Maria Herrero
Forsker (pensjonistavtale)
Forfattere
Chatchai Kosawang Isabella Børja Maria Herrero Nina Elisabeth Nagy Lene R. Nielsen Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari HietalaSammendrag
Introduction: The ascomycete Hymenoscyphus fraxineus, originating from Asia, is currently threatening common ash (Fraxinus excelsior) in Europe, massive ascospore production from the saprotrophic phase being a key determinant of its invasiveness. Methods: To consider whether fungal diversity and succession in decomposing leaf litter are affected by this invader, we used ITS-1 metabarcoding to profile changes in fungal community composition during overwintering. The subjected ash leaf petioles, collected from a diseased forest and a healthy ash stand hosting the harmless ash endophyte Hymenoscyphus albidus, were incubated in the forest floor of the diseased stand between October 2017 and June 2018 and harvested at 2–3-month intervals. Results: Total fungal DNA level showed a 3-fold increase during overwintering as estimated by FungiQuant qPCR. Petioles from the healthy site showed pronounced changes during overwintering; ascomycetes of the class Dothideomycetes were predominant after leaf shed, but the basidiomycete genus Mycena (class Agaricomycetes) became predominant by April, whereas H. albidus showed low prevalence. Petioles from the diseased site showed little change during overwintering; H. fraxineus was predominant, while Mycena spp. showed increased read proportion by June. Discussion: The low species richness and evenness in petioles from the diseased site in comparison to petioles from the healthy site were obviously related to tremendous infection pressure of H. fraxineus in diseased forests. Changes in leaf litter quality, owing to accumulation of host defense phenolics in the pathogen challenged leaves, and strong saprophytic competence of H. fraxineus are other factors that probably influence fungal succession. For additional comparison, we examined fungal community structure in petioles collected in the healthy stand in August 2013 and showing H. albidus ascomata. This species was similarly predominant in these petioles as H. fraxineus was in petioles from the diseased site, suggesting that both fungi have similar suppressive effects on fungal richness in petiole/rachis segments they have secured for completion of their life cycle. However, the ability of H. fraxineus to secure the entire leaf nerve system in diseased forests, in opposite to H. albidus, impacts the general diversity and successional trajectory of fungi in decomposing ash petioles.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Motoaki Tojo Natsumi Fujii Hironori Yagi Yuki Yamashita Katsuyuki Tokura Kenichi Kida Akiho Hakoda Maria Herrero Tamotsu Hoshino Masaki UchidaSammendrag
Globisporangium spp. are soil-inhabiting oomycetes distributed worldwide, including in polar regions. Some species of the genus are known as important plant pathogens. This study aimed to clarify the species construction of Globisporangium spp. and their long-term isolation pattern in Sanionia moss in Ny-Ålesund, Spitsbergen Is., Norway. Globisporangium spp. were isolated at two-year intervals between 2006 and 2018 at a Sanionia moss colony, Ny-Ålesund, Spitsbergen Is., Norway. The isolates were obtained by using three agar media and were identified based on sequences of the rDNA-ITS region and cultural characteristics. Most of the Globisporangium isolates obtained during the survey were identified into six species. All six species were grown at 0 °C on an agar plate and used to infect Sanionia moss at 4 and/or 10 °C under an in vitro inoculation test. The total isolation frequency of Globisporangium gradually decreased throughout the survey period. The isolation frequency varied among the six species, and four of the species that showed a high frequency in 2006 were rarely isolated after 2016. The results suggested that Globisporangium inhabiting Sanionia moss in Ny-Ålesund has a unique composition of species and that most of the species reduced their population over the recent decade.
Sammendrag
Rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedrørende et overvåking og kartleggingsprogram for Phytophthora ramorum. Rapporten omtaler også resultat av Mattilsynets tilsynsprøver i planteskoler og prøver tatt ut av NIBIO i samarbeid med Mattilsynet i lerkplantasjer....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pythium species are ubiquitous organisms known to be pathogens to terrestrial plants and marine algae. While several Pythium species (hereafter, Pythium) are described as pathogens to marine red algae, little is known about the pathogenicity of Pythium on marine green algae. A strain of a Pythium was isolated from a taxonomically unresolved filamentous Ulva collected in an intertidal area of Oslo fjord. Its pathogenicity to a euryhaline Ulva intestinalis collected in the same area was subsequently tested under salinities of 0, 15, and 30 parts per thousand (ppt). The Pythium isolate readily infected U. intestinalis and decimated the filaments at 0 ppt. Mycelium survived on U. intestinalis filaments for at least 2 weeks at 15 and 30 ppt, but the infection did not progress. Sporulation was not observed in the infected algal filaments at any salinity. Conversely, Pythium sporulated on infected grass pieces at 0, 15, and 30 ppt. High salinity retarded sporulation, but did not prevent it. Our Pythium isolate produced filamentous non-inflated sporangia. The sexual stage was never observed and phylogenetic analysis using internal transcribed spacer suggest this isolate belongs to the clade B2. We conclude that the Pythium found in the Oslo fjord was a pathogen of U. intestinalis under low salinity.
Forfattere
Shinsaku Sasai Keisuke Tamura Motoaki Tojo Maria Herrero Tamotsu Hoshino Satoshi T. Ohki Tomofumi MochizukiSammendrag
We investigated virus infection in the oomycete Pythium polare from the Arctic. From 39 isolates investigated, 14 contained virus-like double-stranded RNA (dsRNA). Next generation sequencing revealed that the P. polare isolate OPU1176 contained three different virus-like sequences. We determined the full-length genome sequence of one of them. The 5397 nt-length genome had two overlapped open reading frames (ORFs) consistent with a toti and toti-like viruses, that we named Pythium polare RNA virus 1 (PpRV1). The ORF2 encoded an RNAdependent RNA polymerase (RdRp). The shifty heptamer motif and RNA pseudoknot were predicted near the stop codon of ORF1, implying that the RdRp could be translated as a fusion protein with the ORF1 protein. Phylogenetic analysis with deduced RdRp amino acid sequences indicated that oomycete virus PpRV1 was closely related to the unclassified arthropod toti-like viruses. The comparison of PpRV1-free and -infected lines suggested that PpRV1 infected in a symptomless manner.
Sammendrag
The parasitic fungus Rhytisma polare is a common parasite on leaves of the polar willow (Salix polaris) in the high-Arctic polar semi-desert of Spitsbergen, Norway. Because Rhytisma spp. generally requires saturation with free water to develop ascospores, it is unclear how R. polare has ecologically adapted to the Arctic desert, where such water is very limited. In this study, the response of R. polare to diferent water conditions on Spitsbergen was investigated during the summer months of June–August in 2012. Field and laboratory experiments demonstrated that free water availability from rainfall or snowmelt is essential to facilitate ascostromal maturation and ascospore dispersal in R. polare. The feld experiments also revealed that the dispersal of ascospores produced on fallen leaves did not extend beyond a few meters. These results suggest that the free water requirement combined with the short spore-dispersal distance constrains the local occurrence of R. polare in the Arctic desert to locations where free water from rainfall and snowmelt is present.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Nicholas Clarke Maria Herrero Jane Uhd Jepsen Halvor Solheim Gunn Strømeng Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016
Maria Herrero, Trond Rafoss, May Bente Brurberg
Sammendrag
Phytophthora ramorum er et patogen som kan gjøre skade på en rekke vertsplanter og som i Norge har status som karanteneskadegjører. I 2016 mottok NIBIO totalt 383 prøver fra Mattilsynet for analyse for P. ramorum. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og/eller ved isolering på semiselektivt medium PARP og påføgende mikroskoperng. Prøveantallet inkluderte prøver fra 13 importsendinger, og P. ramorum ble påvist i 6 av dem. En av de positive prøvene var av pyramidelyng (Pieris japonica) og de andre var av rododendron. Sendingene kom fra Belgia og Nederland. Det ble gjennomført kontroller i 40 planteskoler og hagesentre. I 11 av dem ble det påvist P. ramorum. I alt ble det analysert 98 prøver, og det ble påvist P. ramorum i 40 av de. Alle de positive prøvene var av rododendron. Planteskolene med påvisning var lokalisert i Øst-, Vest- og Midt-Norge. I seks av planteskolene ble det gjennomført en ‘baiting’-test av rotklumper fra planter som ikke viste Phytophthora-symptomer på blader eller kvister. I 6 rododendronprøver fra en av planteskolene ble det påvist P. ramorum etter ‘baiting’. Det ble analysert 234 prøver fra grøntanlegg, og det ble påvist P. ramorum i 55 av disse. Alle påvisningene var fra kystområder på Sør-Vestlandet, med unntak av en prøve fra Midt-Norge (Stjørdal)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria Herrero V Hong Le Jan Netland Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Sammendrag
In Arctic tundra, plant pathogens have substantial effects on the growth and survival of hosts, and impacts on the carbon balance at the scale of ecological systems. To understand these effects on carbon dynamics across different scales including plant organ, individual, population and ecosystem, we focused on two primary factors: host productivity reduction and carbon consumption by the pathogen. We measured the effect of the pathogen on photosynthetic and respiratory activity in the host. We also measured respiration and the amount of carbon in the pathogen. We constructed a model based on these two factors, and calculated pathogenic effects on the carbon balance at different organismal and ecological scales. We found that carbon was reduced in infected leaves by 118% compared with healthy leaves; the major factor causing this loss was pathogenic carbon consumption. The carbon balance at the population and ecosystem levels decreased by 35% and 20%, respectively, at an infection rate of 30%. This case study provides the first evidence that a host plant can lose more carbon through pathogenic carbon consumption than through a reduction in productivity. Such a pathogenic effect could greatly change ecosystem carbon cycling without decreasing annual productivity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pythium species are fungal-like organisms distributed all over the world. Most Pythium spp. live as saprophytes, but some of them are pathogenic. Here we report on disease incidence in Norway spruce (Picea abies) seedlings caused by Pythium undulatum, and pathogenicity in vitro of Norwegian isolates of P. undulatum and P. anandrum.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. Jung L. Orlikowski B. Henricot P. Abad-Campos A.G. Aday O. Aguín Casal J. Bakonyi S.O. Cacciola T. Cech D. Chavarriaga T. Corcobado A. Cravador T. Decourcelle G. Denton S. Diamandis H.T. Doğmuş-Lehtijärvi A. Franceschini B. Ginetti M. Glavendekić J. Hantula G. Hartmann Maria Herrero D. Ivic M. Horta Jung A. Lilja N. Keca V. Kramarets A. Lyubenova H. Machado G. Magnano di San Lio P.J. Mansilla Vázquez B. Marçais I. Matsiakh I. Milenkovic S. Moricca Z.Á. Nagy J. Nechwatal C. Olsson T. Oszako A. Pane E.J. Paplomatas C. Pintos Varela S. Prospero C. Rial Martínez D. Rigling C. Robin A. Rytkönen M.E. Sánchez B. Scanu A. Schlenzig J. Schumacher S. Slavov A. Solla E. Sousa J. Stenlid Venche Talgø Z. Tomic P. Tsopelas A. Vannini A. M. Vettraino M. Wenneker S. Woodward A. Perez-SierraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild Nærstad Guro Brodal Andrew Dobson Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria Herrero Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Arne Stensvand Unni Abrahamsen Jorunn BørveSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2014. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Forfattere
Venche Talgø Christer Magnusson Dag-Ragnar Blystad May Bente Brurberg Juliana Perminow Maria Herrero Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero W. Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche Talgø Kari ØrstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero W. Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zoila Gloria Abad Jorge A. Abad Santa Olga Cacciola Antonella Pane Roberto Faedda Eduardo Moralejo Ana Pérez-Sierra Paloma Abad-Campos Luis A. Alvarez-Bernaola József Bakonyi András Józsa Maria Herrero Treena I. Burgess James H. Cunnington Ian W. Smith Yilmaz Balci Cheryl Blomquist Béatrice Henricot Geoffrey Denton Chris Spies Adele Mcleod Lassaad Belbahri David Cooke Koji Kageyama Seiji Uematsu İlker Kurbetli Kemal DeğirmenciSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael Roleda Maria Herrero Celine Rebours Erik Lysøe Christian Guido Bruckner Marte Meland Merete Dees Dag-Ragnar Blystad Stig A. Borgvang Åsbjørn Karlsen Arne Hermansen Margarita Novoa-GarridoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael Roleda Maria Herrero Celine Rebours Erik Lysøe Christian Guido Bruckner Marte Meland Merete Dees Dag-Ragnar Blystad Stig A. Borgvang Åsbjørn Karlsen Arne Hermansen Margarita Novoa-GarridoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Almvik Jihong Liu Clarke Lise Haug Susanne Friis Pedersen Maria Herrero Åsbjørn Karlsen Ingvar Kvane Anne-Kristin Løes Geo Van Leeuwen Margarita Novoa-Garrido Celine Rebours Siv Skar Kari Skjånes Øystein Svalheim Christian Uhlig Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero Willy Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero Willy Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero May Bente Brurberg Louisa Kitchingman Kari H. Telfer Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero May Bente Brurberg Louisa Kitchingman Kari H. Telfer Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero May Bente Brurberg Louisa Kitchingman Kari H. Telfer Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Anette Sundbye May Bente Brurberg Louisa Kitchingman Kari H. Telfer Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero Willy Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bergen, Haugesund, Stavanger og Larvik har vi funne typiske Phytophthora-symptom på bøk (Fagus sylvatica). Ordet Phytophthora tyder planteøydeleggjar (phyto =plante, phthora=øydeleggjar) og skadeorganismar i denne slekta kan ta livet av store tre på relativt kort tid. På verdsbasis spreier Phytophthora-artar seg stadig til nye lokalitetar og vertplanter. Dette skuldast i stor grad internasjonal handel med planter. Det fins over 100 ulike Phytophthora-artar, og mange av dei er svært aggressive og har eit vidt vertplantespekter. Generelt trivest dei best i fuktig jord og vatn, men dei har også tjukkvegga sporar (oosporar) som kan overleva i årevis i jord under ugunstige tilhøve for patogenet. Så langt har vi isolert P. cambivora og P. plurivora frå bøk i Noreg. Begge artane er kjende som skadegjerarar på bøk i parkar og skogplantasjar i mange land i Europa og USA og vert sett på som ein stor trus¬sel mot naturområde.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Håvard Eikemo Jorunn Børve Guro Brodal Andrea Ficke Oleif Elen Maria Herrero Andrew Dobson Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Unni AbrahamsenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In an attempt to find alternative products to classical fungicides, several products with low toxicity were tested against powdery mildew of roses. These products included resistance inducers (Bion, BABA, and ROS), potassium salts (Resistim, monopotassium phosphate), and seed extracts. The best results were obtained with acibenzolar-S-methyl (Bion). The utilization of Bion as prophylactic treatment, watered at a concentration 0.1–0.2 mg/ml, together with good cultural practices can be enough to effectively control powdery mildew on roses. Treatments with Resistim reduced the disease incidence, but not always significantly compared to the controls. None of the other products had effect on powdery mildew.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Poster – Phytophthora-arter på lignoser i Norge
Maria Herrero, Venche Talgø, May Bente Brurberg, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nye problemer forårsaket av Phytophthora-arter har utløst en rekke fytosanitære undersøkelser i planteskoler, parker og produksjons felter i Norge de siste årene. Flere Phytophthora-arter og nye vertplanter for allerede kjente arter er påvist.
Forfattere
Gunn Strømeng May Bente Brurberg Maria Herrero Willy Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Tidlig på våren i 2012 ble det observert døde og døende trær av gråor i vannkanten langs Årungen i Ås kommune (Akershus). På stammene var det tjærefargede flekker, et symptom som gjerne forbindes med angrep av plantepa¬togene arter innen slekten Phytophthora. Fram til 1990-tallet var det ikke kjent at Phytophthora kunne angripe or, men i 1993 ble dette oppdaget i England, hvor tusenvis av oretrær har blitt ødelagt av denne sjukdomsorganismen. Det er en egen art, Phytophthora alni, som angriper or. Den er senere funnet i mange europeiske land og i Nord-Amerika. I august 2012 påviste vi P. alni for første gang i Norge på prøver fra gråor ved Årungen.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I bøkeskogen i Larvik vart det i 2012 påvist Phytophthora-skade på fleire tre. I samband med ny E18 forbi Larvik må store mengder masse flyttast, noko som kan spreia Phytophthora spp. til nye område dersom massen inneheld Phytophthora spp. Statens vegvesen bad difor Bioforsk i 2012 om ei kartlegging av evt. Phytophthora-smitte i anleggsområdet, noko som resulterte i funn av fleire Phytophthora-artar. Aktuelle tiltak vert diskutert i rapporten.
Forfattere
Venche Talgø Gunn Strømeng Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Maria Herrero Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Gunn Strømeng Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Maria Herrero Arne StensvandSammendrag
Hestekastanje ble tidligere regnet for å være lite problematisk her i landet, men i de senere årene er det oppdaget en rekke nye sjukdommer. Her gis en kort oversikt over sjukdommene bladflekk, meldugg, antraknose og bakteriekreft på hestekastanje.
Sammendrag
Internasjonal handel med plantemateriale spreier ulike skadeorganismar, noko som har store, negative konsekvensar for plantehelsa verda over. Spesielt hytophthora-artar har stort skadepotensiale og hadde difor hovudfokus i dette prosjektet. I fleire norske grøntanlegg har det vorte funne omfattande angrep av P. ramorum på rododendron , ein skadegjerar som har ført til epidemi ar på skog både i USA og England. I England er no om lag 3 million ar japanlerk (Larix kaempferi) felt på grunn av P. ramorum. I prosjektet Grøntanleggshygiene i 2011 fann vi P. ramorum i ei elv som renn gjennom Bryne sentrum og i ein bekk ved Gamlehaugen i Bergen. Vatn kan føra smitten med seg, så denne organismen er truleg spreidd langt utover grøntanlegg. Med eit klima langs vestlandskysten som liknar det ein har på vestkysten av England, kan vi ikkje utelukka at vi kan koma til å få epidemiske utbrot i skog-og naturområde også her i landet. I prosjektet fann vi også fleire andre Phytophthora-artar i vatn. I bøkeskogen i Larvik påviste vi angrep av P. cambivora, ein art som gjer stor skade på bøk mellom anna i Sverige. Vidare kartlegging og overvaking må difor ha høg prioritet framover.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2010 ble det totalt analysert 112 prøver. Av disse mottok Bioforsk 74 merket "OK-program" og 38 uten henvisning til program. Patogenet ble påvist i 43 av prøvene. Av 2 analyserte importsendinger var 1 positiv. P.ramorum ble påvist i planteskoler og hagesentre i Sør-Norge. Det ble påvist hovedsakelig på rododendron, men på 4 lokaliteter ble det funnet på pyramidelyng (Pieris japonica). P. ramorum ble påvist også i parker og friområder på Vestlandet (Bergen og Stavanger-området). Det ble bare påvist på rododendron. De fleste prøver ble analysert med real-time PCR. Et mindre antall prøver ble analysert ved isolering på selektivt dyrkingsmedium
Sammendrag
Neonectria er registrert på mange lauvfellande buskar og tre i grøntanlegg, til dømes lønn (Acer), kornell (Cornus), poppel (Populus), rogn (Sorbus), ask (Fraxinus) og hegg (Prunus). I fruktproduksjonen er spesielt eple (Malus) og pære (Pyrus) utsett. Også på det vintergrøne lauvtreet kristtorn (Ilex aquifolium) har vi funne Neonectria i eit villbestand i Rogaland.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The appearance of new problems caused by Phytophthora species has triggered a number of sanitary surveillances and surveys in nurseries, parks and ornamental production fields in Norway the last 8 years. As a result, several Phytophthora species and new hosts for already known species have been detected in Norway. On woody plants of ornamental value we have found: P. cactorum, P. citricola (plurivora), P. cambivora, P. citrophthora, P. gonopodyides, P. inundata-like, P. megasperma complex, P. ramorum and P. syringae. P. cinnamomi has been found in potted plants in nurseries and in greenhouses, but never in established plants. P. taxon Pgchlamydo was isolated from the soil and debris of an ornamental nursery. In fruit and berry production we have found: P. cactorum, P. cryptogea, P. fragariae, P. megasperma complex and P. rubi. Other Phytopthtora species, reported to cause damages on trees or scrubs, have been detected only in greenhouses in Norway: P. nicotianae, P. taxon niederhauserii and P. palmivora. Until the 2000s the identifications of Phytophthora species were made by morphological characters. In the last years we always combined morphology with molecular methods for identification (mainly ITS or cox sequencing).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved angrep av Phytophthora spp. vert bladverket glissent og gult og greiner daudar. Dette skuldast at røtene gradvis vert øydelagde og dermed ikkje kan forsyna krona med nok næring og vatn. Det vert tjærefarga flekkar/blødande sår i barken på stammane, og veden vert misfarga under flekkane.Typiske Phytophthora-symptom vart i 2009 og 2010 observerte på eldre bøketre (Fagus sylvatica) i Bergen sentrum, i ein privathage i Haugesund og i eit skogholt i Stavanger.
Sammendrag
In spring and autumn 2011, we carried out a baiting program for Phytophthora spp. in urban streams and lakes in Rogaland and Hordaland counties in western Norway, and in a stream in a beech forest in Vestfold county in southeastern Norway. We used rhododendron leaves from the cultivar ‘Cunningham White’ as bait. Prior to baiting, all leaves were surface sterilized with 70% ethanol and placed in perforated bags (2-3 leaves per bag), each with a styrofoam floater to keep the bait near the surface. The bags were anchored to the shore and left in the water for 6-8 days. All locations were recorded with a field mapping GPS-device, and thus all mapping tasks could be finalized in the field. At many locations the leaves had dark and/or water soaked spots when removed from the water. Small sections from the leading edges were dissected and plated on Phytophthora-selective media (PARP and/or PARPH). One interesting finding was P. ramorum in a river in Rogaland county, but we also isolated a number of other Phytophthora spp. that are currently being identified. The results will be presented at the meeting.
Forfattere
Venche Talgø Leif Sundheim Halvor B. Gjærum Maria Herrero Aruppillai Suthaparan Brita Toppe Arne StensvandSammendrag
This paper presents powdery mildew species recorded on woody ornamentals, with special emphasis on the latest arrivals; Erysiphe flexuosa on horse chestnut (Aesculus hippocastanum), Erysiphe syringae-japonicae on lilac (Syringa vulgaris) and Podosphaera spireae on white spirea (Spiraea betulifolia). The two former were found in 2006, while the latter was first detected in 2008. Chasmothecia (formerly named cleistothecia) were not found on white spirea until 2010. Several locations seemed to have optimal conditions for development of powdery mildew diseases in 2006. That year the long established Sawadaea bicornis on sycamore maple (Acer pseudoplatanus), was found for the first time on tatarian maple (Acer tataricum ssp. ginnala) and one cultivar from hedge maple (Acer campestre "Red Shine"). Also several species and cultivars of Rhododendron had massive attacks of powdery mildew in 2006. In 2010, chasmothecia of E. azaleae were found on severely affected R. "Magnifica" in western Norway. Most powdery mildew species are host specific, but especially Phyllactinia guttata has a wider host range, e.g. hazel (Corylus spp.) and common ash (Fraxinus excelsior).
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria Herrero Rolf Inge Pettersen David Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
The effect of day length on production and germinability of conidia and severity of disease caused by Podosphaera pannosa, the causal agent of rose powdery mildew, was studied. Whole potted plants or detached leaves of Rosa interspecific hybrid 'Mistral' were inoculated with P. pannosa and exposed to 0, 12, 18, 20, 22, or 24 h of artificial light per day in growth chambers equipped with mercury lamps. Increasing duration of illumination from 18 to 20 to 24 h per day reduced production of conidia by 22 to 62%. Exposure to 24 h of illumination per day also strongly reduced disease severity compared with 18 h. Our results suggest that increasing day lengths from 18 h per day to 20 to 24 h may suppress the disease significantly and, thereby, reduce the need for fungicide applications against powdery mildew.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapportering om første funn av aggressiv bladskimmel (Plasmopara obducens) i lisespringsfrø (Impatiens walleriana).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Brita Toppe Arne Hückstädt Maria Herrero Jafar Razzaghian Andrew Dobson Hans Ragnar GislerødSammendrag
Moderat auka av frie koparion i næringsløysinga er kjent å kunna redusera spreiing av pseudosoppar som Pythium og Phytophthora. Effekten på Fusarium er meir usikker. Laboratorieforsøk gjennomført i prosjektet "Redusert åtak av rotsjukdomar i norske prydplanter" viser at konsentrasjon av frie koparion må aukast til relativt høge nivå for å hindra sporespiring hos Fusarium foetens.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.
Forfattere
David M. Gadoury Belachew Asalf Tadesse M Heidenreich Maria Herrero MJ Welser Robert C Seem Anne Marte Tronsmo Arne StensvandSammendrag
A collection of four clonal isolates of Podosphaera aphanis was heterothallic and was composed of two mutually exclusive mating types. Cleistothecial initials approximate to 20 to 30 mu m in diameter were observed within 7 to 14 days after pairing of compatible isolates and developed into morphologically mature ascocarps within 4 weeks after initiation on both potted plants maintained in isolation and in field plantings in New York State and southern Norway. Ascospores progressed through a lengthy maturation process over winter, during which (i) the conspicuous epiplasm of the ascus was absorbed; (ii) the osmotic potential of the ascospore cytoplasm increased, resulting in bursting of prematurely freed spores in water; and, finally, (iii) resulting in the development of physiologically mature, germinable, and infectious ascospores. Release of overwintered ascospores from field collections was coincident with renewed plant growth in spring. Overwintered cleistothecia readily dehisced when wetted and released ascospores onto glass slides, detached strawberry leaves, and leaves of potted plants. Plant material exposed to discharged ascospores developed macroscopically visible mildew colonies within 7 to 10 days while noninoculated controls remained mildew free. Scanning electron and light microscopy revealed that cleistothecia of P. aphanis were enmeshed within a dense mat of hyphae on the persistent leaves of field-grown strawberry plants and were highly resistant to removal by rain while these leaves remained alive. In contrast, morphologically mature cleistothecia on leaves of nine deciduous perennial plant species were readily detached by simulated rain and seemed adapted for passive dispersal by rain to other substrates. Contrary to many previous reports, cleistothecia appear to be a functional source of primary inoculum for strawberry powdery mildew. Furthermore, they differ substantially from cleistothecia of powdery mildews of many deciduous perennial plants in their propensity to remain attached to the persistent leaves of their host during the intercrop period.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora-artar, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde tre-artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem.
Sammendrag
Økt handel med planter øker risikoen for spredning av plantesjukdommer. Dette ser vi spesielt i prydplanter, der nye sjuldomsfremkallende arter påvises forholdsvis ofte. Phytophthora taxon niederhauserii er et eksempel på ny art som vi nå påviser i flere ulike veksthusplanter i Norge.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Robert Thurston Trude L. Slørstad Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammene på fleire lauvtreartar i Stavanger. Slike flekkar er typiske ved angrep av Phytophthora-artar. På spisslønn og bøk vart det stadfesta at skadane skuldast Phytophthora plurivora. Denne skadegjeraren er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel.
Sammendrag
P. ramorum, en potensiell karanteneskadegjører, ble påvist for første gang i Norge i 2002, på rododendron. Siden den gang er patogenet påvist hvert år, mest på rododendron, men også på andre planter i planteskoler og hagesentre. Sjukdommen er også funnet i grøntanlegg og hager, bl.a. på eik og blåbær, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.
Sammendrag
Pseudosoppen P. ramorum er mest kjent i Norge for å forårsake ramorum- greinvisnig hos rododendron og andre prydbusker. Høsten 2009 ble patogenet for første gang også påvist på blåbær i Norge. Blåbærbuskene vokste under infisert rododendron
Poster – Phytophthora spp. on European beech in Norway
Venche Talgø, Maria Herrero, Brita Toppe, ...
Sammendrag
In 2009, Phytophthora cambivora was isolated from a bleeding beech in Bergen and Ph. plurivora from one in Stavanger. Ph. cambivora has previously been found on noble fir (Abies procera) in Norway and Ph. plurivora on rhododendron (Rhododendron spp.). In Stavanger, Ph. plurivora was also isolated from Norway maple (Acer platanoides) standing adjacent to the infected beech.
Sammendrag
Internasjonal handel med planter er omfattande, og skadegjerarar fylgjer ofte med på lasset. Spesielt problematiske er artar i slekta Phytophthora som spreier seg til stadig nye område i verda. I skogsområde i sørvest England er det for tida ein epidemi som fører til masseøydelegging av lerk. Inntil nyleg kjente vi berre til Phytophthora-angrep på ulike jord- og hagebrukskulturar her i landet, men i 2009 vart det også funne symptom på bøk, lønn og bjørk i eit skogholt i Stavanger.
Sammendrag
I 2005 ble Phytophthora ramorum funnet på rododendron i parken på Gamlehaugen. I et felt med gamle, 2-3 meter høye planter med tykke stammer og greiner syntes sykdommen å ha forårsaket mest skade. Funnet ga oss anledning til å undersøke mærmere hvordan smitte av P. ramorum overlever i jord.
Sammendrag
Det fins mange ulike artar av Phytophthora, men felles for dei er at dei er svært skadelege for plantene dei angrip. Phytophthora spreier seg til stadig nye område i verda, og dette skuldast den omfattande internasjonale handelen med planter. Her i landet har vi funne skade av Phytophthora på treaktige planter (lignosar) både i planteskular, hagesenter, frukthagar, klyppegrøntfelt, juletrefelt, grøntanlegg og lauvskog. Funnet i skog er spesielt alarmerande, og vi må gjera alt for å hindra at artar av Phytophthora får fotfeste i våre skogs- og naturområde. Karanteneskadegjeraren P. ramorum har fleire gonger vorte stadfesta på import til Noreg. Dette er skremmande fordi vi veit at P. ramorum gjer stor skade på skog i USA og England.
Sammendrag
Den varmekjære pseudosoppen P. aphanidermatum forårsaker i Norge bare problemer i veksthus. Selv om patogenet ikke representerer noe problem på friland, vet vi at det kan overleve og formere seg i norsk klima. Under visse omstendigheter kan P.aphanidermatum angripe bjørk, og sannsynligvis andre planter i norsk vegetasjon.
Forfattere
David M Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem Catherine Heidenreich Maria Herrero Mary Jean Welser Andrew Dobson Håvard Eikemo Belachew AsalfSammendrag
Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.
Sammendrag
Det er stor sannsynlighet for at det fortsatt blir importert planter angrepet av pseudosoppen Phytophthora ramorum. Rikelig tilgang på vertplanter og gunstig klima gir også en høg sannsynlighet for videre etablering og spredning av skadegjøreren i deler av Norge. Det er hovdekonklusjonene i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) avsluttet høsten 2009.
Sammendrag
I perioden 2006-2009 er det i norske gartnerier gjenomfort registrering av soppsjukdommar i begonia (Begonia x hiemális og Begonia x cheimántha). Både kjente og nye patogen er påvist. Spesielt store utfall er registrert ved åtak av to nye arter: Fusarium foetans og Phytophthora taxon niederhauserii
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
Ny, alvorleg sjukdom funnen på lauvtre i eit skogholt i Stavanger I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Sissel Torre Arne Stensvand Maria Herrero Rolf Inge Pettersen David M. Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
When rose plants bearing colonies of Podosphaera pannosa were placed in a wind tunnel, the number of conidia trapped was directly proportional to intensity of daylight-balanced (white) light from 5 to 150 mu mol m(-2) s(-1). Illumination of samples using blue (420 to 520 nm) light-emitting diodes (LEDs) increased the number of conidia trapped by a factor of approximately 2.7 over white light but germination of conidia under blue light was reduced by approximately 16.5% compared with conidia germination under white light. The number of conidia trapped under far-red (>685 nm) LEDs was approximately 4.7 times higher than in white light, and 13.3 times higher than under red (575 to 675 nm) LEDs, and germination was not induced compared with white light. When mildewed plants were exposed to cycles of 18 h of white light followed by 6 h of blue, red, far-red light, or darkness, light from the red LEDs reduced the number of conidia trapped by approximately 88% compared with darkness or far-red light. Interrupting the above dark period with 1 h of light from red LEDs also reduced the number of conidia trapped, while a 1-h period of light from far-red following the 1 h of light from red LEDs nullified the suppressive effect of red light. Our results indicate that brief exposure to red light during the dark interval may be as effective as continuous illumination in suppressing powdery mildew in greenhouse rose plant (Rosa x hybrida).
Sammendrag
I august 2006 vart det for første gong gjort funn av mjøldogg (Erysiphe syringae syn. Microsphaera syringae ) på vanleg syrin (Syringa vulgaris) ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Maria Herrero Håvard Eikemo Andrew Dobson Belachew Asalf Tadesse Anne Marte Tronsmo David Gadoury Robert C. Seem Mary Catherine Matteson Heidenreich Mary Jean WelserSammendrag
Mjøldogg (Podosphaera macularis) er ein viktig sjukdom i jordbær og ser ut til å verta eit aukande problem med meir dyrking i plasttunnelar. Denne artikkelen omhandlar nokre resultat frå eit 4-årig prosjekt om jordbærmjøldogg finansiert av Forskingsrådet.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Maria Herrero Trond Rafoss Brita Toppe May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Phytophthora ramorum S. Werres, A.W.A.M. de Cook & W.A. Man in‘t Veld is a newly described Phytophthora-species which is considered to be relatively recently introduced to both USA and Europe from an unknown area, or areas, of origin. The pathogen has a wide host range and causes a complexity of disease symptoms generally grouped into three categories: canker, foliage lesion, and dieback. In Europe the pathogen has been reported in 21 countries, Norway included; predominantly on ornamental plants in nurseries, but also outside nurseries in gardens and semi-natural environment, most often on rhododendrons. The Norwegian Food Safety Authority needs a risk assessment of the pest as basis for an evaluation of a future phytosanitary risk management of P. ramorum, including whether the organism should be regulated as a quarantine pest in Norway. On this background the Norwegian Food Safety Authority, in a letter of 22nd August 2008, requested a pest risk assessment of P. ramorum from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM). The pest risk assessment was adopted by VKM"s Panel on plant health (Panel 9) on a meeting 24th June 2009. VKM"s Panel 9 gives the following main conclusions of the risk assessment: 1) P. ramorum is present but not widely distributed in Norway, and the pest is under official control. The outdoors surveys of P. ramorum in Norway have not been conducted systematically over the whole country, and some uncertainty therefore still remains regarding the current distribution of P. ramorum in the PRA area. 2) The overall probability of entry of P. ramorum into Norway and the overall probability of establishment of P. ramorum in Norway are both rated as high with low levels of uncertainty; 3) In the absence of statutory control the probability for P. ramorum to be spread quickly in the PRA area by trade of host plants for planting is rated as high. The uncertainty of this assessment is low; 4) The part of the PRA area where presence of P. ramorum might result in economically important losses (the endangered area) is assessed to be most of the country of Norway, except where the climate is predicted to be unfavourable for the pest. However, this area must be regarded as a maximum estimate for the endangered area. On the other hand, a narrow and very conservative estimate for the endangered area can be defined based on the geographical distribution of highly susceptible host plants in Norway. This area is gardens and parks with Rhododendron spp., Viburnum spp. and F. sylvatica and areas in the wild into which Rhododendron spp. has spread and woods with F. sylvatica. Woods with F. sylvatica is limited to the county of Vestfold and some small areas in the counties of Aust-Agder and Hordaland; 5) P. ramorum is likely to have moderate economic impact on the nurseries in the PRA area with current phytosanitary measures. Without any such regulations P. ramorum is likely to have major economic impact on the nursery industry of the PRA area. The levels of uncertainties of these assessments are low; 6) With current phytosanitary measures P. ramorum is likely to have moderate economic impact on parks and private gardens in parts of the PRA area. Without any such regulations P. ramorum is likely to have major economic impact in the best climatic zones of the PRA area. The levels of uncertainties of these assessments are low; 7) The impact of P. ramorum in coniferous and mixed forests of the PRA area is likely to be minor. The level of uncertainty of this assessment is medium. The impact of P. ramorum in natural and planted deciduous broadleaf forests of the PRA area is likely to be minor due to the scattered and limited distribution of the most susceptible species. The level of uncertainty of this assessment is medium; 8) The non-commercial and environmental consequences to natural environments in the PRA area are likely to be moderate. The level of uncertainty ...
Sammendrag
Ramorum-greinvisning er en ny plantesykdom i Europa og Amerika forårsaket av pseudosoppen P. ramroum. Den ble oppdaget midt på 1990-tallet. Langs vestkysten av USA, fra California til Oregon, forårsaket den stor dødelighet i eikeskog og ble kjent som Sudden Oak Death (SOD).
Sammendrag
Her presenterar vi eit utval av soppar, bakteriar og skadedyr som er viktige på lignosar i grøntanlegg og/ eller kulturlandskap i Noreg. Teksten er ordna alfabetisk etter norsk namn på vertplante.
Sammendrag
For agurkmjøldogg gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Brita Toppe Dag-Ragnar Blystad Arild Sletten Halvor B. Gjærum Maria Herrero Arild Andersen Arne Stensvand Anette Sundbye Helen Myksvoll Singh Halvor B. GjærumSammendrag
Det er mange planter ein må unngå eller vera varsam med å bruka i grøntanlegg på grunn av skadegjerarar. Nokre er det forbod mot å planta, så som pile- og bulkemispel, på grunn av pærebrann. Eit anna døme er ask, der det no er restriksjonar på flytting av askeplanter til smittefrie soner på grunn av askeskotsjuke. Dessutan er det mange planteartar og -sortar som er så utsette for skade at ein i mange anlegg bør unngå dei på grunn av redusert prydverdi, til dømes hagtorn som er svært utstatt for hagtornrust dersom det veks vanleg einer i nærleiken. Her har vi også tatt med ein del planteartar som år om anna vert meir eller mindre skadde ved nokre lokalitetar, til dømes barlind og laurbærhegg. Vi meiner ikkje at desse plantene bør ut av bruk, men vi vil berre gjera merksam på problem som kan førekoma.
Sammendrag
Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima). Soppen gav nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Nokre planter hadde også rusthopar på braktéane. Over 90 % av plantene var smitta i nokre hold. Totalt vart soppen funnen på 12 julestjernesortar. Angrep vart rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms.
Sammendrag
In 1996, a survey on cavity spot started in Norway. Among the Pythium species isolated from the lesions a pathogenic Pythium was found that could not be identified neither by morphological nor by molecular methods (ITS sequencing). This Pythium sp. was repeatedly detected using specific primers developed for this propose and in many cases isolated from cavity spots lesions. The isolates from the new species do not produce zoospores. Oogonia are smooth walled and mostly intercalary with an average size about 20µm. Oospores are aplerotic with an average diameter approximately 17 µm and wall less then 2 µm thick. Antheridia are mostly monoclinous with a sort stalk or sessil, but diclinous antheridia are also common. The modal number of antheridia per oogonium is one or two. Some differences are observed between the isolates studied. Some isolates have a daily growth rate of ca 23 mm on PCA at 25 °C while others have a growth rate around 28 mm. The isolates that grow slower have a tendency to produce one antheridium per oogonium while the isolates with higher growth rates normally produce two. These two groups could also be differentiated based on their ITS sequences which showed 97.8% identity in the 955 base pair rDNA fragment. By using the developed PCR primers it is possible to detect isolates that do not produce the sexual stage in single cultures. These isolates have the same ITS sequence and a similar growth rate and pattern than the fast growing fertile ones.
Sammendrag
På seinsommaren 2008 vart bladskimmel for første gong påvist i lisespringfrø (Impatiens walleriana) i Noreg. Sjukdomen fører til misvekst, bladgulning, knopp og bladfall. Store angrep er registrert i Oslo og Bergen. Mikroskop-studium og molekylære analysar tilseier at det er arten Plasmopara obducens som har gitt skaden
Sammendrag
På seinsommaren 2008 vart bladskimmel for første gong påvist i lisespringfrø (Impatiens walleriana) i Noreg. Sjukdomen fører til misvekst, bladgulning, knopp- og bladfall. Store åtak er registrert i grøntanlegg og privathagar i Oslo og Bergen.
Sammendrag
I 2004 Phytophthora capsici ble funnet i veksthusagurk i Norge.
Sammendrag
Norwegian field production of lettuce has increased considerably since the early 1990s. Disease problems rarely required fungicide applications before 1996, when lettuce downy mildew (Bremia lactucae) caused severe losses. From 2002 to 2004, surveys were conducted to identify fungal diseases in Buskerud, Vestfold and Ostfold counties in the south-east and Rogaland County in the south-west, representing the main lettuce production regions of Norway. The distribution and incidence of B. lactucae was highly variable, but this pathogen was the most important due to the destructive nature of uncontrolled epidemics. Septoria lactucae caused severe damage, but was found in only one field. Sclerotinia sclerotiorum was the most widespread pathogen, found in 32% of the fields, but usually affecting less than 10% of the plants. Pythium tracheiphilum was reported from 33% of the fields in south-east Norway, but was not found in the south-west. Disease incidence was usually less than 5%, and a disease incidence of more than 10% was reported in one field only. Other pathogens of potential economic importance in Norwegian lettuce fields are Alternaria spp., Botrytis cinerea and Rhizoctonia solani, although they were sporadically distributed in relatively few fields in this survey.
Sammendrag
Fusarium foetens ble for første gang påvist i Norge i 2002 i Begonia x hiemalis. Deretter er betydlige angrep registrert i hiemalisbegonia, i den nye vertsplanten Begonia cheimanta (juleglede) og i den nye kultivaren Betulia. Utgang på mer enn 50% er observert i alle de tre vertsplantene i ulike gartneri. For identifikasjon av F. foetens ble det brukt real-time PCR basert på (mtSSU)rDNA.
Sammendrag
In November 2002, P.ramorum was detected for the first time in Norway (1). It was isolated from Rhododendron catawbiense imported earlier the same year. After the first detection the Norwegian Food Safety Authority has carried out surveys from 2003 to 2006. The surveys were first directed to nurseries and garden centres. Most of the positive findings were on Rhododendron spp., but one sample of Pieris japonica, one of Kalmia sp., one of Syringa sp. and one of Viburnum sp. were also positive. In 2005 and 2006, P. ramorum was isolated from well-established viburnum and rhododendron plants in private gardens, parks and public greens. Infections were detected on well-established plants from 9 different outdoor sites. While the positive samples from nurseries were spread over the country, the positives found on well-established plants were concentrated in and around the cities of Bergen and Stavanger on the southwestern coast of Norway. This part of the country has cool summers, mild winters and more than 2000 mm of annual precipitation. In 2006, P. ramorum was found in private gardens in the eastern part of the country on young recently introduced plants. P. ramorum was found in 12 import shipments, mainly on rhododendron, but also on a viburnum sample.
Sammendrag
I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum
Sammendrag
Forsøk gjennomført ved Biofrosk Vest Særheim viser at angrepet av P. aphanidermatum kan reduseres kraftig ved å senke mattetemperaturen, men bare dersom dette blir gjort gjennom hele kulturperioden. Også bedre kontroll og styring av pH i perioden fra utplanting til begynnende høsting, kan være en enkel og effektiv måte for å redusere angrepet av P. aphandiermatum
Forfattere
Arne Stensvand Maria Herrero Håvard Eikemo Andrew Dobson David M. Gadoury Robert C. Seem Catherine Heidenreich Mary Jean WelserSammendrag
Artikkelen gir ein kort omtale av resultat frå eit forskingsprosjekt om mjøldogg i jordbær.
Forfattere
Arne Stensvand Maria Herrero Håvard Eikemo Andrew Dobson Belachew Asalf David M. Gadoury Robert C. Seem Catherine Heidenreich Mary Jean WelserSammendrag
Artikkelen omtalar resultat frå eit 4-årig prosjekt om mjøldogg i jordbær.
Sammendrag
Mjøldogg er ein av dei viktigaste soppsjukdomane i norske grøntanlegg. Denne artikkelen presenterar først litt generell informasjon om mjøldogg og deretter ein alfabetisk oversikt over buskar og tre det er funne mjøldogg på her i landet. Det er ikkje med biletmateriale frå alle planteartane.
Forfattere
David M. Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem Catherine Heidenreich Maria Herrero Mary Jean Welser Andrew Dobson Håvard Eikemo Belachew AsalfSammendrag
Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In 2006, a survey of root diseases in greenhouse pot plants started in Norway. During this survey an unknown Phytophthora sp. was isolated several times. The ITSrDNA region of these isolates were sequenced and compared to the GenBank database. The determined ITS sequences of the isolates matched the sequence of Phythophthora taxon niederhauserii.The diseased plants originated from 5 different greenhouse sites. Isolates were obtained from ivy (Hedera helix), begonia-hybrids (Begonia × hiemalis and Begonais × cheimantha), gloxinia (Sinninga speciosa) and kalanchoë (Kalanchoë blossfeldiana). Symptoms on begonia, gloxinia and ivy included necrotic roots and stems with the necrosis advancing to the leaves via the petioles. In the case of ivy and gloxinia, wilting of the whole plant was observed. In kalanchoë only discoloration of roots and reduced plant growth was seen. Koch postulates have been completed for ivy and gloxinia. The pathogen caused aggressive root-rot in 22 different ivy-cultivars.
Sammendrag
Pythium angriper rotter og rothals i agruk. I en kartlegging gjennomført i "pythium-prosjektet" ble Pythium pahanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perilte og torv. det synes også å være gurnn til å betrakte gjenstander(støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media, som infiserte. patogenet er i noen tifeller også funnet i returvann og i jordgulv. i et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøk som desinfeksjon og det fungerte tilfredstillende.
Sammendrag
Pythium aphanidermatum er en pseudosopp som angriper røtter og rothals hos agurk. I en kartlegging gjennomført i forbindelse med "Pythium-prosjektet" ble P.aphanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perlite og torv. Det synes også å være grunn til å betrakte gjenstander (støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media som infiserte. Patogenet er i noen tilfeller også funnet i returvann og i jordgulv. Det er ikke enkelt å påvise P.aphanidermatum utendørs. I et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøkt for desinfeksjon, og fungerte tilfredsstillende.
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria Herrero Rolf Inge Pettersen Hans Ragnar GislerødSammendrag
Artikkelen omhandlar resultat av forsøk med auka daglengde for å redusera problem med mjøldogg i roser.
Sammendrag
Numerous fungicide applications are often needed to control powdery mildews in greenhouse-grown crops, and consequently there is an increasing demand for alternative means to control them. In commercial greenhouses, attack of powdery mildew caused by Podosphaera xanthii in cucumbers and P. pannosa in cut roses was controlled by weekly sprays of C-Pro CE601, a dilution of grapefruit seed extract (GSE). The raw material of GSE, delivered by Citricidalâ, is a glycerolic extract from seed and juiceless pulp of grapefruits (Citrus paradise). In both cultures C-Pro at 2000 ppm achieved as good control as treatments with penconazole or triforine. The mean level of attack by powdery mildew on leaves of cut roses one week after the last of three weekly treatments, was 9.8, 12.9 and 40.5 % for penconazole, C-Pro (2000 ppm), and untreated, respectively. In cucumbers, there was less difference between the untreated control and the different treatments, but for all times of assessments, C-Pro and triforine were better than untreated (P = 0.001). There was no significant difference in cucumber between C-Pro and triforine. Phytotoxicity symptoms like leaf twisting and rolling in roses (cv. Jade and Cezann) and dark green leaves and indications of growth retardation in cucumbers (cv. Ventura) were observed at the higher concentrations used (3000-4000 ppm). Thin layer chromatography of C-Pro CE601 has previously shown presence of benzethonium chloride, a synthetic antiseptic agent. Further research is necessary to determine if the observed effects of the product tested are due to natural compounds or if it is merely due to a synthetic preservative agent added. Our results revealed that C-Pro might be a supplement or even a replacement to some of the current fungicides used against powdery mildew.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Sammendrag
P. foetens ble funnet i 5 planteskoler. Det ble ikke funnet på stiklingene. P. begoniae ble funnet på symptomfri stiklinger. Phytophthora niederhauserii ble funnet i planter med lignende symptomer enn planter angrepet av F. fusarium
Sammendrag
P.ramorum ble for første gang funnet i Norge i 2002 på Rhododendron catawiense. Mattilsynet gjenomførte en kartlegging i 2003-2006. Patogenet er utbredt i gartnerier i Sør-Norge, hovedsakelig på Rhododendron, men det har også vært påvist på Pieris japonica, Kalmia sp. og Syringa sp. Patogenet er også funnet på godt etablerte planter av Rhododendron og Viburnum i parker i Bergen og Stavanger. P.ramorum er videre funnet i importsendinger av Rhododendron og Viburnum.
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2006
Maria Herrero, Brita Toppe, Sonja Klemsdal, ...
Sammendrag
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Symptomer på P.ramorum på diverse vertplanter.
Forfattere
David M. Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem M. Cathy Heidenreich Maria Herrero Mary Jean WelserSammendrag
Dette foredraget omhandlar det kjønna stadiet til mjøldogg i jordbær, overvintring, spreiing og infeksjon.
Sammendrag
Data from experiments in carrots with cavity spot and post harvest diseases and PCR detection were presented
Sammendrag
Data from experiments in carrots with cavity spot and post harvest diseases and use of PCR-based detection were presented.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Oppsummering 2004-2006
Sammendrag
In 2004, Phytophthora symptoms were observed on two different fir species used for Christmas trees in Norway. Isolations resulted in a Phytophthora sp. related to P. inundata from relatively newly established nordmann fir (Abies nordmanniana) and P. megasperma from seven-year-old subalpine fir (A. lasiocarpa). The nordmann fir plantation was most severely damaged, with approximately 70% of the trees dead or dying. In the field with subalpine fir, approximately 25% of the trees had yellow or brown foliage and stem canker. Pathogenicity was proven for both Phytophthora isolates on seedlings from their respective host plants. The massive infestation in the nordmann fir plantation approximately one year after planting suggests that the pathogen was introduced into the planting with the transplants. Except for a recent report of P. cambivora on noble fir (A. procera) produced for bough production (17), Phytophthora has never been reported before on fir in Norway.
Sammendrag
Pythium aphanidermatum er hos oss best kjent som årsak til aggresiv rothalsråte i veksthusagurk. For første gang er patogenet nå også påvist i forbindelse med rotråte i norske julestjerner
Forfattere
Arne Hermansen Maria Herrero Elisa Gauslå Jafar Razzaghian Ragnhild Nærstad Sonja KlemsdalSammendrag
Carrot roots with cavity spot lesions from 8 different counties in Norway were sampled and Pythium species were isolated on selective medium. Pythium spp. were characterised morphologically and by species-specific PCR. Laboratory experiments with inoculations of carrot roots were performed. A total of 130 isolates out of 230 Pythium-like isolates tested with PCR were identified as pathogenic species of Pythium. These were P. intermedium (29 %), P. sulcatum (23 %), P. sylvaticum (16 %), P. violae (15 %) and a possible new Pythium species designated P. "vipa" (18 %). There were some difference between geographical regions and ages of cavities regarding the frequency of the different species isolated. When rating sunken lesions in the laboratory inoculation experiments, P. "vipa" was the most aggressive and P. violae the least aggressive species. P. intermedium and P. "vipa" caused more discolouration of the infected carrot tissue than the other species. The importance of the different Pythium spp. as agents of cavity spot in Norway is discussed.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe Halvor B. Gjærum Anette Sundbye Bonsak Hammeraas Sverre Kobro Arne StensvandSammendrag
Denne fotopresentasjon er utarbeidd for at rettleiarar og dyrkar lettare skal kunna identifi sera eventuelle skadar på edelgran i klyppegrønt- og juletrefelt. Nummera nedst på kvar side viser til ei liste på side 33 over aktuell litteratur som er publisert ved Bioforsk Plantehelse. Der vil ein kunna fi nna utfyllande opplysningar om dei ulike skadegjerarane.
Sammendrag
Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae (Schub.) Cast.) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima Willd). Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Skadeomfanget varierte, men i nokre parti vart soppen observert på opp til 13 blad på enkeltplanter og også funnen på braktéane. Angrep vart i 2006 rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms, og i 12 julestjernesortar. Soppen er vanleg på ulike Euphorbia-artar, også i Noreg, men er til no berre funnen på julestjerne i India, Tanzania og Mauritius.
Sammendrag
Pythium aphanidermatum er et rotpatogen som gir aggressiv rotråte i veksthusagurk (Cucumis sativus). Rapporten beskriver resultater fra forsøk gjennomført ved Bioforsk Plantehelse/Vest Særheim med utprøving av kjemiske og biologiske alternativer for bekjempelse av P. aphanidermatum. Seks preparater er utprøvd : Prestop (Gliocladium catenulatum), Mycostop (Streptomyces griseovirides), Previcur N (prepamocarb), Aliette 80 WG (fosetyl- Al) og Resistim (fosfitt). Resultatene viser at behandling med Resistim og en kombinasjon av Previcur N og Resistim fører til redusert angrep av P. aphanidermatum hos agurksmåplanter. Bruk av Aliette 80 WG (1/2 dose) og Resistim ser ut til å hemme angrepet også etter utplanting. Ved behandling med Resistim og kombinasjonen av Previcur N og Resistim klarte plantene å vokse seg gjennom begynnende angrep og synlige rothalsskader forsvant. Mycostop, Prestop og Aliette hadde i disse forsøkene ikke tilsvarende god effekt. Forprosjektet viser at det er vanskelig å eliminere angrep av P. aphanidermatum utelukkende ved bruk gjødsel, kjemiske eller biologiske fungicider. Tilfredstillende desinfeksjon, rengjøring, dyrkingspraksis og temperaturvalg er viktige faktorer som det må arbeides systematisk videre med for å kunne redusere angrepene av P. aphanidermatum i Norsk agurkproduksjon.
Populærvitenskapelig – Angreb af Phytophthora-arter
Venche Talgø, Arne Stensvand, Maria Herrero, ...
Sammendrag
Svampeslægten Phytophthora er et problem i juletræsdyrkningen i USA, og den er også fundet på Abies-arter i Norge. Hidtil er den ikke konstateret på arealer med juletræer eller klippegrønt i Danmark. Bekæmpelse er vanskelig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
P.ramorum ble påvist I Norge for første gang i en planteskole i 2002. Etter første funn har patogenet vært påvist i mange planteskoler og hagesenter over store deler av landet. Det er funnet hovedsakelig på rhododendron, men også på Pieris japonica og Kalmia sp. Det er liten produksjon av rhododendron i Norge. I de fleste tilfeller, er påvisninger gjort i planter importert samme år. I 2005 ble P.ramorum funnet på etablerte busker av Viburnum fragrans og Rhododendron sp. i en privat hage og i flere grøntanlegg på Vestlandet
Sammendrag
Ved hjelp av isolering frå røter og rothals, vart det i mai 2004 stadfesta Phytophthora cambivora på nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon i Rogaland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I august 2006 vart det for første gong gjort funn av mjøldogg (Erysiphe syringae syn. Microsphaera syringae ) på vanleg syrin (Syringa vulgaris) ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, var hausten 2006 for første gong funnen i norsk julstjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida a v blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika
Sammendrag
Cavity spot (Pythium spp.), liquorice rot (Mycocentrospora acerina) and crater rot (Fibularhizoctonia carotae) are important carrot diseases. Cavity spot develops during the growing season, while the latter two are post harvest diseases. Five Pythium "species" were identified as agents of cavity spot in Norway; P. intermedium, P. sulcatum, P. sylvaticum, P. violae and P. "vipa" (probably a new species). Based on unique sequence regions in the ITS, PCR primers were designed to identify the five Pythium "species" and the two post harvest pathogens. PCR detection was species-specific with no cross-reaction to other Pythium species or to other fungal isolates from carrots. At different points in the growing season, soil and carrots were sampled from farm fields in Norway. PCR assays allowed detection of pathogens in both soil and carrot tissue. PCR results from samples of soil adhering to roots late in the growing season corresponded well with the incidence of cavity spot and liquorice rot on carrots after 6 months storage. PCR assay data from soil samples taken within 14 days after sowing carrots also predicted cavity spot incidence reasonably well. There was little incidence of crater rot during the experimental period, which did not allow proper evaluation of the test for F. carotae. Commercial testing of carrot soils is now available through the company "Carrotech" and work is in progress to implement quantitative PCR.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
P.capsici funnet for første gang i agurk i Norge i 2005
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedmålsettingen for et nytt brukerstyrt prosjektet (2006-2009) er økt kvalitet og bedre produktivitet i norske prydplanter ved reduksjon i angrepet av rotsjukdommer. Prosjektet er et samarbeid mellom ulike bedrifter og forskingsinstitusjoner, og det blir gjennomført blant annet med støtte fra Norges Forskningsråd og midler over jordbruksavtalen.
Sammendrag
Dette er fyrste artikkelen i ein serie på tre artiklar om soppsjukdomar på gran. Artikkelen tek for seg rotkjuke og honningsopp på gran og eggsporesoppen Phytophthora på edelgran.
Sammendrag
I slutten av august 2006 vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi og mjøldoggsoppen Erysiphe flexuosa.
Sammendrag
På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.
Sammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.
Sammendrag
I løpet av 2004 ble det påvist angrep av plantesykdommen Phytophthora ramorum i 27 norkse hagesentre og planteskoler og i to hageanlegg. I de aller fleste tilfeller var påvisning på rhododendron, men også pieris og kalmia var smittet i enkelte tilfeller. Dette er en ny skadegjøre her i landet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In 2004, damages resembling those caused by Phytophthora spp. were observed on three different fir species in Norway. Isolations were carried out from all the host plants on the Phytophthora selective medium PARP (with and without hymexazol added). In a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree field at the southwestern coast of Norway, approximately 70 % of the plants died within a few months after planting. The massive infestation in a field previously used for grass production over decades, left no doubt that the disease had followed the imported transplants. Symptoms included poorly developed roots and discoloration under the bark from the stem basis downwards. The foliage had different stages of drought symptoms; pale green, yellow or brown. Isolations were carried out from the area between healthy and diseased tissue, both from roots and stem base, and a Phytophthora sp. was isolated. The culture produced nonpapillate sporangia with internal proliferation. The sexual stage was observed in water, but not on agar. The oogonia were large. The oospores were aplerotic and the anteridia predominantly amphigynous. ITS rDNA sequences of the isolate were obtained and found to be most similar to P. inundata. Samples were examined from diseased 15-year-old noble fir (A. procera) grown in a bough plantation at the southwestern coast of Norway. Approximately 25 % of the trees were dead or dying. The foliage had turned chlorotic to brown. On one tree a typical stem canker extending approximately 1.5 meters above ground on one side of the tree resulted in dead basal branches (flagging). Isolations were carried out from both roots and the cankered stem. Based on morphological characters (nonpapillate sporangia, internal proliferation, characteristic hyphal swellings, heterothallic culture) and ITS rDNA sequencing, the isolate was identified as P. cambivora. In a Christmas trees planting in southeastern Norway, several seven-year-old trees of subalpine fir (A. lasiocarpa) were dying. The tree loss was estimated to 25 %. Typical Phytophthora canker was found at the base of several trees. Isolations resulted in a culture that readily produced oogonia. The average diameter of the oogonia was 48 "m. The oospores were aplerotic with an average diamerter of 40 "m. The antheridia were paragynous, but a few amphigynous antheridia were also observed. The culture produced nonpapillate sporangia with internal proliferation ITS rDNA sequences matched P. megasperma. A pathogenesis test to fulfil Koch"s postulate was carried out on all three species of fir, each of them inoculated with the respective isolate. After seven weeks, root growth was poor on all the inoculated plants, and canker symptoms had developed in the lower part of the stem. Reisolated culture from noble fir was ITS rDNA sequenced and found identical to the original culture used for inoculation. Results from the ITS rDNA sequencing of the other two reisolated cultures are not yet available.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
P.ramorum er funnet i Norge på Rhododendron, pieris og kalmia. P. ramorum er årsaken til Sudden Oak Death(SOD) i California
Sammendrag
Svampen Phytophthora har i mange år været problematisk i den norske produktion af cypres (Chamaecyparis lawsoniana). Til gengæld har pyntegrøntproduktionen med forskellige granarter indtil videre været forskånet for angreb af denne alvorlige skadevolder.
Sammendrag
Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Sammendrag
En mild varmebehandling ble tested for å bekjempe agurkmjøldogg.I dette forsøket var de to sikre behandligene for å drepe soppen 37 C i 10 timer og 40 C i 3 timer. Disse kominasjonene av temperatur og varighet gjør det i praksis vanskelig å implementere varmebehandling som bekjempelse mot mjøldogg.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Sammendrag
Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.
Forfattere
T. Hoshino M. Tojo H. Kanda Maria Herrero Anne-Marte Tronsmo M. Kiriaki Y. Yokota I. YumotoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produksjon av agurk og melon alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Sørvest-Spania. Denne første rapporten tar for seg Phytophthora capsici på agurk og melon.
Sammendrag
Produksjon av agurk, melon, vannmelon og squash, alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Almeria i Spania. Problemer med sopp, bakteriesjukdommer og virus er ikke uvanlig og flere av disse problemene kan også oppstå i norske agurkproduksjoner.
Sammendrag
Artikkelen beskriver dyrkingsteknikker og dyrkingsareal og produksjon i Almería veksthusene.
Sammendrag
Artikkelen beskriver grønnsaksomsetning i Almería området og problemene knyttet til den intensive produksjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Five compost samples from organic household waste were analysed for suppression of damping-off caused by Pythium ultimum and Rhizoctonia solani on cucumber. Four of the samples were in some degree suppressive to P.ultimum. No one of the samples were suppressive to R. solani.
Sammendrag
Artikkelen orienterer om resultater fra det brukerstyrte FoU-prosjektet "Fysiologiske skader og algesoppråte i kinakål". Algesopp-problemet i kinakål på åkeren og på lager i Lier skyldes to ulike algesopp-slekter. På åkeren er det Phytium som er hovedproblemet, og da særlig P. tracheiphilum. Under lagring er Phytophthora porri hovedårsak til algesoppråten. Ut fra forsøkene med metalaksyl og ulike dekkmaterialer ser infeksjoner av P. tracheiphilum ut til å skje relativt raskt etter planting. Forsøk i veksthus for å påvise ulik resistens mot P. tracheiphilum gav variable resultater, og det har vært vanskelig å skille sortenes resistens. Feltforsøk på areal med naturlig smitte ser ut til å være sikrest metode til å påvise sortforskjeller
Sammendrag
Pythium ultimum var. ultimum was isolated from carrot seedlings with damping off and from soil in a greenhouse on Spitsbergen Island, Svalbard. The fungus caused severe damping off of carrot, cucumber and tomato seedlings after artificial inoculation. The rDNA ITS sequences were identical to isolates from Canadian and Japanese isolates. The pathogen in the greenhouses on Svalbard was probably introduced from temperate regions. This is the first record of P.ultimum var. ultimum with in the Artic zone
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Vitenskapelig – Presence of Phytphora fragariae var. fragariae in Norway
A. Stensvand, Maria Herrero
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved grundige undersøkingar i 1996 og 1997 vart det påvist raud marg hos ein statskontrollert produsent av jordbærplanter i Hordaland (i 1996). Det vart ikkje påvist raud marg eller rotstokkròte hos nokon av dei andre statskontrollerte planteprodusentane
Sammendrag
Raud marg som er årsaka av den jordbuande soppen Phytophthora fragariae var. fragariae, vart i 1995 og 1996 funnen hos seks jordbærprodusentar i Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og hos ein planteprodusent i Hordaland. Til saman er sjukdomen påvist i 21 felt. Undersøking av utbreiing av sjukdomen vil fortsetja i 1997. Det er sett i verk strenge tiltak med heimel i Plantesjukdomslova for å hindra vidare spreiing av raud marg. På grunn av tilpassing til EU sitt regelverk om plantehelse og funn av raud marg kan dei strenge restriksjonane på innførsle av jordbærplanter til Noreg verta lempa på.