Gudbrand Lien

Seniorforsker

(+47) 612 88 160
gudbrand.lien@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Storgata 2-4-6, 0155 Oslo

Sammendrag

Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.

Sammendrag

Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. De som fortsetter med økologisk drift nevner uforutsigbare politiske rammevilkår som viktig utfordring. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for begge gruppene.

Sammendrag

Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.

Sammendrag

From 2002 to 06, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3%. A project was started in 2007 to explore farmer"s reasons for opting out of certified organic production. Important factors seem to be public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.

Sammendrag

Med et offentlig mål om at 15 % av matproduksjonen og -forbruket skal være økologisk i 2015, må norsk økologisk landbruk vokse raskt og mye. Da er det problematisk at mange økobønder slutter. Fra 2004 til 2007 meldte 646 bønder seg ut av Debios kontrollordning for økologisk produksjon. Nettotilveksten i samme periode var bare 177 bruk, slik at det i 2007 var 2611 økogårder i Norge. Andel økologisk jordbruksareal økte fra 3,4 til 3,9 %, noe som er for sakte i forhold til målsetningen.

Sammendrag

Over 6 % av alle økobønder meldte seg ut av Debio årlig mellom 2004 og 2007. Mange av de utmeldte er fortsatt bønder. De fleste driver nå konvensjonelt, mens en av fem driver etter økologiske prinsipp, men uten Debio-godkjenning. Hver fjerde økobonde vurderer å melde seg ut av Debio-ordningen innen 5-10 år.

Sammendrag

We present the number of farmers entering and opting out of organic farming in recent years; the farmers" reasons for opting out; and some of the farm characteristics. The work is a part of the research project "Reasons for opting out of certified organic production in Norway" (2007-08), funded by the Research Council of Norway and the Agricultural Agreement Fund.

Sammendrag

From 2002 to 2006, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3 %. A project was started in 2007 to explore farmer"s reasons for opting out of certified organic production. Important factors were public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.

Sammendrag

From 2002 to 2007, the number of organic farms in Norway has increased slightly, from 2303 to 2611. The area of organically certified and in conversion farmland has increased much more, from 32,499 to 49,563 ha. Hence, the average size of organic farms has increased considerably, from 19.7 to 25.5 ha agricultural area per farm. This is 20 % above the Norwegian average farm size. As parallel production is permitted, many farms have both organic and conventional production. The average organically managed agricultural area has increased from 11 to 15.4 ha per farm, and the number of milking cows on organic dairy farms from 15 to 20. Many small farms have opted out of certified organic agriculture, whereas farmers with more land are converting to organic. While most of the public financial support in Norwegian agriculture is differentiated in relation to farm size and region, support for organic agriculture is little differentiated. This encourages the conversion of larger operations. However, the diversity of the organic sector is reduced when smaller farms do not convert or opt out, and it should be considered how organic farming can be an interesting option for farmers independent of farm size.

Sammendrag

I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.

Sammendrag

About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conventional farmers did. For farmers considering or planning to convert ...

Sammendrag

Animal health and health handling were studied in organic dairy farms separated into three groups according to time of conversion. The study showed differences in both health and health handling between the groups and especially so for the earliest converters.

Sammendrag

About 18% of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and 4% are planning to convert to organic farming during the next five years. ...

Sammendrag

About 22 % of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway were considering or were planninAbout 22 % of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway were considering or were planning to convert to organic farming during the next four years. For these farmers, here called potential converters, higher soil fertility, professional challenges, profitability, and organic farming payments were important motives for considering to convert.

Sammendrag

This study was conducted to explore organic and conventional dairy farmers? perceptions of risk and risk management, and to examine relationships between farm and farmer characteristics, risk perceptions, and strategies.

Sammendrag

About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conven¬tional farmers did. For farmers considering or planning to convert, additional organic farming payments, organic farming laws and regulations and price premiums for organic products were more important sources of risk than for other conven¬tional farmers. Most of these mentioned factors are influenced by agricultural policies, which thus represent an important factor for farmers` decision regarding the conversion to organic farming.

Sammendrag

This study presents empirical insight into organic and conventional cash crop farmers" perceptions of risk and risk management strategies, and identifies socio-economic variables linked to these perceptions. The data originate from a questionnaire survey of farmers in Norway. The results indicate that organic farmers perceived themselves to be less risk averse than conventional farmers. For both groups, crop prices and yield variability were the two top rated sources of risk, followed by institutional risks. The two groups evaluated risk management strategies quite similarly; favoured strategies were good liquidity and to prevent and reduce crop diseases and pests. The farmers" evaluation of sources of risk and choice of risk strategies depended on various socio-economic variables. The importance of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider strategic policy initiatives that give farmers more long-term reliability.