Kjersti Bakkebø Fjellstad

Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter

(+47) 905 06 661
kjersti.bakkebo.fjellstad@nibio.no

Sted
Ås - Bygg R9

Besøksadresse
Raveien 9, 1430 Ås

Sammendrag

Bevaringsplanen for skogtregenetiske ressurser fra Norsk genressurssenter gir status for eksisterende bevaringsarbeid og definerer behov for framtidig bevaring for å sikre genetisk variasjon i skogtrær i Norge. Genetisk variasjon sikrer skogtrærnes evne til fortsatt evolusjon og tilpasning til endrede klimatiske forhold, og er en forutsetning for foredling. Dette er også viktig for å sikre trærnes motstandskraft mot skader og sykdommer. Bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær kan foregå in situ i naturlige populasjoner, i verneområder eller bevaringsbestand, eller ex situ, utenfor det opprinnelige voksestedet...…..

Sammendrag

Bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser er en viktig del av en bærekraftig skogforvaltning. For å ivareta genetisk variasjon, og som referanseområder for utvalgte treslag, er 23 verneområder definert som «genressursreservater» i Norge. Gjennom skogplanteforedlingen opprettholdes genetisk variasjon i foredlingspopulasjonene hos gran, og det foregår samtidig testing og utvalgsarbeid for klimatilpasning og bedre skogproduksjon.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.

Sammendrag

Forests and wooded land cover 39% of the land area of Norway, with two conifer species, Picea abies and Pinus sylvestris, dominating the forest area. Twenty-five of 35 native forest tree species have their northern limit in this country. The genetic resources of 18 species are considered to be vulnerable or threatened either at a local or national level. Genetic information is available for 13 of the native species, with Picea abies being the species that has been most thoroughly characterised. The National Programme for Forest Genetic Resources is administered by the Norwegian Genetic Resource Centre. This programme covers four major areas: generating knowledge and monitoring processes influencing genetic resources; in situ and ex situ conservation activities; sustainable use and development of forest genetic resources; and networking, coordination and dissemination of knowledge. In situ conservation of genetic resources of forest tree species is carried out in nature reserves. Twenty-three gene conservation units, covering ten species, have been established in such reserves. Ex situ conservation of forest genetic resources is achieved through collections in arboreta and botanical gardens and in the long-term field plantations of research and breeding programmes. In addition, seed samples of selected forest tree species are stored at Svalbard Global Seed Vault. Forests in Norway are regenerated both by natural and artificial means. A revised tree breeding strategy, with emphasis on Picea abies, has been developed to improve climatic adaptation, growth and quality, without decreasing the genetic diversity in future forests or the potential for adaptation to future climatic conditions.

Sammendrag

Et forsøk med sommer- og vintereik fra 14 populasjoner fra Borre i nord til Mandal i sør, i tillegg til tre danske frøkilder, ble etablert på Kaldvell, Aust-Agder, i 2001. De samme materialene ble plantet på fem forsøkslokaliteter i Danmark. Etter 15 år var 68 % av trærne i forsøket på Kaldvell fortsatt i live, med en variasjon fra 55 til 81 % i overlevelse mellom populasjonene. Middelhøyden på feltet var da 4,5 m. Det var klare forskjeller i høyde mellom populasjonene med en variasjon fra 3,5 til 5,7 m. Det var også forskjeller mellom populasjoner for andel trær som hadde sannsynlighet for god tømmerkvalitet med tilnærmet rett stamme de første tre meter fra bakken. Andel trær i de ulike populasjonene som hadde rett stammeform varierte fra 5 til 23 %. På to felt i Danmark ble det gjort registrering av tidspunkt for knoppskyting på våren, og det var variasjon mellom populasjoner også for denne egenskapen. Trær fra populasjoner med sein knoppskyting i Danmark hadde dårligst stammeform på Kaldvell. På feltene i Danmark var det også forskjeller mellom populasjoner for de samme egenskapene. For noen av disse var det samsvar med resultatene fra Kaldvell, men ikke for alle. Forsøket inneholder trær fra både vinter- og sommereik. Trærne fra populasjoner med betydelig andel sommereik har i dette forsøket både dårligst overlevelse og laveste høyder. Forsøket viser at det er betydelige forskjeller i mange egenskaper på trær fra forskjellige populasjoner av eik. Dersom en ønsker å etablere plantefelt av eik med god overlevelse og vekst og rette stammer, er det derfor viktig å ha kunnskap om vekst og kvalitetsegenskaper til trærne fra populasjonene eikenøttene kommer fra.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en nasjonal oversikt over status for biologisk mangfold for mat og landbruk. Rapporten har som mål å informere nasjonale beslutningstakere om status og trender innen biologisk mangfold for mat og landbruk, reflektere over den politiske utviklingen som kan styrke bevaring og bruk av dette mangfold og øke bevisstheten om den kunnskapen som finnes og hvor vi mangler kunnskap og kompetanse.

Sammendrag

Utstillingen «Det fantastiske treet» forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og vi forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har vi lagd en 9 meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør – selve Det fantastiske treet. Det fantastiske treeter et godt eksempel på forskningsformidling og et fruktbart samarbeid mellom to institusjoner. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved Skog og utmarksdivisjonen (tidligere Skog og landskap) har gjort et stort og omfattende arbeid med å tilgjengeliggjøre forskning og kvalitetssikre innholdet i utstillingen. NIBIO har vært en uvurdelig støttespiller i den faglige kvalitetssikringen. Vi har lagd en utstilling som skal overbevise publikum om hvilken spektakulær prosess fotosyntesen er og at det ikke er «bare bare» å bli et stort tre. Publikum skal både fascineres, og de skal få ny kunnskap. Den skal også vekke nysgjerrigheten for spennende forskning og alle ubesvarte spørsmål vi har rundt skogen og treet – det er fremdeles mye vi ikke vet!

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over materiale av norske skogtrær som finnes i arboreter og botaniske hager i Norge. Det er gjort en overordnet vurdering av de eksisterende samlingene med tanke på hvilke treplantesamlinger som kan inneholde bevaringsverdige genetiske ressurser, samt en oppsummering av hvilke treslag som er mangelfullt representert. De fleste arboreter og botaniske hager har ikke hatt ex situ-samlinger av skogtrær som sitt hovedfokus ved innsamling og dyrking. Noe av det innsamlede materialet kan likevel ha en verdi for genressursbevaring. Flere slike samlinger er identifisert i denne rapporten. En rekke arter mangler eller finnes kun med et fåtall individer i arboreter og botaniske hager i Norge. For vidt utbredte og bestandsdannende arter er ikke dette et problem. Villeple, barlind, alm og ask fremheves imidlertid blant treslagene det bør vurderes framtidige ex situ-samlinger av. Norge har et ansvar for å følge opp internasjonale forpliktelser innen bevaring av skogtregenetiske ressurser. Rapporten danner et viktig grunnlag for å kunne målrette framtidige tiltak innenfor ex situ-bevaring av norske skogtrær.

Sammendrag

Bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser er en viktig del av en bærekraftig skogforvaltning. For å ivareta genetisk variasjon, og som referanseområder for utvalgte treslag, er 23 verneområder definert som genressursreservater i Norge. Gjennom skogplanteforedlingen opprettholdes genetisk variasjon i foredlingspopulasjonene, og det foregår samtidig testing og utvalgsarbeid for klimatilpasning og bedre skogproduksjon.

Sammendrag

Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår. Det meste av norsk landbruksproduksjon i dag baserer seg på nasjonale genetiske ressurser. Vi har med dette en spesielt god beredskap for framtidig foredling og produksjon. Landbrukspolitikken og norske avlsorganisasjoner og foredlingsselskap må bidra til at denne situasjonen opprettholdes og gjerne forbedres. Næringer som i dag baserer seg på importert genetisk materiale, som grønsaksproduksjonen og fjørfenæringen, nyter i dag godt av internasjonale avls- og foredlingsfirmaers kompetanse og gode priser. Men siden Norge er et lite marked, har norske aktører innen disse produksjonene begrenset innflytelse på retningen av det internasjonale foredlingsarbeidet. Dette kan føre til at de må bruke genetisk materiale som ikke er optimalt for norske produksjonsforhold. I Norge begynte systematisk bevaring av nasjonale genressurser for mat og landbruk på 1970-tallet. Siden da er det opprettet genbanker, klon- og in-situ-samlinger av nasjonale genetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ett rådgivende genressursutvalg innen hver av sektorene husdyr, kulturplaner og skogtrær. Genressursutvalgenes bredde i kompetanse og sammensetning bidrar til å sikre kvaliteten på Genressurssenterets arbeid. Karakterisering av genetiske ressurser som har liten kommersiell betydning i dag er viktig, men kostbart. Genressurssenterets prosjektmidler er en viktig finansieringskilde, men er ikke tilstrekkelig til å komme i mål med karakteriseringsarbeidet innen overskuelig tid. Genetiske ressurser bevares best gjennom bærekraftig bruk og i naturlige populasjoner. Ny næringsutvikling basert på nasjonale genressurser og etablering av genressursreservater i allerede etablerte verneområder har hatt en svak økning de siste årene. Det er viktig å styrke denne trenden. Nordisk samarbeid er sentralt i norsk genressursarbeid. Felles nordisk klima og produksjonsforhold har vært viktige faglige argumenter for å opprette en nordisk frøgenbank og etablere nordiske, faglige genressursnettverk. Norge viser stor aktivitet i internasjonalt genressursarbeid under konvensjonen for biologisk mangfold (Konvensjonen, CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Kommisjonen, CGRFA) samt Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten, ITPGRFA). Norges mest kjente bidrag i internasjonalt genressursarbeid er å være vertsnasjon for Svalbard globale frøhvelv. Tilgang til genetiske ressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressursene er viktige målsetninger i internasjonalt genressursarbeid. De neste årene vil det bli økt fokus på dette arbeidet både gjennom forbedringer av det multilaterale systemet under Plantetraktaten (ITPGRFA) og ved at Nagoya-protokollen for tilgang og utbyttedeling under Konvensjonen (CBD) vil tre i kraft. Derfor har også Kommisjonen (CGRFA) økt sitt engasjement innen dette området. En sammenstilling av alle strategiplanens mål og tiltak finnes i Vedlegg 5.

Til dokument

Sammendrag

Har vi ask og alm i naturen vår om 100 år? Begge treslagene er truet på grunn av sykdomsangrep fra sopp, og mange trær visner og dør. Takket være genetisk variasjon er noen trær motstandsdyktige mot sykdommene.

Til dokument

Sammendrag

Barlind og kristtorn er mye brukt i hager og parker, men trærne vokser faktisk vilt i kystnære strøk i Sør-Norge! De regnes som nordlige utløpere av Middelhavets eviggrønne skoger.

Til dokument

Sammendrag

De fleste av dagens treslag etablerte seg naturlig i Norge etter siste istid. Menneskelig aktivitet har imidlertid påvirket utbredelsen for noen. Dette gjelder både for bøk og spisslønn - riktignok på litt ulike måter.

Til dokument

Sammendrag

Brisk, bresk, bruse, brakje, sprakje, ene, eine og ein er lokale navn på den velkjente eineren. Knapt noen annen plante er brukt til så mye; alt fra krydder i mat og brennevin til medisin og trevirke.

Til dokument

Sammendrag

Edelløvtrærne hassel og lind vokser ofte sammen, blant annet i kalklindeskog. Kalklindeskog er en artsrik, men sjelden og truet naturtype i Norge, og den finnes nesten bare i Oslofjordområdet.

Til dokument

Sammendrag

Det finnes to viltvoksende orearter i Norge. Svartor er varmekjær, mens gråor er mindre kresen og langt vanligere. Or har inngått en byttehandel med bakterier i røttene: or får ekstra nitrogen fra bakteriene, og bakteriene får organisk næring tilbake.

Til dokument

Sammendrag

Osp og selje tilhører hver sin slekt i vierfamilien, henholdsvis poppel- og vierslekta. Poppelslekta er svært viktig i ny og moderne genforskning på trær.