Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 11. oktober 2021 bedt om at det utredes foretaksøkonomiske konsekvenser av tilpasninger til forslag til nye grenseverdier for tilført fosfor fra all gjødsel i gjødselregelverket for et representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer. Følgende tiltak for tilpasning er utredet: reduksjon i dyretallet, borttransport av overskuddsgjødsel til ledig spredeareal, levering av overskuddsgjødsel til biogass, og nydyrking. Videre er foretaksøkonomiske konsekvenser av unntak knyttet til «fosforkrevende vekster» og fosforbalanse utredet. Som representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer for beregningene er gårdene i statistikken «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» valgt. Det er verdt å merke seg at utredningen beregner og vurderer de foretaksøkonomiske konsekvenser av de spesifiserte tiltak og unntak isolert. Det vil si at en samlet effekt av tilpasninger til de foreslåtte endringer i gjødselregelverket på gårdsnivået ikke er utredet, det er heller ikke vurdert om nedgangen i lønnsomhet som følge av tilpasning til de foreslåtte endringer vil kunne resultere i at det ikke vil være grunnlag for videre drift på gården. Videre er agronomisk og miljømessig hensiktsmessighet av de spesifiserte tiltak eller unntak heller ikke vurdert i denne utredningen. Departementet har også bedt om beregninger av økonomiske konsekvenser av innskrenking av tidsrommet for spredning av husdyrgjødsel, og slike beregninger er presentert til slutt i denne rapporten.

Sammendrag

Andelen norsk frukt og grønt i offentlige anskaffelser kan økes. Ifølge vårt anslag er norskandelen av frukt og grønt i offentlige innkjøp på ca. 20 prosent, og vi anslår at norskandelen i offentlig sektor er lavere enn for resten av storhusholdningsmarkedet og dagligvaremarkedet. Faktorer som synes å bidra til en lav norskandel dreier seg om budsjettbeskrankninger og prispress på etterspørselssiden, strukturelle forhold på tilbudssiden, og om utformingen av de offentlige anbudene.

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen forsøker å avdekke hvilke samfunnsøkonomiske hensyn som kan begrunne de såkalte konkurransetiltakene innenfor markedsordningen for melk. Bak tiltakene ligger en klar ambisjon med solid forankring i Stortinget. Inntrykket er likevel at det har vært en kronglete vei mot et komplisert reguleringssystem basert på uklare problemstillinger. Målene har vært uklare, de har blitt omdefinert, og det har stadig vært konflikt om virkemidler over ca. 24 år med prøving og feiling. Denne rapporten handler ikke om virkemidlene og om effektene av virkemiddelbruken i rimelig grad tilfredsstiller intensjonene. Rapporten drøfter først og fremst begrunnelsen for tiltakene, det vil si hvilke problemer som kan tilsi statlig intervenering og regulering for konkurranse i meierisektoren. Rapporten kan sammenfattes i fire hovedtemaer: • Hundre års historie med veksling mellom utfordrende konkurranse, velorganisert monopol og famlende, omstridte konkurransetiltak • Fire krav til et fungerende melkeregime • Formuende samvirker gir etableringshindringer i markedet for melkeråvare • Formuende samvirker gir ikke nødvendigvis effektivitetstap I sammendraget oppsummeres disse temaene, før det skisseres enkelte steg for å gi melkeregimet en bedre innretning.....

Til dokument

Sammendrag

Rogalands bioøkonomistrategi for 2018-2030 har konkrete målsetninger om å øke biomasseproduksjonen, foredlingen fra jordbruket og grønnsaksproduksjonen i fylket. I denne rapporten kartlegges nåsituasjonen av ulike produksjoner. Det er brukt flere eksisterende, åpent tilgjengelige statistikker for å måle volum og verdi. Oppdragsgiver kan hente oppdaterte data med jevne mellomrom for å måle utviklingen og vurdere måloppnåelse...

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar utgangspunkt i handelsrelasjoner og handelspolitikk mellom Storbritannia og Norge før Brexit. Analysen er en begrenset studie med hovedfokus på direkte effekter. På dette grunnlaget drøfter rapporten både behovet for og effektene av mulige endringer i handelspolitikken. En konkret vurdering av styrket norsk markedsadgang for bearbeidet fisk på det britiske markedet sammenlignet med tollfri markedsadgang for en bestemt mengde britisk ost på det norske, sannsynliggjør at de direkte effektene for norsk verdiskaping og sysselsetting kan bli negative. ...

Sammendrag

I denne rapporten drøftes matsikkerhet og forsyningsberedskap i en norsk sammenheng. Matsikker-heten i Norge er avhengig av kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende internasjonale markeder. Det har de senere år blitt stadig tydeligere at vi står overfor både nye og økte trusler mot verdens matsystemer, blant annet som følge av klimaendringer. Det kan utfordre beredskapen knyttet til matforsyningen i Norge. Rapporten presenterer forslag til tiltaksprioriteringer og strategier for forbedret matsikkerhet og forsyningsberedskap.

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen omfatter sentrale tema relatert til foreslåtte endringer i gjødselregelverket og oppdaterer og supplerer kunnskapsgrunnlaget for de endringene som foretas. En stor del av utredningen omhandler konsekvenser av skjerpede krav til spredeareal/tillatt mengde fosfor, herunder omfanget av overskudd av gjødsel gitt nye krav, nytte og kostnader ved ulik håndtering, og effektene av geografisk differensierte krav. Det gjøres også en komparativ analyse av hvordan utfordringer med gjødsel håndteres i EU og i land som kan regnes å være sammenliknbare med hensyn til gjødselproblematikk. Utredningen omfatter også vurderinger knyttet til miljøeffekter av foreslåtte innstramminger av spredetidspunkt…..

Sammendrag

Visste du at juleribba har vært så billig de siste årene at butikkene har solgt med tap? Dagligvarehandelen har brukt billig ribbe som lokkevare, i stedet har de tjent på alt det andre du kjøper mens du er i butikken. I år vil ikke ribba bli like billig, men det kommer ikke bonden til gode.

Til dokument

Sammendrag

Produktivitetsmålinger viser utbytte pr. enhet ressursinnsats for bedrifter, næringer eller samfunn. Produktivitet måles primært i kvantum av ressursinnsats og utbytte, dvs. etter at effekter av rene prisendringer er fjernet. Produktivitetsmålinger basert på offentlig statistikk tyder på lav arbeidsproduktivitetsvekst i matindustrien. Dette notatet viser at det er vesentlig usikkerhet knyttet til produktivitetsmålingene. Produktivitetsmålinger vi har foretatt med alternativt datagrunnlag, viser til dels høye vekstrater for store matindustriforetak. Notatet drøfter også hvordan produktivitetsmålinger for matindustrien kan benyttes som underlag for beslutninger på foretaks-, nærings- og myndighetsnivå. I samråd med representanter for matindustrien og med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har vi gjennomført et forprosjekt om produktivitetsmålinger for matindustrien. På nasjonalt nivå er produktivitetsmåling viktig for å bedømme næringslivets konkurranseevne generelt. I sin siste gjennomgang av økonomiske utsikter, spår IMF svakere produktivitetsvekst globalt og dermed også redusert evne til å øke levestandarden for verdens befolkning (Blagrave & Furceri 2015). Svak og svekket produktivitetsvekst gir grunn til bekymring og for tiltak med sikte på mer effektiv ressursbruk. Svak produktivitetsvekst i norsk matindustri kan svekke hele den jordbruksbaserte matsektoren og viktige deler av sjømatnæringen. Dette notatet skal gi bakgrunn for matindustriens høringsuttalelse om produktivitetsutvikling slik den er beskrevet av Produktivitetskommisjonen i NOU 2015:1. Siktemålet er også å utvikle et opplegg for videre kunnskaps- og datautvikling. Utredningen drøfter det faglige og statistiske grunnlaget for tilgjengelig produktivitetsstatistikk for matindustrien. Problemstillingen er nærmere spesifisert i avsnitt 1.1. Notatet forklarer ulike produktivitetsbegreper, statistikkilder, beregningsmetoder og tolkning av resultater. Notatet bruker, i likhet med Produktivitetskommisjonen, først og fremst arbeidsproduktivitet som mål (NOU 2015:1).