Ragnar Eltun

Forskningssjef (pensjonistavtale)

(+47) 975 83 073
ragnar.eltun@nibio.no

Sted
Apelsvoll

Besøksadresse
Nylinna 226, 2849 Kapp

Til dokument

Sammendrag

This article describes the first implementation of green treatment technology for wastewater from agritourism facilities in Romania. The general concept was based on the principles of a nature-based treatment system (NBTS) developed, tested and successfully operated in cold climate in Norway. Two NBTSs, each constituting a three-element system equipped with a septic tank, a pre-treatment section and a filter/wetland bed, were constructed and set in full operation in Mara and Vadu Izei villages (Maramures County, Northern Romania, Carpathian Mountains). Both systems revealed sufficient adaptation to wastewater treatment during the first year of operation. The highest removal rates of BOD5, CODCr, Ntot and Ptot reached 93–97%, 94–98%, 97–98% and 98–99%, respectively. In addition, these parameters did not exceed their permitted values in effluents discharged to water bodies. Both systems demonstrate integrated measures of ecological engineering implemented as “treatment gardens” perfectly suited to the tourist facilities, rural surroundings and cultural landscape of the region.

Til dokument

Sammendrag

Bruken av øl i fjellbygdene har mange fellestrekk med resten av landet. Mange av de eldre drikkeskikkene holdt seg likevel lengre der enn ellers. Bygg var det viktige ølkornet, men andre kornslag er brukt i tillegg for å gi et bedre øl. Sentrale ingredienser var einer, or og humle, mens bruken av urter synes mindre. Hovedtrekket etter Langfjellene er at mesk og vørter kokes på østsiden. I de vestnorske fjellbygdene er hovedtrekket at vørteren kokes, men ikke mesken. Råøl er registrert nord og sør av Langfjellene. I noen bygder, som Etnedal og Hemsedal, kan ølbryggingen være preget av en eldre tids bruk. Dersom en skal ha et «helnorskt» malt er Varde en seks-radsbygg som kan dyrkes i dal- og fjellbygder. Humle fra Numedal, Sykkylven, Vestre Gausdal og Vekkom i Ringebu har mest bitterhet. De mest aromatiske er fra Sør-Fron, Alvdal og Sykkylven. De humlene som scorer høyest på begge faktorene er fra Skjolden og Vestre Gausdal.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.

Til dokument

Sammendrag

Det er en rivende utviking i produksjon av spesial øl i Norge og etterspørselen etter norske råvarer - malt, humle og urter - er økende. Prosjektet har vist at en kan produsere malt med god kvalitet i Norge, men sortsgenskaper som er sentrale for malting vektlegges ikke spesielt i norsk byggfordling, og ingen norske byggsorter er per i dag godkjent som maltbygg. Ønsker en å dyrke godkjente maltbyggsorter, må en ta i bruk utenlandske sorter som Marthe og Quench. Dette er i stor grad relativt seine 2-radssorter som bare kan dyrkes i de beste korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag. Skal en dyrke maltbygg i områder med begrenset veksttid, er en avhengig av å ta i bruk 6-radssorter som krever kortere veksttid fram til modning, for eksempel Arve og Varde. En del sentrale kvalitetsegenskaper er mindre gunstige hos 6-radssortene. Dette gjelder først og fremst egenskaper som påvirker maltutbyttet, liksom kornstørrelse og kornstørrelsesfordeling. Gamle sorter som er egnet for malting, liksom Varde og Domen, har dyrkingsmessige utfordringer knyttet til lange og svake strå som lett gir legde og kvalitesforringelse av kornet. Store forskjeller mellom år for avling og maltkvalitet for ellers like dyrkingsbetingelser, tyder på at en må regne med betydelge årsvariasjoner ved dyrking av maltkorn under norske værforhold...

Sammendrag

Feltforsøk og feltforsøksbasert forskning er et svært viktig element i NIBIOs faglige og vitenskapelige profil. Feltforsøk betyr også mye for instituttets økonomi. 11 avdelinger bruker i større eller mindre grad feltforsøk som verktøy i sin FoU-aktivitet. Disse avdelingene har en bruttoomsetning på om lag 300 mill. kr, og dekker sentrale forskningsfelt innen agronomi, jord- og plantefag, miljø og nyskaping. Feltforsøksvirksomheten er helt avgjørende for NIBIOs tilstedeværelse rundt omkring i landet og er fundamentet i aktiviteten ved instituttets forskningsstasjoner. Feltforsøk og feltbasert FoU krever betydelige ressurser; høy kompetanse innen en rekke fagfelt for forskere og forskningsteknikere, gode feltareal, et bredt spekter av ordinære landbruksmaskiner og spesielt forsøksteknisk utstyr, og omfattende fastliggende infrastruktur. NIBIO står foran betydelige utfordringer for å opprettholde kvaliteten og videreutvikle denne virksomheten........

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir råd om konvensjonell og økologisk dyrking av maltbygg under norske vekstforhold med hensyn på sortsvalg, vekstskifte, jordarbeiding, kalking, gjødsling, såing, ugras- og sykdomsbekjempelse, vanning, vekstregulering, tresking, tørking og lagring. I tillegg er det kapitler om oppformering av såkorn for gamle sorter som ikke står på sortslisten, samt om kvalitetskriterier for maltkorn og analyseparametere for malt.

Sammendrag

Rapporten omfatter følgende problemstillinger: 1) Beregning av totale halmavlinger, 2) Halmbehov til fôr og strø/talle, og 3) Konsekvenser av halmfjerning for bærekraftig produksjon. Totale halmmengder ble evaluert ut fra tidligere undersøkelser og ved målinger i nye arts- og sortsforsøk med korn i ulike distrikt og på ulik jord. I eldre forsøk var halmavlingene hos vårkornartene like store eller større enn kornavlingene. Seinere forsøk har vist lavere forholdstall mellom halm og korn for bygg og hvete enn i havre. En undersøkelse av sortenes alder viste at forholdstallet (halm:korn) har avtatt lineært over det siste århundret, mens strålengden har blitt redusert mest i sortene foredlet de siste 50 årene.

Sammendrag

Resulta frå eit demonstrasjonsforsøk på Apelsvoll syner at pil tevlar godt med strandrøyr og M. sinensis som energivekst. M. sinensis har gitt etter måten stor middelavling, men er kostbar å etablere og vi er på dyrkingsgrensa for arten her i landet. Swichgrass er også tilpassa varmare klima enn det vi har og kan ikkje tilrådast. Strandrøyr er derimot ein nordisk art som gir gode og stabile avlingar under våre forhold. Både pil og strandrøyr gir over dobbelt så stor tørrstoffavling som halm frå korn og oljevekstar. Fordi det er politisk semje om at dyrka mark her i landet skal brukast til matproduksjon, er det ikkje aktuelt å dyrke energivekstar på innmark i Noreg, men dersom ein skulle velje ein art som er fleksibel i høve til seinare bruk av jorda, og som kan brukast i kombinasjon som både energivekst og fangvekst for næringsstoff, peikar strandrøyr seg ut som den mest aktuelle.

Sammendrag

The anticipated future changes in temperature, precipitation and snow cover caused by global warming may affect winter survival of autumn sown wheat. More variable weather conditions may cause an increased frequency of periods with alternating freezing and thawing and less stable snow covers. In the present study, the course of plant frost tolerance and growth potential was studied by exposing cold acclimated plants of winter wheat to conditions with alternating periods of freezing and thawing (either -1 °C or +5 °C), and differing durations of snow cover. Tests of frost tolerance and determination of growth potential were performed each time the temperature or snow cover conditions were changed. Periods without snow cover and + 5 °C caused dehardening, with loss of frost tolerance being more pronounced during the first dehardening period than in the second one. The ability to reharden after a dehardening period decreased towards the end of the experimental period. Mild periods during winter also seemed to exhaust plant growth potential, possibly by increasing respiration rate while photosynthesis was still restricted. The results indicate some of the challenges we may face regarding overwintering of winter wheat in a future climate.

Til dokument

Sammendrag

Fleire oljevekstar som kan vere alternativ til raps og rybs som råstoff til ein eventuell framtidig produksjon av norsk biodiesel vart prøvde i forsøk på tre stader i åra 2007 til 2009. Resultata syner at ingen av dei prøvde artane er klare alternativ til vårraps med omsyn til frø- og oljeavling under norske tilhøve, men ei vidare prøving av sortar av crambe og oljedodre under ulike veksetilhøve på Austlandet kan vere aktuelt.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

Presentajon av resutlater fra tre års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling og ulike forgrøder til vårrybs og dodre presenteres. Sykdomssituasjonen i forsøkene diskuteres. Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste års forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Se hele artikkelen

Til dokument

Sammendrag

The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sammendrag

I Noreg vert halmen brukt til strø, fôr og ein aukande del vert nytta til biovarme produksjon. Elles vert han pløgd eller harva ned og ein mindre del vert brent på jordoverflata. I eit nytt prosjekt skal ein no kartlegge den total halmressursen her i landet og bestemme kor stor del som kan brukast til biovarme. Førebels berekningar ved Bioforsk Øst Apelsvoll syner at halm kan bli ei betydeleg energikjelde til varme, og dei første forsøksresultata tyder på at halmavlingane er større enn ein har rekna med i kalkylane.

Sammendrag

Resultata etter tre år med forsøk og prøvingar med sortar og gjødsling til økologisk kveite syner at det er store variasjonar frå felt til felt og frå åker til åker, men med gode forgrøder og tilskot av organiskre gjødselslag som tørka førfégjødsel kan ein oppnå gode kveiteavlingar med tilfredstillande bakekvalitet i dei sentrale kornområda i Hedmark og Oppland. Det er svær viktig å halde ugraset under kontroll, og ein må treske i rett tid for å sikre falltalet og bakekvaliteten. Zebra og Demonstrant er dei mest yterike sortane, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet er Berserk eit godt alternativ. Bastian er på veg ut, men er framleis den sorten som vert tidlegast mogen og har best bakekvalitet. Kort stå gjer at Bastian og Bjarne ikkje må dyrkast der ein har ugrasproblem. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, medan bakekvaliteten er om lag som for Zebra. Gjødslig med tørre gjødselslag som fjørfegjødsel eller kjøttbeimjøl ved såing gir meiravling, men det var liten effekt av delgjødsling på avling og proteininnhald i kornet. Ein tilrår at all gjødsle vert gitt ved såing og ho bør nedmoldast.

Sammendrag

The aim of organic farming husbandry is to be entirely based on an organically produced diet. Pea is the most commonly cultivated protein rich crop in organic agriculture in Norway. However other high protein crops with complementary properties are needed to meet the nutritional demands in feeds for ruminants, pigs and poultry. An ongoing study in Bioforsk aims to develop cultivation practices on nutrient supply for organic oilseed crops and to establish knowledge on the feed quality of organically grown oilseed crops used as protein feed. It appears that spring turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera) and Camelina (Camelina sativa L.) can both be successfully cultivated with different levels of supplied nitrogen and sulphur. The nutrient value of organic spring turnip rape seems to be equivalent to conventional protein crops. Camelina can be an alternative in organic production, due to fewer problems with harmful pests compared with the traditional oilseed crops rape and turnip rape. Oilseed cake of turnip rape has higher protein and mineral content than the seed, and can be an interesting addition in feed ration for both ruminants and poultry, especially in combination with field pea.

Sammendrag

Organic husbandry aims to be based on 100 % organic feed. Currently there is a lack of protein feed for production of concentrates. Protein from oilseed crops is thought to complement the protein quality of peas (Pisum sativum L.). The experiences with oilseed crops in organic production are limited. With the ongoing project "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" the main aim is to obtain more knowledge of cultivation practices and the quality of the feed obtained from the crops. Spring turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera) and Camelina (Camelina sativa L.) are both successfully cultivated with different levels of supplied nitrogen and sulphur. Camelina seems to be an interesting new crop for organic production. It seems difficult to obtain good establishment and overwintering of winter rape (Brassica napus L. var. oleifera) and winter turnip rape. The nutrient value of organic spring turnip rape and winter turnip rape seems to be equivalent to conventional protein crops.

Sammendrag

Presentasjon av resultater fra to års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra nitrogen- og svovelgjødsling til høstoljevekstene høstrybs og -raps diskuteres. Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling til vårrybs og dodre blir også presentert sammen med enkelte kvalitetsanalyser. De foreløpige resultatene viser at dodren kan være en interessant vekst. Den kan virke mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at den har de samme utfordringene med skadedyr som vårrybs. Når det gjelder vårrybs ser det foreløpig ut til at en kan oppnå et akseptabelt avlingsnivå ved bruk av husdyrgjødsel.

Sammendrag

In Norway straw is used for animal bedding, feed and an increasing amount is used for heat production. Very little information is available on the total amount of straw that is available for heating. In a project started in 2008 we aim to calculate the total resources of straw in Norway, and how much of this that can be used for heating, taking into considerwqtion the need for other purposes and the effect of removal of straw on soil quality parameters such as structure and content of carbon and potassium. Straw yields are measured in field trials in cereal production areas of Norway. Preliminary calculations indicate that straw can be an important source of energy also in Norway. 

Sammendrag

 Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.

Sammendrag

Dyrking av høstoljevekster medfører en betydelig risiko i Norge. Hovedutfordringen er overvintringen. Høstrapsens overvintring er svært avhengig av nedbør og temperatur om vinteren og vinterens varighet, men også plantenes tilstand ved innvintring er svært viktig. Kanskje kan dyrking på drill bedre plantenes utvikling om høsten, slik at de tåler vinteren bedre.

Sammendrag

Resultata etter dei to førte åra med kvalitetsgranskingar i økologisk matkveite i Hedmark og Oppland syner at det er store variasjonar frå felt til felt og åker til åker, men under føresetnad av god næringstilgang kan ein oppnå tilfredstillande avlingar med god matkvalitet i lågareliggande strøk i fylka. Det er svært viktig å halde ugraset under kontroll og ein må få hausta i rett tid for å sikre falltalet og matkvaliteten. Zebra er den mest yterike sorten, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet vil ein tilrå Bastian. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, men har ikkje same gode bakekvaliteten som Bastian. Bakekvaliteten til Møystad bør undersøkast nærare i baketestar. Sorten Bjarne har svært god bakekvalitet kan og brukast der ein ikkje har ugrasproblem. Det er ingen nye kveitesortar under prøving som er særskilt lovande for økologisk dyrking i Hedmark og Oppland. Tørka kyllinggjødsel gitt ved såing har effekt på avling og proteinkvalitet, men verknaden av delgjødsling med tørr fjørfégjødsel er usikker både med omsyn på avling og økonomi. Dersom ein brukar hønsegjødsel, kan ein gi alt om våren.

Sammendrag

Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling, men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag. En metode for å vurdere dette ble nylig lansert på internett i Danmark.

Sammendrag

Strategier og tiltak for bioenegiforskning i Bioforsk er diskutert på grunnlag av en handlingsplan som ble utarbeidet i 2006. Visjonen til Bioforsk er at instituttet skal være allment kjent som Norges ledende kunnskapsleverandør for produksjon og uttak av bioenergi fra jordbruket og nær utmark, biogass produksjon fra organisk avfall, energivekster og husdyrgjødsel og bruk av restprodukter fra produksjon og bruk av bioenergi.

Sammendrag

Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.

Sammendrag

I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.

Sammendrag

Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk.

Sammendrag

I korndistriktene er det ofte liten tilgang på husdyrgjødsel, og N-forsyninga til økologisk korn må basere seg på belgvekster. Et femårig forsøk har vist at gjentatt underkultur i gjennomsnitt ga ca 30 % høyere avlinger, og at dette var bedre enn å bruke en hel dyrkingssesong til grønngjødsling.

Sammendrag

Belgvekster som kløver er viktige i økologisk landbruk fordi disse plantene samler nitrogen fra lufta, som kan bli til næring for seinere plantevekst. Kornet treskes vanligvis i slutten av august, og etterpå kan det være opp til to måneder da det fortsatt kan vokse planter på jordet. Dette kan vi utnytte ved å så inn kløver sammen med kornplantene om våren. Etter tresking vil kløverplantene vokse seg store, og samle nitrogen som kan komme neste års plantevekst til gode. Slik kløverdyrking kaller vi underkultur. Underkultur i korn kan også være et gras, og da kan den også samle opp nitrogen som er til overs i jorda om høsten. I tillegg kan underkulturvekster redusere veksten til både ett- og flerårige ugras. Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk. Bruk av kløver underkultur hadde liten effekt på frøugraset, men en reduserende effekt på enkelte flerårige ugrasarter som åkerdylle. I økologisk korndyrking vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ugrasharve for å holde kontroll med frøugraset. Det kan imidlertid være vanskelig å få til effektiv ugrasharving ved bruk av underkultur. Det må således arbeides videre for å finne ut hvordan man kan få til en god kombinasjon av kløver underkultur og ugrasharving, slik at man både kan tilføre nitrogen til systemet og kontrollere ugraset. Mer kunnskap om de flerårige ugrasartene sin voksemåte, og hvordan de kan bekjempes ved en kombinasjon av konkurranse med kulturplantene og jordarbeiding blir også viktig for å oppnå tilfredsstillende og stabile økologiske kornavlinger.

Sammendrag

Good soil structure is recognised to be of key importance in organic farming, and soil compaction poses a major threat with respect to this. The relative importance of tractor weight (2-4 vs. 5-7 Mg), ploughing depth (ca. 15 vs. 25 cm) and wheel placement during ploughing (in-furrow vs. on-land) have been studied for four years on two soil types (well-drained loam and imperfectly drained silty clay loam) in southern and central Norway. On the site with imperfectly drained silty clay loam supposed to be most suceptible to soil compaction, the soil aeration and penetration resistance, but not the yield of barley, was affected by the treatments imposed. On the site with the well-drained loam, shallow ploughing with the heavier tractor and wheel in-furrow caused lower yields of wheat, but not of barley than did the other treatment combinations. This may partly be related to reduced air permeability and volume of air filled pores at 18-22 cm and partly to a higher incidence of perennial weeds after shallow than after deep ploughing.

Sammendrag

Under forutsetning av at en lykkes med etableringen av hvitkløver, kan en underkultur med 10-20 % hvitkløver og 80-90 % engelsk raigras gi en meravling for korn i etterfølgende år på rundt 50 kg/daa uten at avrenningsfaren øker i særlig grad. Dette bekrefter at den fastsatte grensen på 15 vektprosent hvitkløver i underkulturblandinger med hvitkløver og engelsk raigras er rett valgt.

Sammendrag

Fôrvikker og havre er aktuelle vekster i grønngjødslingsblandinger for å gi rask dekking og god konkurranse mot ugraset. Perserkløver og legesteinskløver ser ikke ut til å ha spesielle fordeler framfor rødkløver. Raigras fanger opp en del nitrogen om høsten, men det ble ikke funnet noen langtidseffekt av dette. Grønngjødslingsveksten gav god avling av etterfølgende korn, men artssammensetningen var ikke avgjørende for forgrødeeffekten. Forsøkene gav således ikke noe klart svar på hvilke blandinger som gir best forgrødeeffekt, men ut fra en helhetsvurdering kan en anbefale følgende vekster i en grønngjødselblanding til korn: havre, fôrvikker, rødkløver og raigras.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Sammendrag

Målet med denne studien var å jamføre risikoen for økologiske, integrerte og convensjonelle dyrkingssystem. Forsøksdata frå eit dyrkingssystem (1991-1999) på Austlandet vart brukte saman med budsjettal frå gardsbruk. Empirisk fordeling av nettoinntekt for ulike dyrkingssystem vart estimert ved hjelp av ein simuleringsmodell. Resultata syner at det økologiske systemet hadde størst variasjon i nettoinntekt, men med gjeldane tilskotsordningar og meirprisar for økologiske varer vert dette det mest økonomiske alternativet.

Sammendrag

Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming with few arable crops, have been compared since 1989 on a loam soil. Soil structure indicators measured initially included organic matter levels, pore size distribution and air permeability. These parameters were re-measured after 15 years, when the size distribution and stability of aggregates was also measured. A decline in soil structure quality was found in the system with conventional autumn ploughing with no rotational grass. This system had higher bulk density and mean aggregate size than other systems, and lower levels of plant available water and aggregate stability. Opposite trends were related to the proportion of grass leys in the other systems and to their levels of soil organic matter. The latter declined markedly over 15 years in the conventional arable system, and there were smaller declines in most other systems. In an arable system without ploughing, organic matter was maintained and high structural stability was found. This system had high bulk density, but the proportion of small aggregates equalled that found in the systems with ley. Satisfactory soil structure was maintained in systems with 50% leys in the rotation, in agreement with Norwegian long-term studies of the effect of crop rotation type on soil organic matter. Though the deterioration of soil structure in the all-arable system was not extreme, as the soil had good structure initially, the results have serious implications for the sustainability of stockless arable systems on soils with a less favourable starting point.

Sammendrag

Meir detaljar om forsøksfelta er gitt av Rogneby et al.2005. Det var svært stor variasjon i utslag for gjødsling mellom felta, og både mellom og innan regionar. Det var noko uventa at tilføring av om lag 5 kg nitrogen per dekar berre gav avlingsauke på knapt 15 % i middel for nesten 50 forsøksfelt. Og ein hadde også venta at meiravlinga for auke i gjødslinga frå 5 til 10 kg nitrogen skulle vore større.

Sammendrag

Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder som viser at forsøksopplegget i programmet "Økologiske dyrkingssytemer for større og mer stabile kornavlinger" er relevant med hensyn til den pløyedybde, traktorstørrelse og det dekktrykk som brukes i praktisk økologisk korndyrking i Norge i dag. Det er samsvar mellom enkelte av de foreløpige forsøksresultatene og de tendensene en kan se fra svarene fra spørreundersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i avlingene ute hos praktikerne. Bøndene er opptatt av jordarbeiding og pakkeskader, og derfor vil resultatene en til slutt kommer fram til i forsøkene være til nytte for praktisk drift, også dersom det viser seg at utslaget for en eller flere av faktorene er lite.

Sammendrag

Krossa korn kan brukast som kraftfôr i distrikt der det kan være vanskelig å dyrke korn fram til full modning. Krossing og etterfølgjande ensilering av vått korn vart tatt i bruk i Norge i 1988, og metoden er grundig omtala av Bakken (2000) og Berland & Bakken (2001). Korn som skal krossast kan haustast ved eit vassinnhald på 35-50%. I Sverige fann Pettersson (1998) at det optimale vassinnhaldet ved hausting var 30-35 % med omsyn til kornavling, lagertap, utnytting av silokapasitet, hygiene og fôrkvalitet. Det er gjennomført ein del dyrkingsforsøk med korn til krossing i Norge, til dømes i Nordland (Vink, 2003), og det er gjort registreringar på praktiske bruk (Røthe, 2005a, b). Men det er mindre undersøkt korleis kvaliteten av fôret vert påverka av utviklingsstadium og vassinnhald ved hausting. Det vart difor søkt om ekstra midlar frå Statens Landbruksforvaltning innanfor prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking 2001-2004" til å starte opp undersøkingar frå 2003 på Bioforsk-eningane Kvithamar og Holt. Forsøksopplegget vart gjennomført i to år. Forsøka på Kvithamar og Holt i åra 2003 og 2004 har ikkje gitt resultat som kan gi grunnlag for nye tilrådingar om rett haustetid for bygg og havre til krossing.

Til dokument

Sammendrag

Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming dominated by ley, have been compared in 1990 and 2004 in SE Norway. Ley in the crop rotation increased density and biomass of earthworms and channels in both organic and conventional systems. A ley proportion higher than 25 % only increased the density of channels. Among the arable systems, the organic system had a higher density and biomass of earthworms as compared to the conventional systems. Among the fodder systems, the optimised system had the highest density of earthworms in 2004, but there were no differences between these systems in earthworm biomass or density of earthworm channels.

Sammendrag

Forsøket viste at ettårig kløvereng er en god forgrøde for korn uavhengig av antall pussinger i engåret og pløyetidspunkt for enga. Planterester fra underjordiske plantedeler og positive effekter på jordstrukturen er trolig de viktigste årsaken til den gode ettervirkningen av kløvereng. Hvis en har bruk for graset fra første slåtten, kan dette således gjerne høstes uten at det går særlig på bekostning av ettervirkningen. For å få best mulig vekst av enga vil en anbefale 3-4 kuttinger. Pløyetidspunktet påvirket ikke kornavlinga i dette forsøket.

Sammendrag

Vekstskifteforsøkene har vist at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. Av kornartene setter bygg størst krav til næring og jordstruktur og bør fortrinnsvis dyrkes på jord i god hevd og med bruk av husdyrgjødsel. Bygg egner seg derfor ikke som dekkvekst for gjenlegg med rødkløver og gras på jord med liten næringstilgang. Dette skyldes for sterk konkurranse med gjenleggsveksten. Under slike forhold bør havre velges som dekkvekst. Underkultur med hvitkløver konkurrerer mindre med kornet enn rødkløver og egner seg godt som underkulturvekst i alle kornarter. Forgrødevirkningen av erter er dårligere enn for grønngjødslingsvekster, og den varierer med utvaskingsforholdene det enkelte år. En blanding med havre og erter har gitt store og stabile avlinger. For å redusere avlingsvariasjoner må en kunne kontrollere næringstilgangen og ugraset.

Sammendrag

Det kan vere grunn til å forvente at pløyetidspunktet for eng kan ha betydning for omsetning og frigjering av næringsstoff i jorda. I åtte forsøksfelt i Norge innanfor "Storskalaprosjektet" (Rogneby et al. 2005) vart tidleg (15. september) og sein haustpløying (15. oktober) samanlikna med vårpløying av eng. Pløyetidspunktet hadde ingen statistisk sikker verknad på avling og ugrasmengde, men det var tendens til høgare vassinnhald (seinare modning) og høgare proteininnhald etter vårpløying. Heller ikkje i tre av fire forsøk som vart gjennomført i eit Interreg-prosjekt (2 felt i Jämtland, 2 felt i Trøndelag) kunne det påvisast avlingsskilnader mellom ulike pløyetidspunkt. Men på eitt felt på Forskningsstationen Ås i Östersund i 2005 var det større avling etter tidleg haustpløying enn etter pløying seinare på hausten. Det kunne også påvisast ved hjelp av jordprøver at det var meir lettilgjengeleg nitrogen på dei rutene som gav størst avling.

Sammendrag

En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystemer i planteproduksjonen. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristilleggene også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Sammendrag

I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying.

Til dokument

Sammendrag

Det er skrevet en rapport om dyrking og bruk av proteinråvarer i økologisk landbruk. Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris. Proteinbehovet til disse dyreslagene kan dekkes med norsk produksjon forutsatt tilgang på både belgvekster og oljevekster. Av belgvekstene er det mulig å få til størst produksjon av erter, mens åkerbønne og lupin kan dyrkes i områdene med lengst vekstsesong. For å få i gang en økologisk oljevekstproduksjon må det utvikles dyrkingsteknikker som bedrer vinterherdigheten hos høstoljevekstene. Likeså må en finne løsninger på spillfrøproblemene og næringskrav ved produksjon av vår- og høstoljevekster. For begge vekstgrupper er det utfordringer knyttet til sjukdommer og skadedyr.

Sammendrag

Prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" har vært gjennomført av Planteforsk enhetene Apelsvoll, Kvithamar og Holt, Norsk senter for økologisk landbruk og Landbrukets forsøksringer i perioden 2001-2004. Hovedmålet var å demonstrere og inspirere til økt økologisk korndyrking, og dette er søkt nådd gjennom arbeid i fire delprosjekter: 1) Vekstskifteforsøk med innlagte småskalaforsøk, 2) Storskalaforsøk med kornarter/kornsorter, pløyetidspunkt og husdyrgjødselsmengder, samt forsøk med kvalitet av krossa korn, 3) Kartlegging av demonstrasjonsgårder med vekt på agronomi og økonomi, 4) Kunnskapsformidling med markdager, kurs, møter, informasjonsmateriell og samarbeid med andre prosjekt.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Sammendrag

Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.

Sammendrag

For bønder som ønskjer å produsere korn økologisk er det viktig å få god informasjon om korleis andre gardbrukarar får det til i praksis. Femten gardar rundt omkring i Noreg er plukka ut som eksempel på korleis det får an å dyrke korn under ulike naturgjevne forhold og i ulike økologiske driftssystem. Dyrkingsmetode og erfaringar på desse bruka er kartlagt gjennom eit intervju. Denne informasjonen vert skriven i artikkelform og gjeve ut på markdagar og andre fagsamlingar der målgruppa er produsentar. Arbeidet med demonstrasjonsgardar med korn er ein del av det nasjonale prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking".

Sammendrag

Dyrkingssystemforsøket ble anlagt i 1989 med mål om å utvikle dyrkingsmetoder som gir: minst mulig avrenning av næringssalter og plantevernmidler, sunne produkter med optimal næringsverdi og tilfredsstillende avlinger og økonomi. Avlings- og avrenningsresultater for årene 2000-02 blir her presentert. Avlingsforskjellene mellom økologisk dyrket korn og konvensjonelt dyrket korn var større enn tilsvarende for eng. Økologisk kornproduksjon uten tilgang på husdyrgjødsel ga dårligere avlinger enn tilsvarende med bruk av husdyrgjødsel. · For potet var det ingen forskjell verken på avling eller kvalitet om jordarbeiding var grundig vårharving (OPT0-) eller høstpløying (REF0-). · Samlet produksjon (FEm/daa) var på samme nivå for alle dyrkingssystemene med unntak av ØKO25- som lå omlag 65% lavere. Dette illustrerer først og fremst "kostnaden" ØKO25- har ved å bruke 25% av arealet til produksjon av "grønn gjødsel" (her kløvereng). · Høstpløying etterfulgt av mildvær og regn gir svært stor N-utvasking. I løpet av månedene oktober-desember 2000 ble det målt til sammen 3,9 kg N/daa i grøftevannet fra det høstpløyde referansebruket. Det var en klar sammenheng mellom jorderosjon og tap av total-P. Det ser ut til å være en positiv effekt av redusert jordarbeiding på P-utvasking også i år med lite erosjon. Overvintrende eng øker risikoen for P-tap. For dyrkingssystemene med 50% eng og mer var det en tendens til større tap av total-P, og spesielt fosfattapet var større her enn fra de andre systemene. · OPT50+ og ØKO75+ hadde størst produksjon (FEm) per enhet N tapt via grøfte- og overflatevann. Eng i omløpet var en klar fordel her, siden eng har stor produksjonsevne, og fungerer samtidig som en effektiv fangvekst utover høsten, slik at risikoen for N-utvasking reduseres. ØKO25- hadde dårligst forhold mellom produksjon og målt N-tap. Dette var først og fremst på grunn av betydelig mindre høstet avling, da 25% av arealet er satt av til grønngjødsling.

Sammendrag

The three organic cropping systems Landvik (in Grimstad), Voll (at Ås) and Kvithamar (in Stjørdal) were established in 1993 on previously conventionally farmed soils of marine origin. The six-year crop rotation at Landvik was designed for an organic stockless farm producing cash crops. These crops were fertilized with composted organic household waste from the nearby community (maximum 100 kg N ha-1) and composted waste from the system itself. The rotation at Voll was designed for an arable farm withbeef production from suckling cows (0.9 animal units ha-1), and the rotation at Kvithamar was designed for a dairy cattle farm (1.0 animal unit ha-1). During the first six years of organic farming, the soil reserves of K were slightly depleted. The nutrient balance was –250 kg K ha-1 at Voll and –420 kg K ha-1 at Landvik, and the content of easily soluble K in the plough layer decreased at these sites. At Kvithamar, however, where the K balance for six years was –380 kg ha-1, no changes in soil content of K were recorded. For P, the six-year balance was positive at Landvik, where altogether 120 kg P ha-1 was supplied from composted household waste. The P balance was negative (-40 kg ha-1) at Voll and Kvithamar, and at Voll the content of easily soluble P in the plough layer was lower in 1999 than in 1993. In the study period, the yields were variable both within and between the systems. We have not identified any trends or variations in yields that might have been directly caused by changesin soil nutrient status or other soil quality components. At Voll and Kvithamar, however, the number of earthworm and the soil macroporosity increased from 1993 to 1999, with a concurrent slight increase in the yields of leys (Voll) and grain crops and swedes (Kvithamar). In the system at Landvik the yields of potatos and carrots were higher the first two than the last four years. At this site the soil structure was good, and the porosity and earthworm activity high, during the whole study period.

Sammendrag

Utvikling av bærekraftige produksjonssystem i landbruket sett ut frå omsyn til miljø og økonomi er eit viktig mål i landbrukspolitikken og har høg prioritet i landbruksforskinga verda over. I denne presentasjonen brukar vi resultat frå den første omløpsperioden (1990-1997) i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll til å diskutere verknader av ulike dyrkingssystem og drifta av desse, på miljø, jorda sin næringsstatus, avling og økonomi, og korleis denne kunnskapen kan brukast til å utvikle eit meir bærekraftig landbruk. Alt i alt gav integrert og økologisk landbruk minst miljøskader, og med noverande subsidiar gav dyrkingssystema med forprodukson til hudyr og dei økologiske planteproduksjonssystema best økonomisk utbytte. Negativ næringsbalanse er eit alvorleg problem, som ein må ta nødvendig omsyn til i den vidare utviklinga av økologisk landbruk.

Sammendrag

Dyrking av korn både i allsidig og husdyrlaus økologisk drift vil gi mindre N-avrenning per arealeining enn i konvensjonelle dyrkingssystem med korn og potet. Det synest elles ganske klart at miljøeffektane i økologisk korndyrking er knytt til driftsmåten. I eit allsidig økologisk vekstskifte, der korn vert dyrka saman med eng til slått, har ein små tap av nitrogen både til vatn og luft. I eit husdyrlaust økologisk vekstskifte dominert av korn, erter og grøngjødslingsvekstar er sjansen for tap av næringsstoff både til vatn og luft klart større enn i det allsidige økologiske vekstskifte. Ei følgje av husdyrlause korndyrkingssystem er òg at produksjonen i høve til nitrogenavrenninga er liten og at nitrogentapa per produsert eining vert stor. Alt i alt er det større utryggleik rundt miljøeffektane i husdyrlaus økologisk korndyrking enn i den allsidige dyrkingsmåten. Mykje kan sikkert vinnast gjennom ny kunnskap om økologisk korndyrking med basis i grøngjødsling, men den tryggaste og mest bærekraftige driftsmåten for økologisk korn vil vera i kombinasjon med engdyrking og husdyrhald. Dette talar til fordel for mest mogleg lokal produksjon.

Sammendrag

Økologiske dyrkingssystem for høgare og meir stabile kornavlingar" er eit 5-årleg strategisk instituttprogram frå Noregs forskingsråd. Programmet er leia av Planteforsk i samarbeid med NLH, NORSØK og Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltek forskarar frå Danmark, Finland og Nederland. Kunnskap om moglegheiter for betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking utan å redusere på krava til langsiktig bærekraft, i område med begrensa tilgang på organiske gjødselemne, er svært viktig for den framtidige strukturen i økologisk landbruk her i landet. I dette programmet søker ein å løyse denne utfordringa gjennom ei omfattande agroøkologisk analyse i kombinasjon med faktorielle studiar av dei viktigaste flaskehalsane i økologisk korndyrking: dårleg jordstruktur, manglande nitrogenforsyning og fleirårige ugras.

Sammendrag

Planteforsk, NORSØK, Institutt for plantefag, NLH og Høgskolen i Hedmark har fått midlar frå Noregs forskingsråd til eit nytt forskingsprogram. Målet er å skaffe ny kunnskap om dyrkingspraksis for korn i økologisk landbruk som gir gode og stabile avlingar og har positiv verknad på jord og miljø.

Sammendrag

Development of environmentally and economically sound agricultural production systems is an important aim in agricultural policy and has a high priority in agricultural research worldwide. The present work uses results from the first complete crop rotation period (1990-1997) of the Apelsvoll cropping system experiment in south-eastern Norway, to discuss the effect of cropping systems and their management practices on environment, soil fertility, crop yields and the farm economy, and how this knowledge may be used to develop a more sustainable agriculture. The experiment includes conventional arable (CON-A), integrated arable (INT-A), ecological arable (ECO-A), conventional forage (CON-F), integrated forage (INT-F) and ecological forage (ECO-F) cropping systems which were established on model farms of 0.2 ha. On the basis of nutrient runoff, soil erosion and pesticide contamination, the following ranking from the most to the least favourable was made for environmental effects: INT-F> ECO-F> ECO-A> INT-A> CON-F> CON-A. Environmental effects such as N and P runoff losses were very much linked to the proportion of ley in the system. Thus, major improvements to reduce the effects of agriculture on nutrient runoff, cannot be achieved without changing the cropping systems in the direction of more mixed farming with reduced cropping intensity. The nutrient balance calculations showed that there were considerable deficits in the ecological systems, a fact which must be taken into consideration in the development of sustainable ecological cropping systems. The yield reduction experienced with integrated and ecological cropping, relative to conventional cropping, was smaller for forage crops and potatoes than for cereals. This suggests that it is easier to maintain the yield level by reduced cropping intensity in mixed farming systems with livestock than in arable farming systems without livestock. Because of the premium prices and government subsidies to ecological farming, the economic results were equally good in the ecological systems as in the conventional ones. Economically, integrated farming was less favourable than the other systems. It is concluded that, overall, integrated and ecological forage systems results in the least environmental harm, and based upon the present government subsidies, the forage systems also seem the most profitable, along with the ecological arable system.

Sammendrag

Development of environmentally and economically sound agricultural production systems is an important aim in agricultural policy and has a high priority in agricultural research worldwide. Here we use results from the first complete crop rotation period (1990-1997) of the Apelsvoll Cropping System Experiment in central southeast Norway, to discuss the effect of cropping systems and their management practices on environment, soil fertility, crop yields and farm economy, and how this knowledge may be used to develop a more sustainable agriculture. Overall, integrated and organic forage systems results in the least environmental harm, and based upon the present government subsidies, the forage systems also seem the most profitable, along with the organic arable system. Negative nutrient balances is a serious concern that has to be taken into consideration in development of sustainable organic farming systems.

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Sammendrag

Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra første året med forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Såmengdeforsøk" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking.

Sammendrag

Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.

Sammendrag

Artikkelen presenterer myndigheiten sine politiske signal for den vidare satsinga på økologisk landbruk, og dei forskings- og utviklingsoppgåvene ein står ovafor for å kunne møte dei store utfordringane

Sammendrag

I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra det første året. I tilknytning til "Vekstskifteforsøk med mye korn" ble et såmengdeforsøk lagt ut. Resultatene fra forsøket viste at økt såmengde har gitt en tidligere modning, lettere aks og en lavere 1000 kornvekst. Det er ikke lønnsomt å øke såmengden utover hva som er anbefalt (450 spiredyktige frø/m2).

Sammendrag

·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.

Sammendrag

Et av hovedmålene med dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll har vært å utvikle nye og bedre dyrkingssystemer. På bakgrunn av den erfaring som er samlet etter oppstarten i 1989, ble det gjort en del større endringer i forsøksplanen fom. vekstsesongen 2000. Her presenteres endringene og ny plan for hvert enkelt av de seks dyrkingssystemene som er med i forsøket.

Sammendrag

Arter og sorter av korn med og uten innblanding med erter, er blitt sammenlignet i tre år under økologiske vekstbetingelser for tidlig høsting til krossensilering. Forsøkene har i hovedsak blitt utført i områder med stor husdyrtetthet og begrenset veksttid, hvor det er ønskelig med økt dyrking av økologisk korn til egne husdyr. Havre har gitt større avlingsmengde enn bygg på gårder med ensidig planteproduksjon. Erter i samdyrking med korn gir økt avling på disse gårdene sammenlignet med korn dyrket i reinbestand. På gårder med husdyrhold var det ingen avlingsforskjeller mellom havre og bygg i reinbestand eller i samdyrking med erter. Erteinnslaget i avlinga ved samdyrking av korn og erter ble mindre på disse gårdene enn på gårder med rein planteproduksjon. Samdyrking av korn og erter førte til høyere vanninnhold i avlinga og mer legde ved høsting. Erter er en viktig kilde for å øke både proteininnholdet og energikonsentrasjonen i kraftfôret.

Sammendrag

Korn og erter for tidlig høsting til krossingVed dyrking av økologisk korn ved god næringstilgang konkurrerer bygg godt avlingsmessig med havre. Under slike forhold vil erter i samdyrking med korn gi mindre andel erter i avlinga og mindre positiv avlingseffekt enn ved dyrking ved lavere næringstilgang. På jord med lav næringstilstand vil erter i lag med kornet gi større avling enn korn dyrket i reinbestand.

Sammendrag

Hovudmålet med SIP"en "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel" er å finne metodar og kompetanse for å styre tilgangen av nitrogen, fosfor og kalium frå jorda og organiske gjødselmiddel, slik at ein får best mogleg plantevekst utan at dette reduserer jorda sitt innhald av plantenæringsstoff over tid. Begrensingar i næringsstofftap er òg ein viktig del.    Ein presenterer i denne posteren resultat som syner at 1) dekking av grønsaker med kløverhakk er ein aktuell metode for tilføring av plantenæring og bekjemping av ugras, 2) matematiske modellar kan brukast som eit hjelpemiddel for å få best mogleg gjødseleffekt av planterestar og 3) kornartane påverkar ph i rotsona og opptaket av mikronæringsstoff.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet

Sammendrag

Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.

Sammendrag

Løpebille- og kortvingefaunaen ble registrert i langvarige forsøk (6-8 år) ved omlegging til økologisk dyrking på Apelsvoll og Ås. Det var en positiv effekt på mange løpebiller, bl.a. Harpalus rufipes og mange arter i slektene Amara, Bembidion og Pterostichus, dessuten på kortvingearten Aleochara bipustulata. Økt mengde ugras kan forklare deler av økningen. Det var en negativ effekt på mange kortvingearter, bl.a. Philonthus cognatus og Tachyporus-arter, dessuten på løpebillearten Trechus quadristriatus.

Sammendrag

The effect of six cropping systems (rotations of either mainly arable or mainly forage crops) on the soil N content was evaluated using mass balances of total N, and the usefulness of such N balances to predict N runoff (total N losses via drainage and surface water) was investigated. All the arable cropping systems resulted in a net reduction in the calculated soil N pool, and the reduction increased with decreasing N input. Only the forage system with the highest N input maintained the initial soil N content. Mass N balances were found to be a useful tool for predicting N runoff, as up to 87% of the variation in N runoff could be explained.

Sammendrag

ttårige kvitkløversorter samler mer nitrogen i underkulturåret enn flerårige sorter. Sorten Milkanova anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking dersom målet er størst mulig nitrogensamling. Innsåing av kvitkløver i korn gir ingen vesentlig avlingsreduksjon i underkulturåret, fører ikke til utsatt tresking og øker hektolitervekta.

Sammendrag

There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.

Sammendrag

I 1998 ble det gjort to prøveuttak av grøfte- og grunnvann i feltlysimeteret på Apelsvoll; den 17. juni og den 14. september. Det var ikke overflateavrenning denne vekstsesongen. I juni-uttaket ble det funnet fire ulike plantevernmidler i grøftevannet og to i grunnvannet. Høyeste konsentrasjon som ble målt av et enkelt middel var 12 mikrogram/liter (bentazon i grøftevann). MCPA, metribuzin og propaklor ble funnet i lavere konsentrasjoner (

Sammendrag

Resultata frå det første åtteårige omløpet i Dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll syner at intensive dyrking og einsretta korn- og husdyrproduksjon må ta mykje av skulda for dei miljøproblema ein har i landbruket. I eit miljøtilpassa landbruk må det leggast aukande vekt på vekstfølgjene i dyrkingssystema og deira betydning for t.d. næringstofftap, jordtap, jorda si kjemiske, fysiske og biologisk tilstand og behovet for kjemisk plantevern. Landbruksforskinga må konsentrere seg meir om verknaden av å leggje om til nye dyrkingssystem enn tilpassingar innanfor eksisterande system.

Sammendrag

In a cropping systems experiment in south-eastern Norway, ecological (ECO), integrated (INT) and conventional (CON) forage (FORAGE) and arable (ARABLE) model farms were compared. After 5 years, topsoil was sampled in spring from spring grain plots and incubated for 449 days at controlled temperature and moisture content. There were no detectable differences between model farms in terms of total soil C or N. For INT and CON, however, values of microbial biomass C and N, microbial quotient, and C and N mineralization were, or tended to be, higher for FORAGE than for ARABLE. For ECO treatment, values were similar for FORAGE and ARABLE and did not differ significantly from that of CON FORAGE. For INT and CON, the metabolic quotient was lower for FORAGE than for ARABLE. Again, for the ECO treatment, values were similar for FORAGE and ARABLE and did not differ significantly from the CON FORAGE. We estimated the size of conceptual soil organic matter pools by fitting a decomposition model to biomass and mineralization data. This resulted in a 48% larger estimate for CON FORAGE than for CON ARABLE of physically protected biomass C. For physically protected organic C the difference was 42 %. Moreover, the stability of soil aggregates against artificial rainfall was substantially greater for CON FORAGE than for CON ARABLE. On this basis, we hypothesized that the lower microbial quotient in the FORAGE soils were mainly caused by a smaller proportion of active biomass due to enclosure of microorganisms within aggregates. Altogether, our results indicate a poorer inherent soil fertility in ARABLE than in FORAGE rotations, but the difference was small or absent in the ECO systems, probably owing to the use of animal and green manures and reduced tillage intensity in the ECO ARABLE rotation.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 lagt ut tilsammen 34 storskalafelt med økologisk korndyrking. Målet er å øke arealet av økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økolgisk korndyrking i de ulike delene av landet.

Sammendrag

In the Apelsvoll cropping system experiment, the productivity, environmental side-effects and farm economy of the following six cropping systems are investigated: conventional arable (CON-A), integrated arable (INT-A), ecological arable (ECO-A), conventional forage (CON-F), integrated forage (INT-F) and ecological forage (ECO-F). Each system, which have eight year rotations, is established on model farms of 0.2 ha each. Presented here are the yield results of the first crop rotation period. The average grain yields of barley in the systems INT-A, ECO-A, CON-F, INT-F and ECO-F were 85, 66, 95, 76 and 67%, respectively, of  the CON-A system. Wheat grain yields showed an even greater yield reduction with ecological as compared to conventional cropping than barley, while a mixture of oats and peas gave higher yield than barley in ecological cropping. The grain protein content and grain size in ecologically grown wheat were lower than in conventionally grown wheat. Both for potatoes, root and forage crops, the yield reduction incurred by integrated and ecological cropping was smaller than for cereals, and it is concluded that, with regard to yields, a change from conventional to integrated or ecological cropping is easier to achieve in mixed farming systems with livestock than in arable farming systems without livestock. For cereals there tended to be a positive yield effect going from single (ARABLE) to mixed (FORAGE) cropping systems. Otherwise, the yield relations between individual crops and between cropping systems were fairly stable during this eight year cropping period, and it is postulated that, under most Norwegian conditions, the yields with integrated and ecological cropping will stabilise at a significantly lower level than the yields obtained formerly with conventional farming.

Sammendrag

Et dyrkingssystemforsøk for sammenlikning av konvensjonell, integrert og økologisk planteproduksjon og husdyrhold er gjennomført ved Planteforsk forskingssenter Apelsvoll siden 1990. I denne rapporten presenteres fosfor- og kaliumbalansene i de seks ulike driftsformene i perioden 1990 - 1996, og resultatene drøftes i forhold til endringer i jorda fra 1988 til 1993 og 1996. Næringsbalansene ble beregnet på skiftenivå, som differansen mellom tilført og fjernet mengde fosfor og kalium. Vi gjør oppmerksom på at betegnelsen "plantetilgjengelig" her er brukt om den mengden fosfor og kalium som er ekstrahert ved AL-metoden. Begge de økologiske driftsformene og integrert husdyrhold hadde i gjennomsnitt negative fosfor- og kaliumbalanser. Kaliumunderskuddet var spesielt stort i økologisk husdyrhold. Det var i gjennomsnitt positive fosfor- og kaliumbalanser i konvensjonell og integrert planteproduksjon, men overskuddet av næringsstoff var lavt. Konvensjonelt husdyrhold hadde positiv fosforbalanse og negativ kaliumbalanse. På grunn av ulikt prøvedyp i 1988 og senere var det komplisert å vurdere endringene i jorda i de seks ulike driftsformene fra forsøksstart til 1996, men det var en betydelig nedgang i innholdet av plantetilgjengelig fosfor i matjordlaget i økologisk planteproduksjon og husdyrhold. Nedgangen i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1988 til 1996 var imidlertid betydelig også i driftsformer med positive fosforbalanser, og dette kan tyde på at fosfor bindes i tungt tilgjengelig form i jorda på forsøksfeltet. Det kan være rimelig siden feltet ikke har vært fulldyrka lenger enn siden 1975. I undergrunnsjorda, som har lavt innhold av plantetilgjengelig fosfor, var det imidlertid en økning i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1993 til 1996 i konvensjonell og integrert planteproduksjon, som hadde positive fosforbalanser. Endringene i innholdet av plantetilgjengelig kalium viste mindre samsvar med kaliumbalansene, men i økologisk planteproduksjon var det nedgang fra 1988 til 1996. I økologisk husdyrhold ble det imidlertid målt en økning, enda dette leddet hadde det største kaliumunderskuddet. Konvensjonell og integrert planteproduksjon hadde nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996 til tross for en gjennomsnittlig positiv kaliumbalanse. Konvensjonelt og integrert husdyrhold hadde også nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996, og dette stemmer godt med at kaliumbalansene i gjennomsnitt var negative for disse driftsformene. Resultatene viser at det ikke alltid lar seg gjøre å finne entydige sammenhenger mellom fosfor- og kaliumbalanser og endringer i innholdet av plantetilgjengelig næring i jorda. Forsøket har foreløpig ikke vist at endringene i næringsinnholdet i jorda i økologiske driftsformer er vesentlig annerledes enn endringene i konvensjonelle og integrerte driftsformer, men etter undersøkelser i ytterligere en vekstskifteperiode vil det sannsynligvis være mulig å komme med sikrere konklusjoner om dette.

Sammendrag

Apelsvoll forskingssenter startet i 1989 et systemforsøksprosjekt der målet var å studere «Driftsmåten sin betydning for miljø, produktkvalitet og økonomi». Første forsøksperiode gikk fra 1990 til og med 1993, andre periode fra 1994 til og med 1996. Det ble bare gjennomført mindre endringer i opplegget ved overgang til ny forsøksperiode. Ved hjelp av dyrkingssystemforskning skulle det utvikles dyrkingsmåter som: -«gir minst mogeleg tap av jord, plantenæringsstoff og plantevernmiddel -vedlikeheld og helst forbetrar jorda si produksjonsevne -gir produkt med god næringsverdi til mat og fôr, og med akseptabel lågt -innhald av plantevernmiddel og tungmetall -gir best mogeleg økonomisk resultat» NILF har hatt ansvar for beregningene som følge av siste punkt i måloppstillingen.[...]