for å sikre både høg avling i førsteslåtten og gje tilstrekkelege reservar for ein rask gjenvekst.

Sammendrag

Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.

Sammendrag

Eit nytt opplegg for kalium (K) ved gjødslingsplanlegging i eng er presentert med bakgrunn i ein stor forsøksserie med kaliumgjødsling. Modellen er todelt med ein kortsiktig del basert på jordanalyse for K-AL og framskriving av denne, og ein langsiktig del basert på syreløyseleg kalium (K-HNO3). Målet med arbeidet er å få betre tilpassa K-gjødsling i eng med utgangspunkt i jordanalysar, slik at uheldige effektar av overdosering blir unngått samtidig med at ein ikkje gjødslar for svakt og får avlingsnedgang. Modellen er lagt inn i gjødslingsprogrammet PlantePlan.

Sammendrag

I prosjektet "Levande stølar" er ulike tiltak i grovfôrproduksjonen undersøkt. Ved dyrking av nattbeite på innmark og tilskotsbeite på slutten av stølssesongen er ulike frøblandingar og utslag av nitrogengjødsling undersøkt. Avling og fôrkvalitet av gamal eng er samanlikna med ung eng under sama vilkår. Grasarten smyle (Deschampsia flexuosa) har høg fôrkvalitet heilt ut gjennom september månad i bjørkeskog. Stølssesongen kan forlengast der det er bra med smyle, men proteininnhaldet er lågt slik at ein må bruke proteinrikt kraftfôr.

Sammendrag

Forsøk på Planteforsk-stasjonane Holt, Kvithamar, Særheim og Løken viser at økologisk eng sådd til med blanding av timotei, engsvingel og raudkløver har høgt avlingspotensial. Førsteårseng på Kvithamar var heilt oppe i 1200 kg tørrstoff eller 1000 FEm pr. dekar, og Særheim og Løken låg ikkje langt etter. Utsett haustetidspunkt gav høgare avling i førsteslåtten, men mindre gjenvekst slik at totalavlinga ved to haustingar var omtrent lik ved alle haustetider. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetida, og utsett hausting i førsteslåtten gav stor nedgang i energi- og proteinverdien. Kvaliteten av gjenveksten var derimot best etter sein hausting av førsteslåtten. Estimert N-fiksering i førsteårsenga var ca. 20 kg N/daa på Kvithamar og Særheim, ca. 13 kg på Løken og ca. 6 kg på Holt.

Sammendrag

Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.

Sammendrag

For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.

Sammendrag

Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.

Sammendrag

Fôrkvalitet er analysert på NIR i ein forsøksserie med to såmengder av raudkløver i blanding med timotei og ved 0, 6, 12, 18 og 24 kg N/daa. Aukande kløverinnhald i fôret førte til ein auke i innhaldet av råprotein, kalsium og magnesium, og ein nedgang i NDF og vassløyseleg karbohydrat. Effekten av kløver på fordøyelegheit var liten, men den var negativ i andreslåtten. Aukande N-gjødsling gav lågare kløverinnhald, slik at proteininnhaldet var lite påverka av gjødslinga.

Sammendrag

Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.

Sammendrag

Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.

Sammendrag

På 15 stølar i Valdres og Hallingdal er utført vegetasjonskartlegging av inn- og utmark teikna inn på kart. Vidare er det utført intervju med gardbrukarane om noverande og tidlegare drift og dyra sin beiteadferd i tre buskapar er observert og notert. Publikasjonen er rikt illustrert med fargebilete

Sammendrag

Forsøksserien "Engbelgvekstar, artar og blandingar", med 22 felt over heile landet, viser at raudkløver framleis gir sikrast tilslag og avling av engbelgvekstane. Etter avling og bestand kan vi i store trekk rangere engbelgvekstane slik: Raudkløver - kvitkløver - alsikekløver - luserne - strekbelg (galega) - tiriltunge. Gras/raudkløver gav i middel 48 kg tørrstoff pr. dekar meir enn den nest beste blandinga som var gras/kvitkløver. Raudkløver heldt bestanden godt oppe i tre engår, men avlingane gjekk i middel ned frå 1082 kg tørrstoff pr. dekar i første engår til 773 kg i tredje engår. Etableringa av kløver var jamnare og sikrare enn av dei andre belgvekstane. I Finnmark var det berre raudkløver som greidde seg bra, mens det frå Trøndelag og sørover også var innslag av kvitkløver, alsike, luserne og strekbelg. Tiriltunge etablerte seg dårleg og gjekk fort ut. Ei frøblanding med gras og alle tre kløverartane gav lågare avling enn det ein skulle vente ut frå dei enkle blandingane. Innblanding av 200 g kløverfrø pr. dekar i blandingar med luserne, strekbelg og tiriltunge gav større avling, men også dårlegare bestand av desse artane. Luserne og strekbelg vart også prøvde i reinbestand, her var det mykje ugras på dei fleste felta og låg avling i starten av engperioden.