Lasse Weiseth

Avdelingsingeniør

(+47) 959 88 623
lasse.weiseth@nibio.no

Sted
Steinkjer

Besøksadresse
Ogndalsveien 23, 7713 Steinkjer

Sammendrag

Våronna utgjør ei kritisk fase i dyrkingen av vårkorn. Utsatt såtid reduserer avlingsutbytte, mens bearbeiding av våt jord ødelegger jordstruktur og hemmer plantevekst. Mange arbeidsoperasjoner skal utføres på kort tid for å lage et godt såbed. Det er viktig å så kornet så tidlig som mulig når jorda er laglig for jordarbeiding. Jorda er laglig når den har tørket så mye at den kan bearbeides med ønsket resultat, dvs. med lite energiforbruk og uten klumpdannelse, hjulsluring eller pakking av dypere jordlag. Et klima med økt nedbørsmengde og –intensitet medfører at tidsperioden der jorda er laglig for våronn er svært kort enkelte år, eller at jorda forblir fuktig så lenge at man blir tvunget til å så ved ulaglige forhold. Behov for forenklet våronn oppstår først og fremst når: 1) Det har kommet så mye nedbør at jorda ikke tørker tilstrekkelig, og det haster med å få sådd kornet hvis det skal kunne bli modent. Da er det spesielt viktig med lett redskap for å unngå jordpakking. 2) Jorda er laglig, men mye nedbør i vente gjør at en må forenkle våronna. Da trengs det utstyr med stor kapasitet eller utstyr som gjør det mulig med færre antall arbeidsoperasjoner. I begge tilfeller har det mye å si om jorda er bearbeidet om høsten eller ikke, og hvilken jordtype en har. Tidligere forsøk med redusert jordarbeiding har hovedsakelig blitt gjennomført ved laglige jordforhold. Vanskelig våronn i Trøndelag i 2015 medførte rundt 350 søknader om avlingsskadeerstatning. Flere prøvde å forenkle våronna med ulike kreative løsninger. Noen lyktes, mens andre mislyktes. Gårdbrukere, rådgivere og forvaltning etterlyser mer kunnskap om alternative metoder for våronn under ulaglige forhold for å kunne opprettholde kornproduksjonen også i klimatisk vanskelige år. «Våronn plan B» er et utviklingsprosjekt som har som mål å gi anbefalinger for alternative våronnstrategier for korndyrking, tilpasset ulik jordtype og ulik laglighet av jorda. Gjennom feltforsøk i 2017 og 2018 på leirjord og sandjord hos NIBIO Kvithamar i Trøndelag testes ulike aktuelle metoder og redskap for forenklet våronn ved laglige og mindre laglige jordforhold med hensyn til effekt på kornavling og jordstruktur. Feltforsøkene inkluderer både redskap som kan bidra til redusert kjørebelastning ved ulaglige forhold og redskap som kan bidra til å redusere antall operasjoner og dermed nødvendig tidsbruk i en hektisk våronnsperiode. I tillegg gjennomføres det nå en spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag for å innhente og videreformidle deres erfaringer med forenklet våronn og tilpasning av jordarbeiding med tanke på endret klima. Prosjektet «Våronn plan B» gjennomføres i 2017-2019 og er finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag. Felleskjøpet Agri bidrar med redskap til utprøving. NIBIO er ansvarlig for prosjektets gjennomføring. Mer informasjon om prosjektet finnes her: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-2013/klimatilpasning/v%C3%A5ronn-plan-b

Sammendrag

For å stimulere til økt havredyrking i Midt-Norge, ble det i 2006 startet et prosjekt med regional utprøving av de mest aktuelle havresortene for denne regionen. Målet var at anlagte forsøksfelt både skulle frambringe verdifull kunnskap om aktuelle havresorters potensial i et midtnorsk klima, samt kunne brukes som demonstrasjonsfelt på markdager for å få mer fokus på havreproduksjon og økonomien i denne. I de to siste forsøksårene (2009 og 2010) ble det også tatt med noen byggsorter i feltene for å få en mer realistisk sammenligning mellom avling og økonomi i havre- og byggproduksjon. De siste årene har det kommet flere gode havresorter på markedet som er tidlige nok til å kunne dyrkes i Midt-Norge. Havre kan gi bra avling selv om den dyrkes på litt dårlig jord. Den gir imidlertid mye igjen avlingsmessig hvis den får gode jord- og vekstforhold, og kravet til innsatsmidler for å oppnå høye avlinger er mindre for havre enn for bygg. Resultater fra disse forsøkene viser at havren kan gi et økonomisk sluttresultat på linje med, eller også over, det en kan oppnå med bygg.

Til dokument

Sammendrag

Fleire oljevekstar som kan vere alternativ til raps og rybs som råstoff til ein eventuell framtidig produksjon av norsk biodiesel vart prøvde i forsøk på tre stader i åra 2007 til 2009. Resultata syner at ingen av dei prøvde artane er klare alternativ til vårraps med omsyn til frø- og oljeavling under norske tilhøve, men ei vidare prøving av sortar av crambe og oljedodre under ulike veksetilhøve på Austlandet kan vere aktuelt.

Sammendrag

Norske fotballbaner har tradisjonelt blitt etablert med engrapp (Poa pratensis) som viktigste grasart, enten ved direkte såing eller legging av ferdiggras.  Den største ulempen med engrapp er at den spirer og etablerer seg seint, noe som gjør at tunrapp (Poa annua) ofte kommer inn i etableringsfasen. Ved resåing har det derfor vært vanlig å bruke (flerårig) raigras (Lolium perenne), som etablerer seg raskere og er vel så slitesterkt, men mindre vinterherdig enn engrapp. Ved gjentatt resåing vil raigras utgjøre en større og større del av plantebestandet, og spørsmålet er derfor om vi kan spare penger ved å direkteså raigras allerede ved første gangs etablering av nye baner. Formålet med dette prosjektet er (1) å undersøke hvilken av etableringsmetodene "Ferdiggras av engrapp" eller "Direktesåing av raigras" som gir best banekvalitet ved nyetablering av fotballbaner i ulike landsdeler; og (2) å dokumentere tilslag, dekningsprosent og slitestyrke etter resåing med frøblandinger bestående av raigras eller forspirt engrapp enten like etter sesongavslutning om høsten (oktober), før sesongstart om våren (april) eller i fotballferien (månedsskiftet juni/juli). Fra og med 2009 har vi på en av lokalitetene også lagt til et delmål (3), nemlig å studere hvordan fotballbaner med ei grasmatte av engrapp eller raigras reagerer på ulike klippehøyde. Forsøk ble anlagt på Bioforsk Landvik (Grimstad), Apelsvoll (Østre Toten) og Kvithamar (Stjørdal) i juni 2008.  Forsøksopplysinger og resultater fra etableringsåret er gitt i Bioforsk Rapport 4(24).  Våren 2009 var raigraset på Kvithamar dødt, sannsynligvis på grunn av 2-3 måneders isdekke, og denne delen av forsøket måtte derfor reetableres. På Apelsvoll og Landvik var henholdsvis 73 og 9 % av raigraset angrepet av snømugg, men graset vokste denne skaden av seg i løpet av 1-2 måneder. Engrapp hadde praktisk talt ingen vinterskade på noen av forsøksstedene. Resåing i eksisterende plantedekke ble foretatt etter lufting, men før dressing. På Kvithamar kunne det ikke observeres spirende planter uansett resåingstid. På Apelsvoll og Landvik var det lite eller ikke noe tilslag etter resåing av engrapp, men bruktbart tilslag etter resåing av raigras, særlig som sommeren. Årsaker til dette kan være høy jordtemperatur, redusert konkurranse fra eksisterende plantedekke på grunn av daglige maksimumstemperaturer > 25 ºC, og rikelig med naturlig nedbør i dagene etter såing. På Landvik var andelen raigras i engrapp ved vekstavslutning i 2009 henholdsvis 3, 4 og 10 % etter resåing høsten 2008, våren 2009 og sommeren 2009. Sammenlikna med ordinær klipping med rotorklipper (30-35 mm) to ganger i uka førte klipping med sylinderklipper (15 mm) på de samme dagene til mer åpne flekker / bar jord i feltet på Landvik. Virkningen var størst ut over høsten, da det ble kjørt kraftig slitasje. I motsetning til hva vi hadde forventet ble det ikke påvist mer tunrapp eller dårligere rotutvikling etter en sesong med lav klipping. Spilleoverflaten på de direktesådde raigrasrutene var jamt over hardere og hadde større skjærfasthet (motstandsevne mot skliing) enn spilleoverflaten på engrapprutene. Feltene ble regelmessig utsatt for komprimering / slitasje fra en to-tromla slitasjemaskin med påmonterte fotballknotter og marktrykk som en voksen fotballspiller, og ferdiggraset fungerte da som en beskyttende støtpute som hindret overflaten fra å bli for hard. Til tross for mer filt hadde engrapprutene bedre infiltrasjonskapasitet enn de hardere raigrasrutene på Landvik og Kvithamar. På Apelsvoll var forholdet motsatt, sannsynligvis på grunn av mer dressing i forhold til veksthastighet og lavere innhold av organisk materiale i topplaget. Prosjektet fortsetter til og med vekstsesongen 2011. Så langt ser til ut til at nyetablering av fotball-baner med 100 % raigras ikke kan anbefales i Trøndelag, og sannsynligvis heller ikke i innlandsstrøk på Østlandet, selv om et legges opp til regelmessig resåing. Ved resåing av raigras i eksisterende plante-dekke ser det ut til at såing om sommeren gir bedre tilslag enn såing seint om høsten eller tidlig om våren. Resåping av engrapp i eksisterende plantedekke ser ut til å være bortkasta penger, iallfall på kort sikt.

Sammendrag

I artikkelen presenteres resultater fra sortsforsøk i høsraps og høstrybs på Østlandet og i Midt-Norge i perioden 2007-2009. Forsøkene var en del av prosjektet "Muligheter for norsk produksjon av biodiesel fra jordbruksvekster", og finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Habiol AS, Bioforsk og Energigården - Senter for Bioenergi.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvete- og høsthvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Sammendrag

Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Til dokument

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Sammendrag

Sorter av bygg, havre og vårhvete er prøvd i forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Sammendrag

Startgjødsling ble prøvd ut i tre forskjellige forsøksserier. I den ene forsøksserien ble forskjellige typer gjødsel prøvd som startgjødsel (Trippel superfosfat P20, Opti Start NP 12-23 og HydroComplex Partner).  Den andre serien prøver startgjødsling som prinsipp i vårkorn, der den antatt beste startgjødseltypen brukes (Opti Start). I den siste serien prøves stargjødsling i form av Opti Start til høsthvete. Forsøkene viser relativt små og usikre utslag for startgjødsling. Variasjonen fra felt til felt er imidlertid nokså stor. Dette tyder på at startgjødsling  ikke alltid er fornuftig,  men at strategien kan være riktig under visse forhold.

Sammendrag

Ertesorter er prøvd i forsøk  på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater  presenteres. Forsøkene fortsetter i 2003.

Sammendrag

Sorter av bygg, havre og vårhvete er prøvd i forsøk  på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater  og sammendrag over år presenteres

Sammendrag

Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert  (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen.    Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet.               Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter er prøvd i forsøk både på Østlandet, i Midt-Norge og på Sør-Vestlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag  over år presenteres.

Sammendrag

Tidlige og seine havresorter er prøvd i forsøk både på Østlandet, i Midt-Norge og på Sør-Vestlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag  over år presenteres.

Sammendrag

Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges sammen med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. I hovedsak er det fosfor som har blitt tilført som stargjødsel. Rett etter spiring er kornrøttene små, og i kald jord går rotutviklingen seint. Plantene kan da ha problemer med å få tak i den næringen de trenger. Fosfor er mye mindre mobilt i jorda enn nitrogen og kalium, og kan dermed være ekstra vanskelig for planterøttene å få tak i. Det er gjennomført forsøk flere år, og det anbefales nå startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller ved andre forhold som skulle tilsi en noe dårlig rotvekst. Anbefalte mengder er 1 kg P pr. daa, gitt som OPTI START NP 12-23. Fosformengden bør reduseres tilsvarende i fullgjødsla slik at det totalt sett gis de anbefalte mengdene beregnet i gjødslingsplan.

Sammendrag

I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk med bygg sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling. Delgjødsling er også prøvd i noen feltforsøk med havre for å undersøke om det kunne redusere legda og dermed også behovet for stråforkortingsmidler. Ulike nitrogenmengder gitt som tidlig delgjødsling ved stråstrekking og/eller sein delgjødsling ved skyting er sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling. Foreløpige resultat viser at sein delgjødsling gir mindre legde, men også lavere avling enn tradisjonell vårgjødsling med samme nitrogenmengde. Grunngjødsling gitt om våren må ikke være for svak for å unngå avlingstap. Som i bygg har delt gjødsling hatt en positiv effekt på proteininnholdet i kornet. Det er liten forskjell i proteinavling per dekar mellom tidlig og sein delgjødsling når delgjødslinga ikke utgjør for stor del av total nitrogenmengde.

Sammendrag

I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling.

Sammendrag

Korn og erter for tidlig høsting til krossingVed dyrking av økologisk korn ved god næringstilgang konkurrerer bygg godt avlingsmessig med havre. Under slike forhold vil erter i samdyrking med korn gi mindre andel erter i avlinga og mindre positiv avlingseffekt enn ved dyrking ved lavere næringstilgang. På jord med lav næringstilstand vil erter i lag med kornet gi større avling enn korn dyrket i reinbestand.

Sammendrag

Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. Resultatene så langt har vist at en fordeling av fosforet hvor noe gis med Fullgjødsel og noe med MAP (monoammoniumfosfat)sammen med såfrøet ser ut til å være mest gunstig. Metoden ser ut til å ha best effekt når jorda om våren er kald. Fuktighetsforholdene ser også ut til å ha betydning for effekten av metoden. Inntil videre er anbefalingen i korn 1 kg P pr. daa i OPTI START "NP12-23 sammen med fosforfattig Fullgjødsel.

Sammendrag

Små forskjeller i nettoresultat om såmengdene varierer fra 300-600 spiredyktige korn per m². Tidligere modning og høsting ved økte såmengder. Mer legde ved økte såmengder. Mest positivt med økte såmengder under forhold som førte til lave gjennomsnittsavlinger i forsøkene

Sammendrag

Resultater fra siste sesongs verdiprøving i korn, og sammendragsresulteter over år. På Østlandet er det hvertår forsøk med tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre, vårhvete, høsthvete, høstrug og rughvete. I Midt-Norge prøves tidlig bygg, seint bygg og tidlig havre. Nye sorter og linjer prøves sammen med allerede godkjente markedssorter, og forsøkene blir verken stråforkortet eller soppsprøytet. Etter tre års prøving kan de nye sortene søkes godkjent for opptak på den norske sortslista.

Sammendrag

In five-long term field trials with reduced or no-tillage the grain yield decreased and the weed infestation increased compared to autumn or spring ploughing. Both stubble treatment with glyphosate and post-emergence weed control in the crop were necessary for sufficient weed control and to keep the yield at the same level as for the ploughed plots in these systems. Weather conditions influenced weed emergence and growth of weeds and cereals during the growing season, and thereby the yield depressing effect of the weeds.