Siv Lene Gangenes Skar

Forsker

(+47) 934 13 908
siv.skar@nibio.no

Sted
Landvik

Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad

Biografi

Utdannet ved NLH Norges Landbrukshøgskole i Ås (Nå: NMBU) studieretning hagebruk, med planteproduksjon, -fysiologi, biokjemi og vevskultur. Masteroppgaven var innen vekst og utviklingsfysiologi i regulert klima, og bestod i å se på hvordan plantevekst endres under ulike farger på vekstlyset. Det ble gitt lys i ulike bølgelengder, som ga en ytre påvirkning på plantene. I testoppsettet ble det brukt egendyrkede, vevsformerte miniplanter av Begonia x Cheimantha , som ga ulik respons på ulike lyskvaliteter.
 
Jobber innenfor prosjekter med akvaponi / aquaponics, samproduksjon med planter, nye dyrkingssystem, internasjonale nettverk, bynære landbruk / urban farming, plantefysiologi, kompetanseoverføring og innovasjon. 
 

Les mer

Sammendrag

Kuldetolerante grønnsaker er planter som har utviklet beskyttelse av vekstpunktet mot kulde og frost. Selv med noen frostnetter er, fortsetter disse plantene å vokse når temperatur og lys om dagen, tillater det. Det gir unike muligheter til å utvide grønnsakssesongen, og gi en «skuldersesong» fra sensommer til tidlig vinter. Egnede planter står ute på feltet gjennom vinteren, for å gi produksjon tidlig neste vår. Fordelene med produksjon av kuldetolerante grønnsaker, er innføring av en ny «skuldersesong», redusert næringstap fra jorda, lite utfordringer med skadedyr, gi et større mangfold innen nyhøstete vintergrønnsaker til forbruker, øke verdigrunnlaget for dyrkere og øke regionale muligheter for sysselsetting. Det er utført vekstforsøk på tre utvalgte steder i landet med ulike årsvariasjoner, med hensyn til daglengde og temperatur. Grønnsakssorter ble valgt ut etter evne til å tolerere kulde i tillegg til rask utviklingstid. Mange av disse grønnsakene har en stor utfordring med stokkrenning, men løsningen ble sen såing, fra slutten av juli til begynnelsen av august. Det blir tidligere lave temperaturer i Nord-Norge og og til dels på Østlandet, slik at den optimale vekstperioden er noe kortere enn på Sørlandet. Det ble testet om forkultivering inne av småplanter for utsetting på felt, kunne bidra til å gi større planter før høsting. I våre forsøk etablerte de direktesådde grønnsakene seg raskest og fikk størst avling. Grønnsakene fikk også en mildere og søtere smak om de ble høstet etter en liten kuldeperiode.

Til dokument

Sammendrag

Det er gjennomført utprøving av økologiske tomatsorter for friland og veksthus under norske forhold. Prosjektet har samlet inn erfaringer med dyrkingen og registrert avling, samt gjennomført smaks- og lagringstest. Dyrking av tomater på friland er vanskelig, men med tunnel kan det noen steder gå an. Det er gitt vurderinger av ulike tomatsorter for dyrking hhv på friland, i tunnel og i veksthus.

Til dokument

Sammendrag

Abstract Two field trials are reported on Jerusalem artichoke (Helianthus tuberosus L.). Firstly, twenty genetic variants were compared with respect to crop yield, morphology and content of sugars and FOS in order to find genotypes suitable for Norwegian production. The highest yield and highest number of tubers per plant was obtained in early flowering variants, e.g. the white variant ‘Tysnes" gave 1.72 kg tubers per plant (28.7 t haa-1). Such early variants had markedly lower portion of smooth tubers. Late variants gave the most preferable tuber shape, but the yield was only half of the most productive ones. Dry matter content (%DM) varied from 19.67 to 23.33. Only a weak correlation was found between dry matter content and total content of FOS (r = 0.255) in the tubers. The mean content of FOS including sucrose through all variants was found to be 11.6 g 100g-1 FW or 55.0 g 100g-1 DW by measurement of non-hydrolyzed plant. Average chain length of FOS in the tubers was found to be DP3.9. There was no difference in tuber FOS content between flowering and non flowering variants. A second trial investigated the above ground part of one flowering and two late or non flowering variants during the growing season. Highest biomass was found for the late or non flowering variants when harvested in September. Total dry matter at time of harvest were found to be 0.21, 0.55 and 0,44 kg plant-1 for the variants ‘Dagnoytral", ‘Elverum" and ‘Krogerup" respectively (5.4, 14.1 and 11.3 t haa-1). At time of harvest stalks of ‘Elverum" and ‘Krogerup" contained 1.25 and 0.77 % fructose (DM) and 3.40 and 1.91 % sucrose. The content of soluble carbohydrates was found to be highest in stalks in August (sucrose and FOS major compounds).