Ola Stedje Hanserud
Forsker
(+47) 997 98 783
ola.hanserud@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Lenker
ResearchGateBiografi
Utdanning:
Kompetanseområder:
- Matsystemer og bærekraft, inkludert urbant landbruk
- Systemanalyse (LCA og materialstrømsanalyse - MFA)
- Organisk avfall i en sirkulær økonomi
- Lokal, regional og nasjonal næringsstofforvaltning
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Francesco Cherubini Anne Falk Øgaard Daniel Beat Mueller Helge BrattebøSammendrag
Increased nutrient cycling in the agri-food system is a way to achieve a healthier nutrient stewardship and more sustainable food production. In life cycle assessment (LCA) studies, use of recycled fertilizer products is often credited by the substitution method, which subtracts the environmental burdens associated with avoided production of mineral fertilizer from the system under study. The environmental benefits from avoided fertilizer production can make an important contribution to the results, but different calculation principles and often implicit assumptions are used to estimate the amount of avoided mineral fertilizer. This may hinder comparisons between studies. The present study therefore examines how the choice of substitution principles influences LCA results. Three different substitution principles, called one-to-one, maintenance, and adjusted maintenance, are identified, and we test the importance of these in a case study on cattle slurry management. We show that the inventory of avoided mineral fertilizer varies greatly when the different principles are applied, with strong influences on two-thirds of LCA impact categories. With the one-to-one principle, there is a risk of systematically over-estimating the environmental benefits from nutrient cycling. In a sensitivity analysis we show that the difference between the principles is closely related to the application rate and levels of residual nutrients in the soil. We recommend that LCA practitioners first and foremost state and justify the substitution method they use, in order to increase transparency and comparability with other studies. © 2017 Elsevier B.V. All rights reserved.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med dette prosjektet har vi gjort en første innsamling av data på ressursbruk og produksjon av mat i urbant landbruk i Osloregionen, mer spesifikt dyrking i pallekarmer, parsellhager, tak- og besøkshager og andelslandbruk. Vi fant at registrering av mengde høstede grønnsaker kan være en utfordring i urbant landbruk, spesielt når det er mange som høster fra felles dyrkeområde. Det er også vanskelig å beregne total produksjon og ressursbruk for Oslo basert på et utvalg registreringer som gir et veldig begrenset datamateriale. Våre data viser – anekdotisk - at det er mulig å produsere opptil 5 kg grønnsaker per kvadratmeter, selv om et mer normalt nivå antagelig ligger nærmere 0,5-2 kg. Spørreundersøkelsen avdekket at det dyrkes både i pallekarmer, på tak og på friland på minst 65 000 kvadratmeter i Oslo kommune, og mange bruker lokale ressurser som gressklipp, egenprodusert kompost og kompost fra gjenbruksstasjon som gjødsel. Datainnsamlingen avdekker et videre kunnskapsbehov om ressursbruk og produksjon i det urbane landbruket.
Forfattere
Marina Gamborg Håkon Borch Elisabeth Fossnes Ketil Nord Thepa Kirubahara Hans Martin Hanslin Jørn-Frode Nordhagen Ola Stedje HanserudSammendrag
Lørenskog har en uheldig deling av sentrale sentrumsområdene av Rv 159 som lager en barriere mellom nordre og søndre del. Kommunen har lenge ønsket å forbedre utfordrende situasjonen veien skaper. Dette prosjektet peker på enkle tiltak, og trinnvis utvikling av en løsning. Rapporten ser på grønne forbindelser, utvikling av byrom og parkløsninger som med konseptuelt innhold som understøtter lokalt biologisk mangfold, gir gode møterom og menneskelig trivsel. Prosjektet har pekt på løsninger som bygger på tidligere planer...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Verdens forekomster av fosfatstein blir stadig vanskeligere å få tak i. Om ikke det internasjonale samfunnet snart reagerer, kan det være ett spørsmål om tid før det får alvorlige følger for matvareproduksjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Ola Stedje Hanserud Marianne Bechmann Annbjørg Kristoffersen Åge MolversmyrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Francesco Cherubini Anne Falk Øgaard Daniel Beat Mueller Helge BrattebøSammendrag
Increased nutrient cycling in the agri-food system is a way to achieve a healthier nutrient stewardship and more sustainable food production. In life cycle assessment (LCA) studies, use of recycled fertilizer products is often credited by the substitution method, which subtracts the environmental burdens associated with avoided production of mineral fertilizer from the system under study. The environmental benefits from avoided fertilizer production can make an important contribution to the results, but different calculation principles and often implicit assumptions are used to estimate the amount of avoided mineral fertilizer. This may hinder comparisons between studies. The present study therefore examines how the choice of substitution principles influences LCA results. Three different substitution principles, called one-to-one, maintenance, and adjusted maintenance, are identified, and we test the importance of these in a case study on cattle slurry management. We show that the inventory of avoided mineral fertilizer varies greatly when the different principles are applied, with strong influences on two-thirds of LCA impact categories. With the one-to-one principle, there is a risk of systematically over-estimating the environmental benefits from nutrient cycling. In a sensitivity analysis we show that the difference between the principles is closely related to the application rate and levels of residual nutrients in the soil. We recommend that LCA practitioners first and foremost state and justify the substitution method they use, in order to increase transparency and comparability with other studies. © 2017 Elsevier B.V. All rights reserved.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Specialized agricultural production between regions has led to large regional differences in soil phosphorus (P) over time. Redistribution of surplus manure P from high livestock density regions to regions with arable farming can improve agricultural P use efficiency. In this paper, the central research question was whether more efficient P use through manure P redistribution comes at a price of increased environmental impacts when compared to a reference system. Secondly, we wanted to explore the influence on impacts of regions with different characteristics. For this purpose, a life cycle assessment was performed and two regions in Norway were used as a case study. Several technology options for redistribution were examined in a set of scenarios, including solid–liquid separation, with and without anaerobic digestion of manure before separation. The most promising scenario in terms of environmental impacts was anaerobic digestion with subsequent decanter centrifuge separation of the digestate. This scenario showed that redistribution can be done with net environmental impacts being similar to or lower than the reference situation, including transport. The findings emphasize the need to use explicit regional characteristics of the donor and recipient regions to study the impacts of geographical redistribution of surplus P in organic fertilizer residues.
Forfattere
Helen Ann Hamilton Eva Brod Ola Stedje Hanserud Daniel Beat Müller Helge Brattebø Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helen Ann Hamilton Eva Brod Ola Stedje Hanserud Erik Olav Gracey Magnus Inderberg Vestrum Anne Bøen Franciska Senta Steinhoff Daniel Beat Müller Helge BrattebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S.H: Riskin G. Small R. Mikkelsen G. Metson A. Bateman J. Cooper Ola Stedje Hanserud P.M. Haygarth C. Laspoumaderes M. McCrackin S. RemingtonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The ExFlood project started in 2010 and concentrates on the reduction of peak flow during extreme events. The project is in progress, and results are preliminary. The project is funded by the Norwegian Research Council, NORKLIMA program.
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Anne-Grete Buseth Blankenberg Håkon Borch Lars Gjemlestad Ståle Haaland Stein TurtumøygardSammendrag
I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Jens Køhler Anne Falk Øgaard Anne-Grete Buseth Blankenberg Guro Hensel Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for miljø og naturressurser
Bærekraftig resirkulering av organiske avfallsressurser i fremtidens bioøkonomi
Optimal nyttegjøring av avfallsressurser vil være uvurderlig i fremtidig bioøkonomi. I denne strategiske instituttsatsningen tar vi sikte på å bidra til fremtidens bioøkonomi ved å skaffe til veie ny kunnskap om bærekraftig bruk av avfallsressurser som gjødsel i landbruket.
Divisjon for miljø og naturressurser
Sustainable recycling of organic waste resources in the future bioeconomy
Optimal utilisation of waste resources will be indispensable in the future bioeconomy. In this strategical institute programme, we aim at contributing to the future bioeconomy by providing new knowledge on sustainable use of waste resources as fertiliser in agriculture.