Sammendrag

Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, utvidet veinett og nye bygningsmiljøer.

Sammendrag

Stua, eller selet, er budeias bolig. Her foregikk også produksjon og lagring av melkeprodukter. Der setringen har opphørt brukes gjerne selet videre som fritidsbolig, men mange sel er fjernet og erstattet av hytter.

Til dokument

Sammendrag

Hay-making structures are part of the agricultural landscape of meadows and pastures. Hay meadows are still used and found all over Europe, but their distribution patterns as well as their characteristics and regional features depend on geographical area, climate, culture, and intensity of agriculture. Intensively used hay meadows are the most dominant, using heavy machinery to store hay mostly as rounded or square bales. Traditional hay-making structures represent structures or constructions, used to quickly dry freshly cut fodder and to protect it from humidity. The ‘ancient’ forms of traditional hay-making structures are becoming a relic, due to mechanisation and the use of new technologies. Both the need for drying hay and the traditional methods for doing so were similar across Europe. Our study of hay-making structures focuses on their current state, their development and history, current use and cultural values in various European countries. Regarding the construction and use of hay-making structures, we have distinguished three different types, which correlate to natural and regional conditions: (1) temporary hay racks of various shapes; (2) hay barracks, a special type of shelters for storing hay and (3) different types of permanent construction and buildings for drying and storing hay. Hay-making structures have been mostly preserved in connection with traditional agricultural landscapes, and particularly in the more remote regions or where associated with strong cultural identity.

Sammendrag

Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor innvirkning på landskap og bygningsmiljøer.

Sammendrag

Bruken av setrene har endret seg og seterlandskapet har vært i endring over lang tid. NIBIO har i løpet av sju somre gjennomført en undersøkelse av setermiljøer spredt rundt i landet. Rapporten viser, gjennom bilder og statistikk, dagens situasjon med hensyn til setrenes bruk og tilgjengelighet, innhold og tilstand i bygningsmiljøer, og gjengroing av setervoller. 300 områder á 5 km x 5 km i 17 fylker er befart i felt og nær 1700 seteranlegg er registrert.

Sammendrag

I 1998 ble Havrå det første område i Norge fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20. Målet med fredningen var å ta vare på et vestnorsk klyngetun med tilhørende landbrukslandskap, som en historisk referanse om levekår og driftsform knyttet til det førindustrielle landbruket. Denne rapporten presenterer metoder og resultater med å etablere en første tilstandsbeskrivelse som kan brukes i fremtidig overvåking av Havrå kulturmiljø.

Sammendrag

The Norwegian Forest and Landscape Institute is responsible for collecting information and data regarding Norway’s land resources. Data are retrieved by automatic or manual interpretation of satellite images, aerial images and orthophotos. However, many kinds of information cannot be revealed through remote sensing. Classification of soils, vegetation and cultural heritage, for example, requires field work. Some of these data collection processes require heavy and comprehensive equipment. In order to reduce the amount and weight of necessary gear, the possibility of using a standard tablet for collecting geographical data in the field is explored. A tablet will make use of a separate camera and GPS receiver obsolete, and the workflow will be simplified through digital input instead of pen and paper.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har siden 1998 hatt ansvar for gjennomføring av overvåkingsprogrammet Tilstand og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q). Programmets formål er å gi oversikt over tilstand og endringer i jordbrukslandskapet. Hovedvekten legges på arealstruktur, men kulturminner og kulturmiljøer er også blant de tema som følges i 3Q. Setermiljøene undersøkes gjennom et eget delprosjekt. Setra har en sentral plass i landbrukets kulturhistorie. Seterbruket har vært svært omfattende i Norge, og dette har skapt et særegent landskap med store biologiske og kulturelle verdier. For 100 år siden var det seterdrift i alle landets fylker. I dag er det melkeproduksjon på bare drøyt 1000 setre. Det har foregått en overgang fra produksjon til rekreasjon i seterområdene, noe som har medført til dels store endringer, spesielt med hensyn til vegetasjon, veinett og bygningsmiljøer. Utviklingen videre kan også tenkes å ta nye og hittil ukjente retninger. Endringer i eiendomspolitikken med større anledning til fradeling og salg av seteranlegg kan gi økt omsetning av slike anlegg, med påfølgende bruksendring. På den andre siden kan både økt fokus på matkvalitet og endringer i verdens matvaresituasjon føre til ny verdsetting av beiteressursene i utmarka. Endringer i bruk kan legge press på gamle landskapsverdier, men åpner samtidig for nye næringsveier og inntekter. Det vil være aktuelt å måle hvilke effekter dette har på utvikling og vedlikehold av både bygningsmasse og landskapselementer for øvrig. [...]

Sammendrag

Bygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer og hvert fjerde til femte hus på gårdene er mer enn hundre år gammelt. Dette er en verdifull del av kulturarven vår. Bygningsmiljøer fra nyere tid, som bureisingsbruket fra mellomkrigstida, fiskerbondens bruk ved kysten, 50-tallets allsidige bondegård, stålsiloene og gjødselkummene fra opptrappingen på 70-tallet og de nye storfjøsene, er også viktige biter i det norske landbrukets kulturhistorie. Men hva skjer med bygningsarven når landbruket stadig effektiviseres?

Sammendrag

Det er regjeringens målsetting å forvalte mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i landbruket som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ble startet i 1998. Målet er å gi en oversikt over tilstand og utviklingstendenser i jordbrukslandskapet. Kulturminner og kulturmiljøer er ett av fire hovedtemaer i 3Q. Hovedkilder i arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i 3Q er flybilder, kulturminneregistrene SEFRAK og Askeladden og datainnsamling i felt ....

Sammendrag

Seterlandskapet vekker gode følelser hos mange, men vi kan ha forskjellige innfallsvinkler. Noen ser verdiene i storslagen natur og dyr på beite, andre i tilgjengelighet og tilrettelagte opplevelser. Enkelte har størst interesse av effektivt jordbruk, mens andre er opptatt av historie og tradisjoner. Det ligger store utfordringer i å forvalte et landskap hvor mange og til dels motstridende interesser er involvert. Målet må være både bruk og bevaring.

Til dokument

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Utgangspunktet er kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg av jordbrukslandskap som dekker hele landet. Denne rapporten omhandler kulturminner og -miljøer, som er ett av temaene i programmet, i fylkene Vestfold, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark, Oppland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Sør- Trøndelag. Resultatene presenteres som feltobservasjoner og GIS-analyser, og på noe av materialet er det foretatt forventningsrett statistiske estimater på fylkesnivå, basert på registerdata og flybilder. Kulturminneregistrene SEFRAK og Askeladden benyttes i arbeidet. Registerdataene er kontrollert mot flyfoto på 280 overvåkingsflater. Feltregistrering er foretatt på 61 flater, og drøyt 1500 bygninger – på gårdstun, ved dyrkingsareal og i setermiljø – er vurdert blant annet i forhold til type, tilstand og tilgjengelighet. I de samme miljøene er det også registrert bosetnings- og dyrkingsspor, gravminner og andre kulturminnetyper, i et antall av drøyt 1900. Felt-observasjonene viser at bygningsmassen totalt sett er i god stand (85 %), men tilstanden til de ulike hustypene varierer mye. Man kan se en klar sammenheng mellom bygningenes tilstand og om de er i bruk eller ikke. Innslaget av førindustrielle hustyper er begrenset, og bygningenes tilstand varsler om avgang av slike hus, som ikke har noen funksjon i dagens drift. Bolighus står for det største innslaget av hus (28 %) og er sammen med driftsbygning med fjøs, mindre uthus (garasje, skjul) og stabbur de vanligste bygningene på gårdstunet. Av de store driftsbygningene er det fortsatt ”enhetsbygningen” som dominerer, dvs. de flerfunksjonelle røde låvene med fjøs, høyloft og kjørebru, som ble bygd hovedsakelig mellom 1860 og 1960. Den nye typen storfjøs, som er på full fart inn i jordbruket, er så å si fraværende i felt-materialet så langt. SEFRAK-bygninger utgjør 21 % av den stående bygningsmassen som er registrert i felt. Av undersøkte SEFRAK-hus var 80 % fortsatt til stede i landskapet som stående bygning. På flybilder er andelen stående SEFRAK-bygninger oppe i 91 %. Forskjellen skyldes blant annet at det ikke er mulig å se på bildet om eldre bygninger er fjernet og erstattet av nye. Av andre kulturminner enn hus utgjør rydningsstein det mest tallrike innslaget, i form av rydningsrøyser, bakkemurer og steingjerder. Gravminner er også registrert i de fleste regioner, og viser seg å være skadeutsatt. Selve haugen eller røysa har stort sett fått ligge i fred, men i sikringssonen rundt objektene er det gjort inngrep i 80 % av gravminnene som er undersøkt. For indikatoren åpenhet rundt kulturminnet har vi sett en generell nedgang i innsyn både til SEFRAK-hus og Askeladden-registrerte kulturminner fra første til andre omdrev i de fem fylkene hvor vi har slike data.

Sammendrag

Dette er første utkast til instruks for kulturminneregistrering ved utmarkskartlegging. Denne er prøvd ut i feltsesongen i 2005. Formålet er å utarbeide forventningsrett statistikk for kulturminner i utmark. Nøkkelord:KulturminnerSkog og utmarkArealstatistikk