Til dokument

Sammendrag

The aim of this study is to investigate consumers’ reflections and reactions to a food scare news story. Previous studies indicate that risk communication not always is able to influence people’s behavior and that pre-existing attitudes may influence people’s reactions and reflections. In this study, we investigate how consumers critically reflect and emotionally react to a food scare, here defined as risk communication that spirals public anxiety over food safety incidents, and leads to an unwanted escalation in media attention. Fall 2014, a researcher from the Norwegian Institute of Public Health said in a newspaper interview that she never touched chicken with her bare hands. This interview was the beginning of a media storm, which resulted in a dramatic drop in sales of chicken. In this study, we explore a small group of consumers’ reflections and reactions to this news article. Data from five focus group interviews with Norwegian consumers of chicken were transcribed, content analyzed, and coded, before we conducted a multiple correspondence analysis and a hierarchical cluster analysis in JMP Pro 12. The findings indicate that consumers do reflect when confronted with a food scare story. Some question the research behind the news, others compare the food scare’s danger to other risks. Even though consumers do reflect around the facts in the food scare article, their emotions seem to affect their behavior more systematic than their reflections.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Til dokument

Sammendrag

Bygdeutviklingsordningen - BU-ordningen - har virkemidler for å styrke investeringene i landbruksbaserte næringer. Lønnsomheten i alle landbruksbaserte næringer gir grunn til å frykte mangelfull fornyelse av produksjonsapparatet. BUordningen er en liten del av landbrukspolitikken, og står alene som målrettet virkemiddel for å sikre tilstrekkelige investeringer. Vi finner at ordningen virker etter denne hensikten. Ordningen stimulerer investeringene i landbruksnæringene. Men ordningen kan gjøres mer målrettet. Målene er i dag mangfoldig og diffuse. Vi foreslår derfor endringer som klargjør og forenkler målene, skiller investeringsstøtte fra innovasjons- og omstillingstiltak, og skisserer endringer i organiseringen, blant annet for å sikre en bedre fordeling mellom sentralisert og desentralisert virkemiddelforvaltning.