Maria Herrero

Forsker (pensjonistavtale)

(+47) 920 65 048
maria.herrero@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H7

Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås

Sammendrag

I 2010 ble det totalt analysert 112 prøver. Av disse mottok Bioforsk 74 merket "OK-program" og 38 uten henvisning til program. Patogenet ble påvist i 43 av prøvene. Av 2 analyserte importsendinger var 1 positiv. P.ramorum ble påvist i planteskoler og hagesentre i Sør-Norge. Det ble påvist hovedsakelig på rododendron, men på 4 lokaliteter ble det funnet på pyramidelyng (Pieris japonica). P. ramorum ble påvist også i parker og friområder på Vestlandet (Bergen og Stavanger-området). Det ble bare påvist på rododendron. De fleste prøver ble analysert med real-time PCR. Et mindre antall prøver ble analysert ved isolering på selektivt dyrkingsmedium      

Sammendrag

The appearance of new problems caused by Phytophthora species has triggered a number of sanitary surveillances and surveys in nurseries, parks and ornamental production fields in Norway the last 8 years. As a result, several Phytophthora species and new hosts for already known species have been detected in Norway. On woody plants of ornamental value we have found: P. cactorum, P. citricola (plurivora), P. cambivora, P. citrophthora, P. gonopodyides, P. inundata-like, P. megasperma complex, P. ramorum and P. syringae. P. cinnamomi has been found in potted plants in nurseries and in greenhouses, but never in established plants. P. taxon Pgchlamydo was isolated from the soil and debris of an ornamental nursery. In fruit and berry production we have found: P. cactorum, P. cryptogea, P. fragariae, P. megasperma complex and P. rubi. Other Phytopthtora species, reported to cause damages on trees or scrubs, have been detected only in greenhouses in Norway:  P. nicotianae, P. taxon niederhauserii and P. palmivora. Until the 2000s the identifications of Phytophthora species were made by morphological characters. In the last years we always combined morphology with molecular methods for identification (mainly ITS or cox sequencing).  

Sammendrag

In spring and autumn 2011, we carried out a baiting program for Phytophthora spp. in urban streams and lakes in Rogaland and Hordaland counties in western Norway, and in a stream in a beech forest in Vestfold county in southeastern Norway. We used rhododendron leaves from the cultivar ‘Cunningham White’ as bait. Prior to baiting, all leaves were surface sterilized with 70% ethanol and placed in perforated bags (2-3 leaves per bag), each with a styrofoam floater to keep the bait near the surface. The bags were anchored to the shore and left in the water for 6-8 days. All locations were recorded with a field mapping GPS-device, and thus all mapping tasks could be finalized in the field. At many locations the leaves had dark and/or water soaked spots when removed from the water. Small sections from the leading edges were dissected and plated on Phytophthora-selective media (PARP and/or PARPH). One interesting finding was P. ramorum in a river in Rogaland county, but we also isolated a number of other Phytophthora spp. that are currently being identified. The results will be presented at the meeting.  

Sammendrag

I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.

Sammendrag

I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora-artar, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde tre-artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem.

Sammendrag

Økt handel med planter øker risikoen for spredning av plantesjukdommer. Dette ser vi spesielt i prydplanter, der nye sjuldomsfremkallende arter påvises forholdsvis ofte. Phytophthora taxon niederhauserii er et eksempel på ny art som vi nå påviser i flere ulike veksthusplanter i Norge.

Sammendrag

I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammene på fleire lauvtreartar i Stavanger. Slike flekkar er typiske ved angrep av Phytophthora-artar. På spisslønn og bøk vart det stadfesta at skadane skuldast Phytophthora plurivora. Denne skadegjeraren er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel.

Sammendrag

P. ramorum, en potensiell karanteneskadegjører, ble påvist for første gang i Norge i 2002, på rododendron. Siden den gang er patogenet påvist hvert år, mest på rododendron, men også på andre planter i planteskoler og hagesentre. Sjukdommen er også funnet i grøntanlegg og hager, bl.a. på eik og blåbær, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.

Sammendrag

Pseudosoppen P. ramorum er mest kjent i Norge for å forårsake ramorum- greinvisnig hos rododendron og andre prydbusker.  Høsten 2009 ble patogenet for første gang også påvist på blåbær i Norge. Blåbærbuskene vokste under infisert rododendron

Sammendrag

In 2009, Phytophthora cambivora was isolated from a bleeding beech in Bergen and Ph. plurivora from one in Stavanger. Ph. cambivora has previously been found on noble fir (Abies procera) in Norway and Ph. plurivora on rhododendron (Rhododendron spp.). In Stavanger, Ph. plurivora was also isolated from Norway maple (Acer platanoides) standing adjacent to the infected beech.

Sammendrag

Internasjonal handel med planter er omfattande, og skadegjerarar fylgjer ofte med på lasset. Spesielt problematiske er artar i slekta Phytophthora som spreier seg til stadig nye område i verda. I skogsområde i sørvest England er det for tida ein epidemi som fører til masseøydelegging av lerk. Inntil nyleg kjente vi berre til Phytophthora-angrep på ulike jord- og hagebrukskulturar her i landet, men i 2009 vart det også funne symptom på bøk, lønn og bjørk i eit skogholt i Stavanger.

Sammendrag

I 2005 ble Phytophthora ramorum funnet på rododendron i parken på Gamlehaugen. I et felt med gamle, 2-3 meter høye planter med tykke stammer og greiner syntes sykdommen å ha forårsaket mest skade. Funnet ga oss anledning til å undersøke mærmere hvordan smitte av P. ramorum overlever i jord.

Sammendrag

Det fins mange ulike artar av Phytophthora, men felles for dei er at dei er svært skadelege for plantene dei angrip. Phytophthora spreier seg til stadig nye område i verda, og dette skuldast den omfattande internasjonale handelen med planter. Her i landet har vi funne skade av Phytophthora på treaktige planter (lignosar) både i planteskular, hagesenter, frukthagar, klyppegrøntfelt, juletrefelt, grøntanlegg og lauvskog. Funnet i skog er spesielt alarmerande, og vi må gjera alt for å hindra at artar av Phytophthora får fotfeste i våre skogs- og naturområde. Karanteneskadegjeraren P. ramorum har fleire gonger vorte stadfesta på import til Noreg. Dette er skremmande fordi vi veit at P. ramorum gjer stor skade på skog i USA og England.

Sammendrag

Den varmekjære pseudosoppen  P. aphanidermatum forårsaker i Norge bare problemer i veksthus. Selv om patogenet ikke representerer noe problem på friland, vet vi at det kan overleve og formere seg i norsk klima. Under visse omstendigheter kan P.aphanidermatum angripe bjørk, og sannsynligvis andre planter i norsk vegetasjon.  

Sammendrag

Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.

Sammendrag

Det er stor sannsynlighet for at det fortsatt blir importert planter angrepet av pseudosoppen Phytophthora ramorum. Rikelig tilgang på vertplanter og gunstig klima gir også en høg sannsynlighet for videre etablering og spredning av skadegjøreren i deler av Norge. Det er hovdekonklusjonene i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) avsluttet høsten 2009.

Sammendrag

I perioden 2006-2009 er det i norske gartnerier gjenomfort registrering av soppsjukdommar i begonia (Begonia x hiemális og Begonia x cheimántha). Både kjente og nye patogen er påvist. Spesielt store utfall er registrert ved åtak av to nye arter: Fusarium foetans og Phytophthora taxon niederhauserii

Til dokument

Sammendrag

Ny, alvorleg sjukdom funnen på lauvtre i eit skogholt i Stavanger I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.   

Sammendrag

I august 2006 vart det for første gong gjort funn av mjøldogg (Erysiphe syringae syn. Microsphaera syringae ) på vanleg syrin (Syringa vulgaris) ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.

Til dokument

Sammendrag

Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.

Sammendrag

I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.  

Sammendrag

Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima). Soppen gav nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Nokre planter hadde også rusthopar på braktéane. Over 90 % av plantene var smitta i nokre hold. Totalt vart soppen funnen på 12 julestjernesortar. Angrep vart rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms.

Sammendrag

In 1996, a survey on cavity spot started in Norway. Among the Pythium species isolated from the lesions a pathogenic Pythium was found that could not be identified neither by morphological nor by molecular methods (ITS sequencing). This Pythium sp. was repeatedly detected using specific primers developed for this propose and in many cases isolated from cavity spots lesions. The isolates from the new species do not produce zoospores. Oogonia are smooth walled and mostly intercalary with an average size about 20µm. Oospores are aplerotic with an average diameter approximately 17 µm and wall less then 2 µm thick. Antheridia are mostly monoclinous with a sort stalk or sessil, but diclinous antheridia are also common. The modal number of antheridia per oogonium is one or two. Some differences are observed between the isolates studied. Some isolates have a daily growth rate of ca 23 mm on PCA at 25 °C while others have a growth rate around 28 mm. The isolates that grow slower have a tendency to produce one antheridium per oogonium while the isolates with higher growth rates normally produce two. These two groups could also be differentiated based on their ITS sequences which showed 97.8% identity in the 955 base pair rDNA fragment. By using the developed PCR primers it is possible to detect isolates that do not produce the sexual stage in single cultures. These isolates have the same ITS sequence and a similar growth rate and pattern than the fast growing fertile ones.

Sammendrag

På seinsommaren 2008 vart bladskimmel for første gong påvist i lisespringfrø (Impatiens walleriana) i Noreg. Sjukdomen fører til misvekst, bladgulning, knopp og bladfall. Store angrep er registrert i Oslo og Bergen. Mikroskop-studium og molekylære analysar tilseier at det er arten Plasmopara obducens som har gitt skaden

Sammendrag

Fusarium foetens ble for første gang påvist i Norge i 2002 i Begonia x hiemalis. Deretter er betydlige angrep registrert i hiemalisbegonia, i den nye vertsplanten Begonia cheimanta (juleglede) og i den nye kultivaren Betulia. Utgang på mer enn 50% er observert i alle de tre vertsplantene i ulike gartneri. For identifikasjon av F. foetens ble det brukt real-time PCR basert på (mtSSU)rDNA.

Sammendrag

In November 2002, P.ramorum was detected for the first time in Norway (1). It was isolated from Rhododendron catawbiense imported earlier the same year. After the first detection the Norwegian Food Safety Authority has carried out surveys from 2003 to 2006. The surveys were first directed to nurseries and garden centres. Most of the positive findings were on Rhododendron spp., but one sample of Pieris japonica, one of Kalmia sp., one of Syringa sp. and one of Viburnum sp. were also positive. In 2005 and 2006, P. ramorum was isolated from well-established viburnum and rhododendron plants in private gardens, parks and public greens. Infections were detected on well-established plants from 9 different outdoor sites. While the positive samples from nurseries were spread over the country, the positives found on well-established plants were concentrated in and around the cities of Bergen and Stavanger on the southwestern coast of Norway. This part of the country has cool summers, mild winters and more than 2000 mm of annual precipitation. In 2006, P. ramorum was found in private gardens in the eastern part of the country on young recently introduced plants. P. ramorum was found in 12 import shipments, mainly on rhododendron, but also on a viburnum sample.

Sammendrag

I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum

Sammendrag

Forsøk gjennomført ved Biofrosk Vest Særheim viser at angrepet av P. aphanidermatum kan reduseres kraftig ved å senke mattetemperaturen, men bare dersom dette blir gjort gjennom hele kulturperioden. Også bedre kontroll og styring av pH i perioden fra utplanting til begynnende høsting, kan være en enkel og effektiv måte for å redusere angrepet av P. aphandiermatum

Sammendrag

Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.

Sammendrag

In 2006, a survey of root diseases in greenhouse pot plants started in Norway. During this survey an unknown Phytophthora sp. was isolated several times. The ITSrDNA region of these isolates were sequenced and compared to the GenBank database. The determined ITS sequences of the isolates matched the sequence of Phythophthora taxon niederhauserii.The diseased plants originated from 5 different greenhouse sites. Isolates were obtained from ivy (Hedera helix), begonia-hybrids (Begonia × hiemalis and Begonais × cheimantha), gloxinia (Sinninga speciosa) and kalanchoë (Kalanchoë blossfeldiana). Symptoms on begonia, gloxinia and ivy included necrotic roots and stems with the necrosis advancing to the leaves via the petioles. In the case of ivy and gloxinia, wilting of the whole plant was observed. In kalanchoë only discoloration of roots and reduced plant growth was seen. Koch postulates have been completed for ivy and gloxinia. The pathogen caused aggressive root-rot in 22 different ivy-cultivars.

Sammendrag

Pythium angriper rotter og rothals i agruk. I en kartlegging gjennomført i "pythium-prosjektet" ble Pythium pahanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perilte og torv. det synes også å være gurnn til å betrakte gjenstander(støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media, som infiserte. patogenet er i noen tifeller også funnet i returvann og i jordgulv. i et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøk som desinfeksjon og det fungerte tilfredstillende.

Sammendrag

Pythium aphanidermatum er en pseudosopp som angriper røtter og rothals hos agurk. I en kartlegging gjennomført i forbindelse med "Pythium-prosjektet" ble P.aphanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perlite og torv. Det synes også å være grunn til å betrakte gjenstander (støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media som infiserte. Patogenet er i noen tilfeller også funnet i returvann og i jordgulv. Det er ikke enkelt å påvise P.aphanidermatum utendørs. I et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøkt for desinfeksjon, og fungerte tilfredsstillende.

Sammendrag

Numerous fungicide applications are often needed to control powdery mildews in greenhouse-grown crops, and consequently there is an increasing demand for alternative means to control them. In commercial greenhouses, attack of powdery mildew caused by Podosphaera xanthii in cucumbers and P. pannosa in cut roses was controlled by weekly sprays of C-Pro CE601, a dilution of grapefruit seed extract (GSE). The raw material of GSE, delivered by Citricidalâ, is a glycerolic extract from seed and juiceless pulp of grapefruits (Citrus paradise). In both cultures C-Pro at 2000 ppm achieved as good control as treatments with penconazole or triforine. The mean level of attack by powdery mildew on leaves of cut roses one week after the last of three weekly treatments, was 9.8, 12.9 and 40.5 % for penconazole, C-Pro (2000 ppm), and untreated, respectively. In cucumbers, there was less difference between the untreated control and the different treatments, but for all times of assessments, C-Pro and triforine were better than untreated (P = 0.001). There was no significant difference in cucumber between C-Pro and triforine. Phytotoxicity symptoms like leaf twisting and rolling in roses (cv. Jade and Cezann) and dark green leaves and indications of growth retardation in cucumbers (cv. Ventura) were observed at the higher concentrations used (3000-4000 ppm). Thin layer chromatography of C-Pro CE601 has previously shown presence of benzethonium chloride, a synthetic antiseptic agent. Further research is necessary to determine if the observed effects of the product tested are due to natural compounds or if it is merely due to a synthetic preservative agent added. Our results revealed that C-Pro might be a supplement or even a replacement to some of the current fungicides used against powdery mildew.

Sammendrag

Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.

Sammendrag

P. foetens ble funnet i 5 planteskoler. Det ble ikke funnet på stiklingene. P. begoniae ble funnet på symptomfri stiklinger. Phytophthora niederhauserii ble funnet i planter med lignende symptomer enn planter angrepet av F. fusarium

Sammendrag

P.ramorum ble for første gang funnet i Norge i 2002 på Rhododendron catawiense. Mattilsynet  gjenomførte en kartlegging  i 2003-2006. Patogenet er utbredt i gartnerier i  Sør-Norge, hovedsakelig på Rhododendron, men det har også vært påvist på Pieris japonica, Kalmia sp. og Syringa sp. Patogenet er også funnet på godt etablerte planter av Rhododendron og Viburnum i parker i Bergen og Stavanger. P.ramorum er videre funnet i importsendinger av Rhododendron og Viburnum.

Sammendrag

I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.

Sammendrag

In 2004, Phytophthora symptoms were observed on two different fir species used for Christmas trees in Norway. Isolations resulted in a Phytophthora sp. related to P. inundata from relatively newly established nordmann fir (Abies nordmanniana) and P. megasperma from seven-year-old subalpine fir (A. lasiocarpa). The nordmann fir plantation was most severely damaged, with approximately 70% of the trees dead or dying. In the field with subalpine fir, approximately 25% of the trees had yellow or brown foliage and stem canker. Pathogenicity was proven for both Phytophthora isolates on seedlings from their respective host plants. The massive infestation in the nordmann fir plantation approximately one year after planting suggests that the pathogen was introduced into the planting with the transplants. Except for a recent report of P. cambivora on noble fir (A. procera) produced for bough production (17), Phytophthora has never been reported before on fir in Norway.

Sammendrag

Pythium aphanidermatum er hos oss best kjent som årsak til aggresiv rothalsråte i veksthusagurk. For første gang er patogenet nå også påvist i forbindelse med rotråte i norske julestjerner

Sammendrag

Carrot roots with cavity spot lesions from 8 different counties in Norway were sampled and Pythium species were isolated on selective medium. Pythium spp. were characterised morphologically and by species-specific PCR. Laboratory experiments with inoculations of carrot roots were performed. A total of 130 isolates out of 230 Pythium-like isolates tested with PCR were identified as pathogenic species of Pythium. These were P. intermedium (29 %), P. sulcatum (23 %), P. sylvaticum (16 %), P. violae (15 %) and a possible new Pythium species designated P. "vipa" (18 %). There were some difference between geographical regions and ages of cavities regarding the frequency of the different species isolated. When rating sunken lesions in the laboratory inoculation experiments, P. "vipa" was the most aggressive and P. violae the least aggressive species. P. intermedium and P. "vipa" caused more discolouration of the infected carrot tissue than the other species. The importance of the different Pythium spp. as agents of cavity spot in Norway is discussed.

Sammendrag

Svampeslægten Phytophthora er et problem i juletræsdyrkningen i USA, og den er også fundet på Abies-arter i Norge. Hidtil er den ikke konstateret på arealer med juletræer eller klippegrønt i Danmark. Bekæmpelse er vanskelig.

Sammendrag

P.ramorum ble påvist I Norge for første gang i en planteskole i 2002. Etter første funn har patogenet vært påvist i mange planteskoler og hagesenter over store deler av landet. Det er funnet hovedsakelig på rhododendron, men også på Pieris japonica og Kalmia sp. Det er liten produksjon av rhododendron i Norge. I de fleste tilfeller, er påvisninger gjort i planter importert samme år. I 2005 ble P.ramorum funnet på etablerte busker av Viburnum fragrans og Rhododendron sp. i en privat hage og i flere grøntanlegg på Vestlandet

Sammendrag

I august 2006 vart det for første gong gjort funn av mjøldogg (Erysiphe syringae syn. Microsphaera syringae ) på vanleg syrin (Syringa vulgaris) ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.

Sammendrag

Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, var hausten 2006 for første gong funnen i norsk julstjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida a v blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika

Sammendrag

Cavity spot (Pythium spp.), liquorice rot (Mycocentrospora acerina) and crater rot (Fibularhizoctonia carotae) are important carrot diseases. Cavity spot develops during the growing season, while the latter two are post harvest diseases. Five Pythium "species" were identified as agents of cavity spot in Norway; P. intermedium, P. sulcatum, P. sylvaticum, P. violae and P. "vipa" (probably a new species). Based on unique sequence regions in the ITS, PCR primers were designed to identify the five Pythium "species" and the two post harvest pathogens. PCR detection was species-specific with no cross-reaction to other Pythium species or to other fungal isolates from carrots. At different points in the growing season, soil and carrots were sampled from farm fields in Norway. PCR assays allowed detection of pathogens in both soil and carrot tissue. PCR results from samples of soil adhering to roots late in the growing season corresponded well with the incidence of cavity spot and liquorice rot on carrots after 6 months storage. PCR assay data from soil samples taken within 14 days after sowing carrots also predicted cavity spot incidence reasonably well. There was little incidence of crater rot during the experimental period, which did not allow proper evaluation of the test for F. carotae. Commercial testing of carrot soils is now available through the company "Carrotech" and work is in progress to implement quantitative PCR.

Sammendrag

Hovedmålsettingen for et nytt brukerstyrt prosjektet (2006-2009) er økt kvalitet og bedre produktivitet i norske prydplanter ved reduksjon i angrepet av rotsjukdommer. Prosjektet er et samarbeid mellom ulike bedrifter og forskingsinstitusjoner, og det blir gjennomført blant annet med støtte fra Norges Forskningsråd og midler over jordbruksavtalen.

Sammendrag

I slutten av august 2006 vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi og mjøldoggsoppen Erysiphe flexuosa.

Sammendrag

På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi  ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.

Sammendrag

I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.

Sammendrag

I løpet av 2004 ble det påvist angrep av plantesykdommen Phytophthora ramorum i 27 norkse hagesentre og planteskoler og i to hageanlegg. I de aller fleste tilfeller var påvisning på rhododendron, men også pieris og kalmia var smittet i enkelte tilfeller. Dette er en ny skadegjøre her i landet.

Sammendrag

In 2004, damages resembling those caused by Phytophthora spp. were observed on three different fir species in Norway. Isolations were carried out from all the host plants on the Phytophthora selective medium PARP (with and without hymexazol added). In a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree field at the southwestern coast of Norway, approximately 70 % of the plants died within a few months after planting. The massive infestation in a field previously used for grass production over decades, left no doubt that the disease had followed the imported transplants. Symptoms included poorly developed roots and discoloration under the bark from the stem basis downwards. The foliage had different stages of drought symptoms; pale green, yellow or brown. Isolations were carried out from the area between healthy and diseased tissue, both from roots and stem base, and a Phytophthora sp. was isolated. The culture produced nonpapillate sporangia with internal proliferation. The sexual stage was observed in water, but not on agar. The oogonia were large. The oospores were aplerotic and the anteridia predominantly amphigynous. ITS rDNA sequences of the isolate were obtained and found to be most similar to P. inundata. Samples were examined from diseased 15-year-old noble fir (A. procera) grown in a bough plantation at the southwestern coast of Norway. Approximately 25 % of the trees were dead or dying. The foliage had turned chlorotic to brown. On one tree a typical stem canker extending approximately 1.5 meters above ground on one side of the tree resulted in dead basal branches (flagging). Isolations were carried out from both roots and the cankered stem. Based on morphological characters (nonpapillate sporangia, internal proliferation, characteristic hyphal swellings, heterothallic culture) and ITS rDNA sequencing, the isolate was identified as P. cambivora. In a Christmas trees planting in southeastern Norway, several seven-year-old trees of subalpine fir (A. lasiocarpa) were dying. The tree loss was estimated to 25 %. Typical Phytophthora canker was found at the base of several trees. Isolations resulted in a culture that readily produced oogonia. The average diameter of the oogonia was 48 "m. The oospores were aplerotic with an average diamerter of 40 "m. The antheridia were paragynous, but a few amphigynous antheridia were also observed. The culture produced nonpapillate sporangia with internal proliferation ITS rDNA sequences matched P. megasperma. A pathogenesis test to fulfil Koch"s postulate was carried out on all three species of fir, each of them inoculated with the respective isolate. After seven weeks, root growth was poor on all the inoculated plants, and canker symptoms had developed in the lower part of the stem. Reisolated culture from noble fir was ITS rDNA sequenced and found identical to the original culture used for inoculation. Results from the ITS rDNA sequencing of the other two reisolated cultures are not yet available.

Sammendrag

Svampen Phytophthora har i mange år været problematisk i den norske produktion af cypres (Chamaecyparis lawsoniana). Til gengæld har pyntegrøntproduktionen med forskellige granarter indtil videre været forskånet for angreb af denne alvorlige skadevolder.

Sammendrag

Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.

Sammendrag

Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.

Sammendrag

Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).

Sammendrag

En mild varmebehandling ble tested for å bekjempe agurkmjøldogg.I dette forsøket var de to sikre behandligene for å drepe soppen 37 C i 10 timer og 40 C i 3 timer. Disse kominasjonene av temperatur og varighet gjør det i praksis vanskelig å implementere varmebehandling som bekjempelse mot mjøldogg.

Sammendrag

Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).

Sammendrag

Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.

Sammendrag

Produksjon av agurk og melon alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Sørvest-Spania. Denne første rapporten tar for seg Phytophthora capsici på agurk og melon.

Sammendrag

Produksjon av agurk, melon, vannmelon og squash, alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Almeria i Spania. Problemer med sopp, bakteriesjukdommer og virus er ikke uvanlig og flere av disse problemene kan også oppstå i norske agurkproduksjoner.

Sammendrag

Artikkelen orienterer om resultater fra det brukerstyrte FoU-prosjektet "Fysiologiske skader og algesoppråte i kinakål".  Algesopp-problemet i kinakål på åkeren og på lager i Lier skyldes to ulike algesopp-slekter.  På åkeren er det Phytium som er hovedproblemet, og da særlig P. tracheiphilum.  Under lagring er Phytophthora porri hovedårsak til algesoppråten.  Ut fra forsøkene med metalaksyl og ulike dekkmaterialer ser infeksjoner av P. tracheiphilum ut til å skje relativt raskt etter planting.  Forsøk i veksthus for å påvise  ulik resistens mot P. tracheiphilum gav variable resultater, og det har vært vanskelig å skille sortenes resistens.  Feltforsøk på areal med naturlig smitte ser ut til å være sikrest metode til å påvise sortforskjeller

Sammendrag

Pythium ultimum var. ultimum was isolated from carrot seedlings with damping off and from soil in a greenhouse on Spitsbergen Island, Svalbard. The fungus caused severe damping off of carrot, cucumber and tomato seedlings after artificial inoculation. The rDNA ITS sequences were identical to isolates from Canadian and Japanese isolates. The pathogen in the greenhouses on Svalbard was probably introduced from temperate regions. This is the first record of P.ultimum var. ultimum with in the Artic zone

Sammendrag

Ved grundige undersøkingar i 1996 og 1997 vart det påvist raud marg hos ein statskontrollert produsent av jordbærplanter i Hordaland (i 1996). Det vart ikkje påvist raud marg eller rotstokkròte hos nokon av dei andre statskontrollerte planteprodusentane

Sammendrag

Raud marg som er årsaka av den jordbuande soppen Phytophthora fragariae var. fragariae, vart i 1995 og 1996 funnen hos seks jordbærprodusentar i Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og hos ein planteprodusent i Hordaland. Til saman er sjukdomen påvist i 21 felt. Undersøking av utbreiing av sjukdomen vil fortsetja i 1997. Det er sett i verk strenge tiltak med heimel i Plantesjukdomslova for å hindra vidare spreiing av raud marg. På grunn av tilpassing til EU sitt regelverk om plantehelse og funn av raud marg kan dei strenge restriksjonane på innførsle av jordbærplanter til Noreg verta lempa på.