Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Til dokument

Sammendrag

Cover crops are included in cropping systems in order to achieve various ecological benefits. In stockless organic cereal systems in Scandinavia, nitrogen is commonly supplied by undersowing a legume shortly after sowing. Retarding the growth of annual weeds is considered an additional benefit of using cover crops. However, studies on the influence of undersown cover crops on the growth of perennial weeds are lacking. In this paper we present data from a four- year field experiment on the growth of Cirsium arvense (L.) Scop., Sonchus arvensis L. and Elymus repens (L.) Gould., in cereals with and without undersown red clover (Trifolium pratense L.), combined with contrasting stubble treatments after harvest. Clover did not significantly reduce the growth of any of the weed species. Regression analyses showed, however, that the growth of C. arvense and S. arvensis increased with increasing clover biomass at low densities of clover, whereas at higher densities it decreased with increasing biomass of clover. Amongst the stubble treatments, shallow ploughing followed by harrowing gave the best control of all weed species. The effect was most pronounced on E. repens, and least on S. arvensis, for whichneither the number nor the weed biomass were significantly different from the untreated control. Rotary tilling gave a similar effect, but again less pronounced on S. arvensis. Mowing suppressed E. repens to some degree, tended to suppress S. arvensis (n.s.) but had no effect on C. arvense. Thegrowth and survival of seed-propagated plants of the same species were studied in a one-year field experiment and in a greenhouse experiment, the latter only including the species S. arvensis andC. arvense. The use of a cover crop reduced the number of leaves per plant in S. arvensis both in the field and in the greenhouse. The same effect was found for C. arvense, but only in the greenhouse experiment. In the latter, above-ground biomass of the cover crop explained 67 % of the variation intotal biomass of S. arvensis and 47 % of that for C. arvense. From a practical point of view, the study has shown that undersown red clover has only marginal effects on perennial weeds, in contrast to various stubble treatments which influence strongly on weed growth. In general, soil tillagesuppresses perennial weeds best, but mowing may be a more environmentally friendly alternative for some weed species, such as. E. repens.      

Sammendrag

Det er påvist resistens eller auka toleranse i populasjonar av balderbrå, då, linbendel, stivdylle ogvassarve overfor eit eller fleire av ugrasmidla som hemmar veksten i mottakelege arter ved å blokkere syntesen av forgreina aminosyrer (ALS-hemmarar). Dette er middel som sulfonylurea-herbicida Express, Harmony Plus, Hussar OD, Atlantis og  triazolopyrimidin-herbicidet Primus. Resistensen er klart mest utbreidd i vassarve, deretter i stivdylle og balderbrå.

Sammendrag

Det er påvist mange nye tilfeller av auka toleranse og også klar resistens mot sulfonylureaherbicid hos fleire ugrasarter her til lands. For å kunne bygge opp gode resistensførebyggande strategiar,  trengs meir kunnskap om mekanismen som ligg bak resistensutviklinga hos dei viktigaste ugrasartene.

Sammendrag

Det er påvist mange nye tilfeller av auka toleranse og også klar resistens mot sulfonylureaherbicid hos fleire ugrasarter her til lands. For å kunne bygge opp gode resistensførebyggande strategiar, trengs meir kunnskap om mekanismen som ligg bak resistensutviklinga hos dei viktigaste ugrasartene.

Sammendrag

Ugras vokser ofte flekkvis og sprøyting gir ikke meravling i alle deler av kornåkeren. Derfor er sprøyting etter behov, eller flekksprøyting, en god løsning. For å praktisere flekksprøyting er kamerabasert styring av åkersprøyta nødvendig. Foredraget gir innblikk i et KMB prosjekt som utvikler kamerabaserte skadeterskler for flekksprøyting av frøugras i korn.

Sammendrag

The objective of the ongoing study is to obtain new knowledge to provide a fundament for improving weed harrowing in organic cereal production as well as optimising weed harrowing as an alternative for herbicides in conventional farming. Results from field experiments on three locations during three years will be presented and discussed. The experiments included the factors: a) different manufactures of spring tine weed harrows, type of tines and used with different aggressiveness (adjusted through tine working depth and speed); b) cereal developmental stages; and c) soil types (locations) and conditions as well as weed infestation levels. The project included new experimental equipment including a specially constructed 1.5 meter wide harrow, which made it possible to treat many small sub-plots. Cereal yield and quality, number and dry matter weight (biomass) of weeds, and soil water content, soil share strength, and soil penetration resistance were recorded. The resulting intensity of the harrowing operation was measured using digital pictures taken before and after harrowing to give an estimate of cereal coverage of the soil. Pre-emergence harrowing and harrowing at early 1-leaf crop stage reduced in general weed number and biomass compared to untreated control. The mean weed reduction over locations and years was about 40%, but this reduction was not always significant different to control plots. In one year, harrowing at those early stages gave an increase in weed number and biomass, presumably because of rainy weather after harrowing. In general, pre-emergence harrowing and harrowing at early 1-leaf stage increased crop yield compared to untreated, but harrowing at such stages occasionally also resulted in small yield reductions. We conclude, however, that this early harrowing should be carried out every year. Weed harrowing once, either at 2 or 3-4 crop leaf stages, also gave decreased weed number and biomass, but no clear influence on cereal yield. Therefore, harrowing at these late stages is an opportunity, if weather conditions do not allow weed harrowing at earlier stages. The combination of pre-emergence harrowing and harrowing at 3-4 leaf stage gave a significant reduction of weed number and biomass compared to untreated control. In general, harrowing twice gave increased crop yields, but the differences were only significant at one of the locations. The potential benefit of a second harrowing at the 3-4 leaf stage depends on the weed situation, number and biomass, as well as crop competitiveness. Our results have indicated that the threshold for weed harrowing may be around 300 annual weeds m-2, but more knowledge is needed for verifying the level of total number and species. If the number of weeds is less, weed harrowing twice gives a significant reduction in weed number, but not an increase in yield compared to only one weed harrowing at an early growth stage. Furthermore, our results indicate that the different types of harrows and tines will not work properly on all soil types. On light soils, all of them gave satisfying results. However, a normal tine (" 7mm bent Einböck or a " 10mm long straight CMN) is not rigid enough on soil types that build a soil crust after rain. An " 8mm bend Einböck tine, however, was better at breaking a soil crust and thereby improve cereal plant emergence on such soils. On the other hand, it is important not to adjust such tines too aggressive when no crust is present. Another trial showed that a straight tine will pick up less stones on stony soils than a bent one will do, stones which might damage the combiner during combining. Our results from one of the locations (medium light soil with stones) showed that yield as well as reductions in weed number or biomass m-2 was not affected by tine type.

Sammendrag

Forsøk på Ås viser at ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium i de aller fleste tilfellene vil redusere ugrasmengden betydelig. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4-bladstadiet. I de fleste tilfeller vil en få en avlingsøkning ved å harve rundt kornets oppspiring. En kan også få avlingsøkning ved en ny harving på 3-4-bladstadiet, men dette er avhengig av ugrasmengden.

Sammendrag

Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.

Sammendrag

I dette innlegget gjøres det rede for testresultater fra 2005 og 2006 der det blir påvist resistens eller høy grad av toleranse overfor sulfonylureapreparater i 2 nye populasjoner av vassarve og for første gang i Norge i balderbrå, då, linbendel og stivdylle.

Sammendrag

Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).

Sammendrag

Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.

Sammendrag

Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.

Sammendrag

Hensikten med forebyggende tiltak går i et nøtteskall ut på  å "fremme kulturveksten og hemme ugraset".  Med dette oppnås: (1). Økt avling pga at ugraset konkurrerer mindre med kulturveksten. (2) Økt selektivitet ved mekaniske tiltak. Ulike forbyggende tiltak som jordarbeiding, såtider, sortsvalg og gjødsling blir belyst. Muligheter for kombinasjon av ulike tiltak, både forebyggende og direkte, i mer helhetlige strategier diskuteres til slutt. Resultater fra forsøksserie med ugrasharving blir presentert.