Ove Klakegg

Senioringeniør

(+47) 413 05 816
ove.klakegg@nibio.no

Sted
Ås - Bygg R9

Besøksadresse
Raveien 9, 1430 Ås

Sammendrag

Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.

Til dokument

Sammendrag

The saturated hydraulic conductivity of soil, Ks, is a critical parameter in hydrological models that remains notoriously difficult to predict. In this study, we test the capability of a model based on percolation theory and critical path analysis to estimate Ks measured on 95 undisturbed soil cores collected from contrasting soil types. One parameter (the pore geometry factor) was derived by model fitting, while the remaining two parameters (the critical pore diameter, dc, and the effective porosity) were derived from X‐ray computed tomography measurements. The model gave a highly significant fit to the Ks measurements (p < 0.0001) although only ~47% of the variation was explained and the fitted pore geometry factor was approximately 1 to 2 orders of magnitude larger than various theoretical values obtained for idealized porous media and pore network models. Apart from assumptions in the model that might not hold in reality, this could also be attributed to experimental error induced by, for example, air entrapment and changes in the soil pore structure occurring during sample presaturation and the measurement of Ks. Variation in the critical pore diameter, dc, was the dominant source of variation in Ks, which suggests that dc is a suitable length scale for predicting soil permeability. Thus, from the point of view of pedotransfer functions, it could be worthwhile to direct future research toward exploring the correlations of dc with basic soil properties and site attributes.

Til dokument

Sammendrag

Models for an holistic analysis of a farm's greenhouse gas (GHG) emissions are available, e.g. HolosNor. They require access to a farm's management data and its soil and climatic conditions. The objective of this investigation was to demonstrate how available soil and climatic data can be used to provide the required inputs of a farm's natural resource base. Soil type recordings from six municipalities representing main agroclimatic zones of Norway were used. By means of a soil moisture model a combined index of soil moisture and temperature was estimated for use in a carbon balance model, also taking crop species into account. Water filled pore space (Wfps) to saturation and soil temperature were estimated for calculation of emission of nitrous oxide. Input variables for calculation of GHG emissions varied considerably among municipalities and among farms therein.

Til dokument

Sammendrag

Jordbruksarealene er viktige med tanke på lagring av karbon. Kombinasjon av jordtype og arealbruk er avgjørende for hvor mye karbon som kan lagres. For å ivareta karbon i jordbruksjord er det nødvending at rett tiltak skjer på rett sted.

Til dokument

Sammendrag

En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Numedalslågen og Siljanvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget (Figur 1). Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 prosent dekning av jordsmonndata (Figur 4). Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: 015.C0 Numedalslågen, fra samløp med Dalelva til samløp med Storelva og 015.4Z Siljanvassdraget. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.

Til dokument

Sammendrag

Biotoputviklingspotensial i Trondheim kommune er et nytt kartprodukt utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Skog og landskap og Trondheim kommune (Jutta Meiforth). Basert på hovedsakelig abiotiske datakilder (geologi, jordsmonn, markslag, høydedatabase) produseres et heldekkende rasterkart (med 25x25 meters oppløsning) og tilhørende datasett over fuktighets- og næringsforhold og grad av menneskelig påvirkning i kommunen. I tillegg til de grunnleggende datasettene benytter modellen også avledede terrengparametre som eksposisjon, topografisk fuktighetsindeks og drenert areal. Det gis også en lokal verdivurdering av de økologiske klassene og det hele sammenstilles i et økogram for Trondheim kommune. Kartet brukes i dag av flere etater i kommunen.

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80 % av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11 %. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens [...]

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.

Til dokument

Sammendrag

En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Drammensvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 % dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Vigga-Randsfjorden i Oppland, Simoa i Buskerud og deler av Vestfossenelvas nedslagsfelt i Vestfold. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.

Til dokument

Sammendrag

En ny produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Glommavassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80% dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Rakkestadelva, Leira, Lenaelva og Hasla. For deler av Rakkestadelvas nedbørsfelt er det også laget statistikk som viser hvordan jordegenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.

Sammendrag

Norsk Institutt for Skog og Landskap har etter oppdrag for Tove Bringsvær, Bø ajourført markslag og kartlagt jordsmonnet på dyrka mark på garden Haugehåtveit nedre i Tokke kommune. Jordsmonn og markslag er kartlagt etter gjeldande instruksar og etter gjeldande retningsliner for partsnøytral informasjon frå instituttet. Markslaget blei først kartlagt i 1971, og seinare ajourført basert på fotografering frå 1999. Siste ajourføring skjedde etter feltkontroll 20.-21. mai 2007. Då blei også jordbruksarealet jordsmonnkartlagt. Feltkontrollen førte til endra markslag for tre areal på grunn av omfanget av gjengroing (Figur 2-1, Figur 2-4, Figur 2-6). Den dyrka marka består av djup morenejord dominert av grushaldig siltig mellomsand. Stein- og blokkinnhaldet i øvre ½ meter er vurdert til 5-10m3 per dekar og hellingsgraden varierer mellom 10 - 20%. Klimaforholda er viktigaste begrensande faktor for jordbruksproduksjon. Delar av arealet treng grøfting. Gardskartet viser eit totalareal på 414,9 dekar. Av dette er 25,8 dekar fulldyrka, lettbrukt jord, 367,2 dekar skog med middels bonitet og 10,3 dekar skog med høg bonitet.

Sammendrag

Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.

Sammendrag

Jordbruksarealet i Oslo og Akershus fylker ble jordsmonnkartlagt i perioden 1981 - 2002. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt 806,5 km2 dyrka mark i Akershus og 7,1 km2 i Oslo. Leirjord dominerer i begge fylker og i de fleste kommuner. Den relativt høye andelen siltjord i Akershus skyldes i hovedsak andelen flomavsetninger. Organisk jordsmonn utgjør under 1% i begge fylkene. Andelen planert eller påfylt jord i Akershus erblant de høyeste i landet. I Gjerdrum kommune utgjør denne andelen over 60%. 75% av arealene i Akershus og 85% i Oslo har stor eller svært stor lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Potensialet for dyrking av korn eller gras er høyt i alle kommuner, mens potetdyrking har høyest potensial i kommunene med mye sand- og siltjord. Akershus har veldig mye erosjonsutsatt jordsmonn. Flere kommuner har over 50% av arealet i klassene stor eller svært stor erosjonsrisiko. Redusert jordarbeiding kan benyttes på nesten alt jordbruksareal i de to fylkene. Hele 10% av arealet i Akershus har så høy erosjonsrisiko at kun permanent grasdekke gir en tilstrekkelig reduksjon i avrenningen. Kun noen få prosent av jordbruksarealet i de to fylkene har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal.

Sammendrag

Jordbruksarealet i Østfold fylke ble jordsmonnkartlagt i perioden 1988 - 2001. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt 741,7 km2 dyrka mark. Leirjord dominerer for fylket totalt (77,1%), og i de fleste kommuner. Organisk jord utgjør kun 1,5%. Kun noen få prosent av jordbruksarealet har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal. En noe større andel har begrensninger i lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Potensialet for dyrking av korn eller gras er høyt i alle kommuner, mens potetdyrking har høyest potensial i kommuner med mye sand- og siltjord. Mest arealer i de høyeste erosjonsrisikoklasser finnes i kommunene Spydeberg, Skiptvet, Trøgstad, Hobøl, Askim. Disse kommunene har også de høyeste andelene med planert areal.

Sammendrag

Jordbruksarealet i Vestfold fylke ble jordsmonnkartlagt i perioden 1989 – 1996. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt vel 435 km2 dyrka mark og bare noen få prosent av jordbruksarealet har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal. En noe større andel har begrensninger i lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Arealene som kan benyttes til nedbørsbasert dyrking av korn, gras eller potet er derfor noe lavere enn for tilsvarende vanningsbasert dyrking. Mest arealer med høy erosjonsrisiko finnes i kommunene Re, Sande og Lardal.

Sammendrag

Målsettingen med undersøkelsen er å teste brukbarheten av plantevekstmodellen WOFOST under norske forhold og å produsere kart over produksjonsgrunnlaget for bygg på Østlandet. Databehandlingen blir beskrevet og resultatene fra simuleringene blir sammenlignet med resultater fra registrert avling. Konklusjonen er at WOFOST er brukbar for produksjon av produksjonsgrunnlagskart.