Atle Hauge

Forsker

(+47) 916 39 892
atle.hauge@nibio.no

Sted
Ås - Bygg F20

Besøksadresse
Fredrik A. Dahls vei 20, 1430 Ås

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»

Sammendrag

Noen av vassdragene på Smøla er påvirket av landbruksforurensing, i hovedsak fosfor og organiske partikler som fører til at vassdragene gror igjen, noe som gir dårligere forhold for ørret. Rapporten skisserer 5 konstruerte våtmarker/fangdammer som skal kunne holde tilbake næringsstoffer og fosfor. Våtmarkene er plassert i vassdrag med stor andel dyrka jord i nedbørfeltet. Våtmarkene består i hovedsak av et dypere sedimentasjonsbasseng, fulgt av et grunt vegetasjonsfilter med våtmarksvegetasjon.

Sammendrag

Intensive landbruksarealer i skrånende terreng har stort potensial for erosjon av partikler rike på næringsstoffer. Ved å samle avrenningen i en mindre sedimentasjonsdam, kan en fjerne mye av partiklene på en billig måte. Dammen i undersøkelsen ligger overfor den delen av Hålandsvatnet som kalles Kuvomma. Dammen har en størrelse på 225 m2. I dette pilotprosjektet fant en at dammen samlet opp ca 195 kg fosfor i løpet av et år. I løpet av ett år fanger dammen opp ca. 118 tonn partikler. Gjennomsnittlig fosforinnhold i sedimentene i dammen er 165,45 mg/kg. Etter 13,5 måneder var dammen nærmest full, og må tømmes for å opprettholde renseevnen.

Sammendrag

Ved drenering av landbruksarealer bør en bruke filtermateriale rundt rørene for å øke innløpskapasiteten, hindre tilslemming av rørene og beskytte røret. Vanlige anbefalte filtermaterialer i Norge har tradisjonelt vært sagflis fra bartre fra tømmersager eller grus med riktig kornfordeling. Nå er teppefilter ferdig pårullet på vei inn, og prosjektet har prøvd ut disse tre filtermaterialene mot hverandre i to felt. Avrenning og grunnvannsstand er målt over henholdsvis 5 og 2 år. Alle rørene virker tilfredsstillende, og ingen systematiske forskjeller kan spores mellom filtermaterialene, selv om det er stor forskjell på avrenningen mellom enkeltrør.

Sammendrag

Rapporten inneholder Miljøoppfyllingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 innen miljøområdet. Det foreslås tiltak for sikriong av området for beskyttelse av Nitelva, herunder saming og rensing av avrenning med sedimentasjonsdam og filter, og sikring av fyllingsfront mot elva.

Til dokument

Sammendrag

Fytinsyre er plantenes fosforlager, finnes i spesielt høyt nivå i korn, og kan finnes i relativt betydelige konsentrasjoner i enkelte typer husdyrgjødsel og jord. Fytinsyre er en inositol-ring (karbon-ring) med seks fosfat (forkortet IP6), og under omdanning blir en og en fosfat-gruppe frigitt (IP6-IP5-IP4-IP3-IP2-IP1-IP) til en til slutt har en ring uten fosfat (IP). Fytinsyre er ikke tilgjengelig for planter og i miljøet er omdanningen av fytinsyre til fosfat (orto.P) - som er den fosforformen som plantene tar opp - en langsom prosess. Fosfat bundet som organisk fosfor i fytinsyre utgjør dermed en ‘fosfor-pool’ som verken er plante- eller algetilgjengelig, men som over tid vil frigjøre fosfat som da blir plante- og algetilgjengelig. Alger kan under visse forhold produsere enzymer som spalter av organisk bundet fosfat, og det antas at edbrytningsproduktene med få fosfatgrupper, IP1 og kanskje IP2, derfor under gitte forhold kan være algetilgjenglig....

Sammendrag

Rapporten går gjennom beregningsmetoder for dimensjonering av lukkingsanlegg i landbruket, med spesiell fokus på Vestfold, på bakgrunn av befaringer av eldre lukkingsanlegg i tre Vestfoldkommuner. En bruker den rasjonelle formel og ser hvilke opplysninger som må vurderes. I tillegg går en gjennom mulighetene NVEs internettløsning NEVINA gir for beregning av avrenning og gjentaksintervall.

Sammendrag

(Forord) Denne veilederen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Fylkesmennene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Dette er fylker med mye bakkeplanering, og fylkesmennene deltar derfor også med finansiering. Prosjektet startet med et idemøte med deltakere fra fylkesmenn, veiledningstjenesten, entreprenører og andre statlige etater med interesser innen bakkeplanering...

Sammendrag

Skibekken leder overvann ut fra Ski tettsted. Bekkeløpet fra Eikeliveien ned til Østensjøvann renner gjennom et jordbruksområde hvor grunnen i hovedsak består av leire. På denne strekningen er det registrert problemer med erosjon og ras, og den vurderes erosjonssikret. I regi av PURA har Sweco har i rapport av 16.12.2016 foreslått tiltak til utbedring og sikring av Skibekken. Tiltakene er i hovedsak terskler for å redusere vannfarten, sikring av sideutløp og plastring av ustabile bekkeskråninger. NIBIO har i rapporten foretatt en detaljplanlegging og innplassering av de tiltakene som anses mest kostnadseffektive, i hovedsak bygging av terskler for å redusere vannfarten, steinplastring av ustabile bekkekanter og sikring av rørutløp for drens- og overvann.

Sammendrag

Vassdraget Hæra er sterkt endret ved senking, og ligger dermed dypt i terrenget. Langs vassdraget er det leir- og siltjord, og det er kraftig erosjon på grunn av utglidninger i de bratte sidene. Bioforsk foreslår steinsetting av nedre del av kanalsidene på deler av strekningen, og slakere helling ovenfor steinsettingen. Det foreslås også stell av trær som legger seg ut i elva, vegetasjonssoner på kantene og tiltak i utløp av ledninger og overflateavløp.

Sammendrag

Vannområde Leira_nitelva har store utfordringer med vannkvalitet, og det stiller krav til økt miljøinnsats i alle sektorer, også fra de landbrukseiendommene som drenerer til vassdraget. Målet med prosjektet var å legge til rette for en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring, med hensyn på byggingav fangdammer i nedbørfeltet. Prosjektet har vurdert 16 aktuelle fangdamlokaliteter. Basert på bland annet bakgrunns-studier, feltundersøkelser og samtaler med grunneier/forpaktere har prosjektet prioritert fire lokaliteter som svært aktuelle for å bygge fangdammer. To av de forventet mest effektive lokalitetene ligger i ravinedaler, og det er gjennomført et eget utredningsarbeid i forbindelse med disse. Et grovt estimat av kost-effekt for gruppen er tiltak i kategori 1 varierer fra 20.300 kr/kg fosfor

Sammendrag

Nedbørmengde og nedbørintensitet er forhold som må vektlegges ved dimensjonering av sugegrøfter og særlig samlegrøfter. Avrenningskoeffisienten velger en ut fra behovet for rask senkning av grunnvassspeilet, nedbørmengdene og nedbørintensitet i området og jorda si vannledningsevne.

Sammendrag

Ved planlegging av dreneringstiltak på myr, både tradisjonelle tiltak som kanalar og grøfter, men òg tiltak som profilering og omgraving eller ein kombinasjon av desse, krevst det førebuande arbeid på feltet. For å sikra tilfredsstillande avlaup for vatnet, må ein berekna sannsynleg myrsøkking og ta omsyn til det. Vellukka drift av myrjord på lengre sikt krev særskild omtanke. Eigne gjerningar verkar sterkt inn på jordfysisk tilstand og avlingsnivå.

Sammendrag

Før ein set i gang med omattgrøfting, må ein finna kva som er feil med det gamle grøfteanlegget. Vedlikehald kan lengja levetida til eit grøftesystem. På areal utsett for rustutfelling må det utførast spyling av grøfterøyra for å unngå tiltetting. Opne kanalar må reinskast for å sikra godt avlaup og at grunnvatnet ikkje vert ståande for høgt.

Sammendrag

Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.

Sammendrag

Drenering og avling  Rapporten sammenfatter eksisterende kunnskap når det gjelder dreneringskostnader, og positive og negative virkninger av jordbruksdrenering, både på bruksnivå og på samfunnsnivå. Den foretaksøkonomiske gevinsten av grøfting på bruksnivå er anslått, basert på avlingstall fra tidligere forskning, til dels fra svært gamle forsøk.  Undersøkelser fra 1980-tallet viste at ca 2/3 av jorda i Norge har et naturgitt behov for drenering, mens 1/3 er selvdrenert og dermed ikke har behov for grøfting. I 2010 omfattet Landbrukstellingen et spørsmål om dreneringsbehov og det angis at ca 10 % av den dyrka jorda vurderes som dårlig drenert.  Hovedgrunnene til grøfting er ønske om høyere avling, og driftsmessige forhold knyttet til jordarbeiding og transport ved å øke kjørbarheten på jorda. Avlingsøkningene som er vurdert i dette prosjektet baserer seg på tilgjengelig litteratur, i hovedsak fra norske kilder. Det er lite nyere data på dette området og datagrunnlaget er forholdsvis gammelt. Undersøkelsene er hovedsakelig gjort for å finne den optimale grøfteintensitet.  Forsøk viser generelt bedre avlingseffekt av grøfting for korn sammenlignet med dreneringsforsøk på eng. Eldre kornforsøk viser at en kan få en økning i avling på 25-30 kilo vårkorn ved halvering av grøfteavstanden, helt ned til 4 meter. Virkningen av tidligere jordarbeiding og såing er en stor del av denne gevinsten. Svensk forskning antyder en avlingsøkning i korn på ca 10 prosent ved halvering av grøfteavstand. En norsk spørreundersøkelse viste en avlingsøkning på 90 kg korn/daa når grøftetilstanden forbedres fra «Dårlig» til «Svært god», mens en forbedring fra «Brukbar» til «Svært god» økte avlingen med 66 kg/daa. Effekten av grøfting på avling skyldes for en stor del at jordarbeiding og såing er mulig på et tidligere tidspunkt på våren. Forsøkene er utført for å belyse avlingseffekt ved nygrøfting av tidligere ugrøftet jord. I praksis vil det i de fleste tilfeller være snakk om nygrøfting av tidligere grøftet jord. På slik jord kan en ha delvis fungerende grøftesystem, og avlingsgevinsten kan ikke vurderes ut fra disse forsøkene.  Avlingsgevinsten vil også variere med hvilke vekster som dyrkes og klimaforhold på stedet. Det er generelt mindre dreneringsbehov på arealer med eng, fordi tidlig våronn ikke er avgjørende for avlingen. Forsøkene viser ingen stor avlingsøkning ved intensiv grøfting av eng, men eldre norske forsøk viser en avlingsøkning på 20-25% ved minsking av grøfteavstand fra 30 til 10 meter. Et enkelt forsøk viser derimot at det i tørre år kan være lavere avling på grøftet sammenlignet med ugrøftet jord.  Driftsmetodene og kornsortene har endret seg siden disse avlingsregistreringene ble gjort for ca 30 år siden og mer. Det er sannsynlig at dagens gras- og kornsorter har større potensial til å utnytte gode år og god dreneringstilstand, slik at avlingsgevinsten blir større. Det har også vært en utvikling mot større og tyngre maskiner, som krever bedre bæreevne på jorda enn tidligere. I tillegg er effektivitetskravene skjerpet, slik at en gardbruker må drive større arealer enn tidligere, og vanskelig kan makte driftsstans på grunn av våte forhold. Dette kan også gi økte pakkingsskader, som over tid vil øke behovet for tettere grøfting.  Grøfteøkonomi på bruksnivå  Grøftebehovet vurderes ut fra økonomisk lønnsomhet for den enkelte bedrift. Fordeler en oppnår må holdes opp mot de kostnadene tiltaket medfører. Slik sett kan en si at den riktige grøftetilstand er den som er mest økonomisk lønnsom på lengre sikt for den enkelte bonde.  Fordelene ved grøfting omfatter økte inntekter som følge av avlingsøkning og dessuten bedre lagelighet for kjøring, som fører til større fleksibilitet i jordarbeidingstidspunkt, bedre jordstruktur, tidligere såtid og ofte som følge av dette økt avling. Tørrere jord gir mindre pakkingsskader dypt i profilet, noe som kan være nærmest uopprettelig. I tillegg kan dårlig drenering gi driftsavbrudd, ventetid, og dette kan dermed gi overinvesteringer i maskinpark for å bedre flyteevne og få mer trekkraft.  Kostnadene ved grøfting varierer mye med de naturlige forholdene på bruket. Investeringskostnader, rentenivå og beregnet levetid for grøftene virker sterkt inn kostnadene ved grøfting og dermed indirekte på den meravling en må oppnå for å kunne forsvare nygrøfting fra et foretaksøkonomisk perspektiv. Med gode forhold slik at en kan bruke enkel grøfteteknikk med Rådahlshjul, og i tillegg lave renter og lang levetid for grøftingen (50 år), vil det være behov for en meravling på under 50 kg/daa for å kunne betale grøftingen.  En slik avlingsøkning vil kunne opnås på en stor del av den dårlig drenerte jorda. Med skuffegraver øker kostnadene mye, og dermed kravet til meravling. For grasproduksjon må en tilsvarende avlingsøkning være på 78 FEm/daa med de laveste grøftekostnadene, og 122 FEm/daa med kostnader som er vanlige med skuffegraver under lette forhold. Ved vanskelige graveforhold kan kostnadene bli langt høyere. Beregningene baserer seg på systematisk grøfting.  I mange tilfeller, kanskje særlig i grovforområdene, er det mer aktuelt med usystematisk grøfting for å drenere de våteste områdene, og for å avskjære vannet i skråninger. Slike lokale tiltak kan ha virkning også for resten av jordet. Prisen pr dekar kan derfor bli lavere for området sett under ett.  For en så langsiktig investering som grøfting vil grøfteaktiviteten i mange tilfeller ikke gjenspeile lønnsomheten direkte. Beregninger som inkluderer grøftetilskudd vil medføre at kravet til meravling minker. Likevel har andre forhold, som anleggets forventede levetid og rentenivå større betydning for lønnsomheten ved grøfting enn et grøftetilskudd på for eksempel 1000 kr/daa. Nedgangen i grøfteaktivitet etter at tilskuddene falt bort er markant, men den store nedgangen kan også relateres til andre forhold enn økonomi. Bakgrunnen kan blant annet være den store omleggingen til mer leiejord som har skjedd fra 1980-tallet til i dag. En del jord leies kortsiktig uten kontrakt. Etter dagens regelverk gjeldende fra 1.juli 2009, skal jordleiekontraktene nå gjelde for en periode på minimum 10 år. Grøfting er en langsiktig investering, som sjeldent svarer seg på kort sikt. I tillegg varierer nedbørmengdene mye mellom år, og jord som enkelte år er for våt, kan være tilfredsstillende grøftet andre år. Manglende grøfting kan også skyldes kunnskapsmangel eller kapitalmangel. Kanskje er der også fremdeles en psykologisk virkning av de tidligere grøftetilskuddene, der brukerne venter på at denne ordningen skal reetableres.  Samfunnsøkonomiske vurderinger  God drenering har klare samfunnsmessige fordeler, med en stabil og høy matproduksjon på arealer i drift. Det er et mål med en høy matproduksjon i Norge, og tilfredsstillende drenering er en forutsetning for dette. Dette sikrer en høy selvforsyning, og kan spare naturområder fra oppdyrking, selv med en økende befolkning. God dreneringstilstand gir lengre vekstsesong for korndyrking, og dette kan øke de begrensede arealene en har for korndyrking i Norge.  Med sterkt varierende nedbør over år vil dårlig drenering kunne gi sterk avlingssvikt enkelte år. Dette kan gjelde veldig våte somre og høster, særlig når det gjelder korn og grønnsaker. For varig eng kan isbrann være et større problem på dårlig drenert jord, noe som kan gi stor avlingsskade i enkeltår med spesielle forhold. Sterkt varierende avling mellom år er et stort problem for bonden. I tillegg kan dette gi grunnlag for erstatning i forhold til avlingsskade eller naturskade.  Miljøeffekter  Grøfting har også en rekke miljøeffekter. Det er et viktig tiltak mot jordpakking, fordi jordpakking forekommer ved kjøring og jordarbeiding på jord med for høyt vanninnhold. Jordpakking har uheldige konsekvenser i form av økt overflateavrenning, erosjon, næringsstofftap og lystgassutslipp, i tillegg til dårlige forhold for plantevekst.  Grøfting påvirker hydrologien gjennom at jordas kapasitet til å lagre vann øker, ettersom drenerbart porevolum tømmes raskere og jordstrukturen ofte blir bedre (mindre pakkingsskader og gjenslemming av overflata). Mengden overflateavrenning reduseres. Totalt avrenningsvolum kan enten øke eller reduseres. Jo større grøfteintensitet, jo høyere blir totalt avrenningsvolum og maksimal avrenningsintensitet. Under norske forhold er det få undersøkelser som sier noe om hvordan grøfting virker på erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler til vann og vassdrag. Data fra Norge forteller oss at grøftene kan være en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer, men det er lite informasjon om hva grøfteintensiteten har å si. Undersøkelser fra utlandet tyder på at grøfting kan være et effektivt tiltak mot både erosjon, fosfortap og tap av plantevernmidler, men det fins også motstridende resultater. Mer udiskutabelt er det at grøfting øker nitrogentapene. Nitrogentapene øker med økende grøfteintensitet.  Grøfting påvirker også utslipp av drivhusgassene karbondioksid, metan og lystgass til atmosfæren. Dette ser ut til å være best dokumentert på organisk jord. Grøfting av organisk jord medfører reduserte metanutslipp, men sterk økning i utslipp av karbondioksid og lystgass. En annen negativ effekt er myrsynking, grunnet setning og nedbryting av organisk materiale. I Norge har man nylig satt i gang målinger av lystgassutslipp ved ulik dreneringsgrad på mineraljord. Både ved korndyrking på østlandet og ved grasdyrking på Vestlandet er det dokumentert høyere lystgassutslipp på dårlig drenert jord enn på utilstrekkelig og moderat godt drenert jord. Ved grasdyrking på Vestlandet er det også målt til dels høye metanutslipp på vassjuk jord.  I henhold til klimascenarioene vil det bli endringer i klimaet i Norge, som kan få betydning for grøftebehovet. Det forventes høyere totalnedbør, samtidig som det skal forekomme flere nedbørepisoder med høy intensitet samt at intensitet skal øke. Dette kan gi større problemer med erosjon og næringsstoffavrenning, og vanskeligere våronn og innhøsting. På den annen side er det forventet høyere temperaturer, som kan bedre grunnlaget for landbruksproduksjon, og øke mulighetene for å dyrke vekster med større avkastning. For å kunne utnytte potensialet og hindre negative konsekvenser av disse endringene, vil tilfredsstillende grøfting være en viktig faktor.  

Sammendrag

Materiał glebowy oraz nawozy i pestycydy erodowane z terenów uprawnych stanowią istotne zagrożenie dla cieków wodnych i jezior. Na całym świecie wykorzystanie oczyszczalni hydrofitowych (constructed wetlands – CWs) uznawane jest za skuteczny, a często - jedyny możliwy do zastosowania środek ograniczenia ilości zanieczyszczeń wód ze źródeł obszarowych. Zazwyczaj, do osiągnięcia dobrych rezultatów potrzebne są CWs o znacznych powierzchniach, jednakże w warunkach norweskich przy małych gospodarstwach i górzystym charakterze terenów rolniczych, niemożliwe jest konstruowanie wielkopowierzchniowych oczyszczalni hydrofitowych. Dlatego też w Norwegii budowane są CWs o niewielkich powierzchniach, rzędu 0,1% obszaru zlewni, mimo iż według niektórych badaczy (Chen, 1975; Haan i in., 1994; Kadlec i Knight, 1996) tak małe rozmiary oczyszczalni hydrofitowych powinny skutkować niską efektywnością sedymentacji cząstek glebowych i fosforu.

Sammendrag

I rapporten er det laget skisser av 3 anlegg med bekkevoller/sedimentasjonsdammer for å bedre oppsamlingen av partikler og fosfor i åkerkanten på hellende grønnsaksarealer. Ideen er at det i nedbørepisoder dannes midlertidige dammer slik at eroderte partikler fra landbruksarealet sedimenterer. Slike midlertidige dammer vil være bedre enn bare en ugjødslet randsone, fordi partiklene får bedre tid til å sedimentere. Anleggene skal anlegges som pilotanlegg, og det foreslås å registrere effekten ved måling av sedimentene på sedimentasjonsplater.  Dette er billige tiltak, og kan vise seg å være svært kostnadseffektive.

Sammendrag

Rapporten foreslår tiltak for å sikre Kallaksjøen mot gjengroing på grunn av tilførsel av partikler i Hæra naturreservat. Det foreslås en dobbel fangdam i innløpet av Kallaksjøen der Hæra ledes utenom Kallaksjøen. Videre foreslås tiltak i nedbørfeltet, fangdammer/sedimentasjonsdammer, vegetasjonssoner langs vassdrag og restaurering av elvekanten i Hæra på utsatte strekninger.

Sammendrag

Bioforsk -Jord og Miljø og  UMB (IPM ) har samarbeide med Warsaw University of LIfe Sciences, Deparment of Water engineering gjennom prosjektet :" Prediction and  the reduction  of diffuse pollution , solid emission and extreme flows from rural areas". Financed with grants from the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism and Resource for Science. This monograpy is a Polish version of results and recommendations from the project. The Norwegian contribution in this chapter summaraize Norwegian experiences with measures to reduce  diffuse pollution from agrocultural areas. English title:  Best management  practice to keep good water quality of surface waters in rural areas in Norway.

Sammendrag

Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær.  Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder og mulige tiltak.

Sammendrag

Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruks-områder og mulige tiltak

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

Peatland drainage results in several environmental impacts such as release of greenhouse gas to the atmosphere and leaching of nutrients to watercourses. These hazardous environmental effects can partly be controlled with soil management, and different drainage and remediation practices. Grading is a new method developed for soils with low conductivity suffering from poor drainage, water logging and ice. The soil surface is graded towards the ditch to increase surface runoff and drainage. The present study compares environmental effects of peatland grading compared to traditional intense pipe drainage. Detailed measurements of hydrology, climate, leaching and gas emissions were carried out at adjacent drainage areas with grass cultivation. Additional measurements were made at plots that were abandoned, cultivated with perennial crops, and remained as pristine peatlands. The results show that the leaching of nutrients is highest from pipe drainage. Climate gas emission was considerably higher at all managed sites than from the reference pristine site. Drainage, soil hydrology and soil nutrient status seemed to control gas emissions. The gas emissions were higher than assumed for Norwegian cold conditions. The results confirm observations made on peat soils in other climatic regions. The highest emissions of CO2 was observed when the soil temperature was high and groundwater table low. The N2O emission showed a large variation with no clear pattern. However, at some locations it peaked after a dry period when NO3-N was leached. More CH4 was emitted from the intensively drained site than the graded site, but more CO2 was emitted from the graded site. The difference in leaching and emission properties is partly due to differences in near surface hydrology. At grade sites, a faster runoff response to rainfall occur probably due to shallow throughfall or overland flow which provides better drainage. Also, the graded site was prepared recently, and this can have exposed fresh peat for decay. Therefore the drainage history must be well known in peatland studies as peat change in time due to drainage and cultivation. Abandoned peat field continue to leach greenhouse gases in a same way as cultivated sites.

Sammendrag

Store drensvannvannprøver (5-15 l) ble tatt ut før og etter passering av et leca (Filtralite-P) filter og sedimentet ble oppkonsentrert før det ble tørket og sendt til tynnslippreparering. Mikroskopstudier av disse sedimentene fra drensvann tatt ut før og etter passering av lecafilter viser at filteret holder tilbake partikler større enn leirfraksjonen, mens finfordelt leir har fulgt drensvannet gjennom filteret. Andelen av leir var for alle tidspunkter høyest i utprøven og prøver tatt av filtermaterialet viser at det er avsatt orientert leir på og mellom lecakulene. Vannprøver tatt ut ved utløp av filteret klarner raskere enn vann tatt ut ved innløpet når det står til sedimentasjon, noe som trolig kommer av en homogenisering av partikkelstørrelsen og en økning av innholdet av ioner i vannet etter at det har passert filteret.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er det gjort vurderinger av tiltak for bedre utnyttelsen av nitrogen tilførsel til jordbruksareal- mer effektiv og presis nitrogengjødsling. Bedre nitrogenutnyttelse gir risiko for mindre tap og dermed mindre behov for tilførsel av nitrogen. Denne nitrogenbesparelsen er i rapporten omregnet til mengde lystgass og videre til CO2 ekvivalenter. Det er også vurdert effekter av hva optimalisering av dyrkingsforhold som jordpakking og drenering har å si for å bedre nitrogenutnyttelsen og redusere risiko for tap. Følgende tiltak er utredet: Bedre husdyrgjødseldisponering; Bruk av stripespredere eller nedfellere av husdyrgjødsel eller innblanding av vann i husdyrgjødsel for å redusere risiko for tap og bedre nitrogenutnyttelsen. Bygging av tilleggslager kan gi muligheter for å utnytte husdyrgjødsel bedre i vekstsesongen. Bedre oppfølging av gjødselplan er utredet både for gjødsling til eng og åker. Her er vurdert effekt av bedre oppfølging av gjødselplan, bedre tilpasning mellom mineral og husdyrgjødsel, gjødsle til middelavling, bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling. Det er også beregnet effekt på lystgasstap av å redusere gjødsling til under norm. Dette vil føre til reduserte avlinger og må i andre sammenhenger vurderes opp mot ønsket om størrelsen på matproduksjonen. Bedre drenering og redusert jordpakking vil føre til bedre nitrogenutnyttelse og mindre risiko for lystgasstap. Slike tiltak krediteres ikke ved dagens utslippsberegning, men vil i praktisk jordbruk føre til bedre nitrogenutnyttelse. […]

Sammendrag

Eutrofieringsproblemene i vassdrag i landbruksområder krever nytenking med hensyn på tiltak for å redusere fosfortilførslene fra jordbruksarealene. Bioforsk har i 2006-2007 etablert tre pilotanlegg der nye renseløsninger prøves ut; leca-filter i utløp av fangdam, underjordisk leca-filter i drenssystem og sedimentasjonsdam rundt kumnedløp (kumdam).

Sammendrag

This report describes how small constructed wetlands (CWs) of approximately 0.1 % of the watershed area can contribute to cleaner waterways. The report summarises more than 10 years experience of investigation and construction of wetlands in Norway, where agricultural authorities finance the construction of wetlands. Investigations show that the average retention in the different wetlands was 45-75 % for soil particles, and 21-44 % for phosphorus (P). The retention of particles and P tends to increase with runoff due to erosion processes in the watershed. Higher constructed wetland (CW) effectiveness than expected is a combined effect of (i) clay particles entering wetlands as aggregates with higher sedimentation velocity than single particles, (ii) shallow depth which gives shorter particle settling distance, and (iii) vegetation cover preventing resuspension of sediment. The use of mineral filters can increase the P-retention performance under low runoff situations. Due to high hydraulic loads the redox potential in the outlet water indicated aerobic conditions. As a result the redox-sensitive P in the wetland sediment is conserved providing a sufficient amount of water flows through the CW. Small CWs have a minor effect on nitrogen (N) retention (3-15 %) due to the short detention time. Use of organic filters can increase the N-retention performance. However, these filters will decrease the P-retention, because the water becomes anoxic. Wetlands can reduce the pesticide content in water. The effect is correlated to the physical and chemical behaviour of the pesticide. As a result, retention could vary from 0 to 67 %. To summarise, the most important factor for pollution retention performance in small wetlands is properties of the watershed itself (such as type of agriculture, soil type, erosion rates, aggregate stability etc). Important design criteria are shallow (max. 0.5 m) and vegetated wetland filters, and location close to the source of pollution.  

Sammendrag

Dette er et sammendrag for Fangdammer.

Sammendrag

Fra 60-tallet har det i Leiras nedbørfelt vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å muliggjøre maskinell landbruksdrift. Mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer. Landskapet er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord. Av 118228 daa jordbruksareal er hele 26% i erosjonsrisikoklasse 4, 37% i klasse 3, 30% i klasse 2 og 15% i klasse 1. Dette gir også store utfordringer for landbruket. Våren 2008 ble Leiras nedbørfelt befart for å finne lokaliteter hvor hydrotekniske anlegget har behov for oppgraderinger, samt å lokalisere steder for å iverksette nye tiltak. Følgende tiltak er vurdert; fangdam (41), grasdekt vannvei (99), ikke høstpløying/redusert jordarbeiding (58), kumdam (123), utbedring av hydrotekniske tiltak (233), vegetasjonssone (157). Alle de 365 lokalitetene med 711 tiltak er presentert på eget faktaark med bilder og ortofoto. Effektpotensialet ved gjennomføringen av tiltakene er grovt estimert til mellom 2 og 4 tonn redusert fosfor til vassdraget pr. år. Effekten kan potensielt være vesentlig større og er avhengig av driftsform på jordet og evt. tilfeller av kollaps av større hydrotekniske anlegg. Rapporten gir også en oversikt over løsninger på hydrotekniske problemstillinger .

Sammendrag

Rapporten oppsummerer tiltaksgjennomføring fra tiltakspakke II pr. august 2009. 4 tiltak var ikke gjennomført; utvidelse av fangdam øverst og nederst, overflatekum på lukkingsanlegg på Holleby, sedimentasjonskammer langs veien sør for Holleby og vegetasjonssone over lukkingsanlegg i Sjørenbekkens østre løp.En foreslår følgende nye tiltak: Utvidelse av fangdammen i innløpet med ekstra sedimentasjonskammer, omlegging av lukkinger og drensledninger til dammens innløp, Leca-filter i midten av dammen etter sedimentasjonskamrene, fangdam/flomdam langs Hollebyveien, ny fangdam nederst på søndre jorde på Grønli, flomdam i Sjørenbekkens østre løp, 3 kumdammer rundt overflatekummer og faste grasdekte vannveier over lukkingsanlegg som munner ut i fangdammen.

Sammendrag

Fredrikstad kommune har både gjennom sporadisk og mer systematisk overvåking av vannkvaliteten avdekket at det er dårlig tilstand i mange av de små nedbørfeltene i kommunen. I denne rapporten er det laget et teoretisk basert forurensingsregnskap (tilførselsberegninger) av fosfor fra kildene jordbruk, avløp og naturlig bakgrunnsavrenning. Nedbørfeltene i Fredrikstad ligger sin helhet under marin grense. Prøvetaking i småbekkene i Fredrikstad gir et ganske entydig bilde av betydelig næringssalttilførsler. […]

Sammendrag

På basis av eksisterende data samt befaringer er tilstanden av vassdraget samt mulighetene for tiltak innen følgende tre hovedtema vurdert: 1) Kantsoner; 2) Flomdemping; 3) Biotopforbedrende tiltak. Oppdraget er utført for Bærum kommune.

Sammendrag

available, especially in Norway. The objective of the present research was to estimate C losses from cultivated peatlands in West Norway by three independent methods: 1) long-term monitoring of subsidence rates, 2) changes in ash contents, and 3) soil CO2 flux measurements. Subsidence of cultivated peat soils averaged about 2.5 cm y-1. We estimated that peat loss and compaction were respectively responsible for 38% and 62% of the total subsidence during a 25-year period after drainage. Based on this estimate the corresponding C loss equals 0.80 kg C m-2 yr-1. The observed increase in mineral concentration of the topsoil of cultivated peat is proportional to their C loss, providing no mineral particles other than lime and fertilizers are added to the soil. Using this novel approach across 11 sites, we estimated a mean C loss of 0.86 kg C m-2 y-1. Soil CO2 flux measurements, corrected for autotrophic respiration, yielded a C loss estimate from cultivated peat soils of 0.60 kg C m-2 yr-1. The three methods yielded fairly similar estimates of C losses from Norwegian cultivated peatlands. Cultivated peatlands in Norway cover an estimated 63 000 ha. Total annual C losses from peat degradation were estimated to range between 1.8 and 2 million tons CO2 y-1, which equals about 3-4 % of total anthropogenic greenhouse gas emissions from Norway.

Sammendrag

I 5 fangdammer på Østlandet er sedimentet oppmålt og analysert 4-5,5 år etter anlegg. Dammene har samlet opp 25-47 kg P/år/dekar dam, og 26-143 tonn partikler/år/dekar dam. Dammene var mellom 0,04-0,58 % av nedbørfeltet, og andelen dyrka jord var mellom 13-80 %, hovedsakelig korndrift. 70-75 % av fosforet var samlet på de første 25 % av dammen. Dette betyr at mindre dammer vil ha høyere effektivitet, og at en kan utnytte begrensede midler bedre ved å bygge flere og små dammer. Større dammer har imidlertid bedre renseeffekt totalt, og lengre levetid. Andelen dyrka jord i nedbørfeltet hadde stor betydning for oppsamlet mengde partikler og fosfor. Riktig plassering av dammen i forhold til dyrka jord er dermed svært viktig, slik at en ikke får inn for mye utmarksvann. Dammer med mye vegetasjon hadde best virkning. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilteret er næringsrike jordmasser med en kvalitet som kan brukes som matjord. Innholdet av næringsstoffer er ikke så høyt at massene kan karakteriseres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.

Sammendrag

Bioforsk er engasjert for å etterprøve flomanalyse foretatt av Multiconsult etter utbygging av ny E6 forbi Taraldrud, fordi det i et område ved gårdsveien stadig ble registrert oversvømmelser. Gjennomgangen viste at modellverktøyet var brukt korrekt, og alle endringer i avrenningsfaktor og nedbørfelt var tatt inn ved beregningene. Konklusjonen om at utvidelsen av E6 ikke ga signifikant økning av flommer i problemområdet kan støttes av Bioforsk. Alle avvik som ble funnet viste mindre økning enn det som var angitt i Multiconsults opprinnelige beregning, fordi deler av nedbørfeltet var ført ut av området via rensesystemer. Flommene må ut fra dette ha andre årsaker enn veiutbyggingen, som for eksempel feilplassert kulvert, nedsynking av veilegeme eller dårlig kanalvedlikehold og tette rister.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en oppsummering av kunnskapstatus knyttet til partikkeltransport i drensvann og omhandler norske undersøkelser og litteratur fra de land som har sammenlignbare jord- og klimaforhold. Det er gjennomført flere undersøkelser som dokumenterer at det skjer tap av partikler gjennom drenssystemet under norske forhold, men variasjonen er stor og betydningen av enkeltfaktorer er lite kvantifisert. Særlig er situasjonen på flate arealer lite undersøkt. Det er derfor et klart behov for flere norske undersøkelser i forhold til norske jordtyper, topografi, grøftesystem og jordarbeiding, og relatert til våre avrenningsforhold høst, vinter og vår. Konsentrasjoner og tap gjennom grøftene er generelt små på morenejord i forhold til marine avsetninger, men også på leirjord med god jordstruktur og gamle grøfter kan konsentrasjoner og tap være relativt lave. Tap av partikler er generelt størst gjennom drenssystemet fra planert leirjord, da den er mest utsatt for oppsprekking. De fleste undersøkelsene tyder på at det i hovedsak er jord løsrevet på overflaten som havner i drensrørene. Jordarbeiding har i de fleste undersøkelsene hatt betydelig effekt på partikkelkonsentrasjonene i drensvannet. Lundekvam har estimert forholdet mellom vårharving:høstharving:høstpløying til å være 0,3:0,7:1,0 for uplanert leirjord, og noe større forskjeller på planert leire.

Sammendrag

Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Enkle tiltak rundt kummen kan forhindre dette.

Sammendrag

Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Dersom en lager en enkel fangdam rundt overflatekummen, kan en redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer.

Sammendrag

For å dokumentere effekten av fangdammer under forholdene på Jæren, er sedimentene i 7 fangdammer på Jæren oppmålt og analysert for fosforinnhold (Tot-P) og glødetap. Det er bestemt volumvekt, og beregnet oppsamlet mengde av partikler og fosfor. Egenskaper ved dammene og nedbørfeltet er kartlagt. Oppsamling av fosfor var 10,6-93,5 kg pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 58,2 kg, og en oppsamling av 16-61 tonn partikler pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 39 tonn. I sedimentasjonskammeret var det grovkornete sedimenter med hovedvekt på sand og lavt næringsinnhold. I vegetasjonsfilterne var det flere dammer med mye silt og finsand, og et leirinnhold som varierte mellom 10-22 %. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilter er næringsrike jordmasser med en kvalitet som gjør at de kan brukes som matjord. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.

Til dokument

Sammendrag

Landbruket har hatt stor påvirkning på bekkene i jordbrukslandskapet. Mange er lukket i rør, mens andre er rettet ut, senket eller kan være sterkt belastet med næringsstoffer og partikler. Våtmarker og dammer er drenert for å vinne land. Dette har gitt et fattigere kulturlandskap, mindre biologisk mangfold, forurensning og større flomtopper. Mange steder er det ønskelig å reversere denne utviklingen, og et av tiltakene kan være å gjenåpne lukkete bekker. Som en hjelp i dette arbeidet er det laget en utarbeidet en rapport: Gjenåpning av bekkelukkinger " Veileder (Jordforsk-rapport 85/05) beregnet på planleggere eller bønder som vurderer å velge denne løsningen framfor å fornye et eksisterende lukkingsanlegg. Veilederen er et resultat av et prosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) og er et samarbeid mellom SLF, Fylkesmannen i Østfold, Rakkestad kommune, NINA, Jordforsk (Bioforsk Jord og Miljø fra 1.1.2006) og NVE. Forfattere av veilederen er Atle Hauge og Håkon Borch, Bioforsk Jord og Miljø, Bjørn Walseng, NINA og Sigrid Langsjøvold, NVE. Atle Hauge har vært redaktør og satt sammen bidragene. I tilknytning til veilederen er det laget et demonstrasjonsanlegg som er brukt som modell i veilederen. Anlegget ligger hos Mads Korsvold på Åstorp gård i Rakkestad. Arild Støylen i Rakkestad kommune har planlagt gjenåpningsanlegget, i samarbeid med Knut Berg hos Fylkesmannen i Østfold. Dette heftet er en kortversjon av veilederen. Vi håper den kan være til inspirasjon for de som har tanker om å sette i gang arbeid med å åpne bekker i kulturlandskapet.

Sammendrag

Drainage of peat soils for agriculture lead to soil subsidence. Subsidence of peat is due to consolidation of peat layers and losses of organic matter due to peat mineralization. At Smøla the total average peat subsidence was 113 cm for the 53 year period (1951 " 2004), or a subsidence rate of 2 cm/yr. It was recognised that subsidence rates were higher just after drainage and also on deeper peat soils, and were almost doubled on ploughed crops vs. permanent grassland. Renewal of the drainage system had large effect by increasing the subsidence.

Sammendrag

Rapporten er en del av konsekvensutredning for Vigra Spool Base, som omhandler konsekvenser for verneområder, naturtyper/botanikk og marine områder. Vigra Spool Base er en rørsveisingsbane med dypvannskai, transportstrekning, produksjonsanlegg, rørlager og tilførselsvei. Det skal fylles ut i sjøen ved kaianlegget, mens myra skal fjernes i området for produksjonsanlegget og i traséen for rørlageret, og legges opp i voller langs anlegget. Naturreservatene Blindheimsvika og Rørvikvatnet berøres ikke direkte av tiltaksområdet. Det er ikke funnet fare for endring av de hydrologiske forholdene rundt Rørvikvatnet. Myra og underliggende løsmasser danner en naturlig uavbrutt barriere mellom tiltaket og Rørvikvatnet, og toppen av løsmassene er hard og har svært liten vannledningsevne. Rørvikvatnets vannivå er omtrent på samme høyde som tiltaket i de områdene som ligger nær vatnet. Dersom en ikke graver seg ned i løsmassene vil det ikke være fare for utlekking av vann fra Rørvikvatnet, eller endring av nedbørfeltet. Det er ikke funnet botaniske rødlistearter i området, og heller ikke sjeldne naturtyper eller endring av viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I de marine områdene utenfor er det heller ikke funnet sjeldne arter, og tiltaket vil ikke svekke det biologiske mangfoldet marint. Tiltaket og aktiviteten på anlegget vil ha liten innvirkning på fugle- og dyreliv i området, både i verneområdene og i området ellers.

Sammendrag

Stordiket er en jordbrukskanal med et nedbørfelt på 7700 dekar, der en enkelte år har flom om høsten som gir skader på dyrka jord. I forbindelse med opprustning og endring av E6 gjennom nedbørfelt er det vurdert om dette gir økt flombelastning i Stordiket. Senkingsplanen for Stordiket er dimensjonert etter en flomvannsføring på 4000 l/s. Endringen knyttet til bygging av ny E6 fører til at Stordikets nedbørfelt øker med 91 dekar, herav 56,1 dekar skog og 34,9 dekar vei. Dette gir en økning i beregnet flomvannsføring på 75,6 l/s. I tillegg omdisponeres 22 dekar skogsmark og 18,7 dekar dyrka jord til vei. Dette gir økt avrenningsfaktor på arealene. Endringen øker flomvannsføringen med 32,8 l/s. Det blir bygd en tollstasjon på 80 dekar, omdisponert fra skogsmark. Knyttet til denne bygges det fordrøyningsbasseng som er tilstrekkelige til at flomavrenningen fra området ikke skal øke. Totalt øker flomvannsføringen i Stordiket med 108,4 l/s, en økning på 2,7 %. Et avbøtende tiltak kan være rensking av Stordiket, kobinert med utvidelse av kanal på kritiske steder. Andre tiltak kan være bygging av fordrøyningsbassenger langs E6, utslipp av mer vann til Unnebergbekken eller omlegging til vårpløying på utsatt areal.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet som en delrapport til prosjektene Vegetative buffersoner i nord, finansiert av fylkesmannen i Nordland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Interregprosjektet NOLIMP, med NIVA som prosjektleder. Miljøkanaler er enkle hydrotekniske tiltak med multiple funksjoner: (1) Vann ledes ut av areal (2) vannkvaliteten bedres ved at vannet utsettes for naturlige renseprosesser (3) estetikken og det biologiske mangfoldet bedres lokalt. Miljøkanaler er en videreutvikling av vanlige hydrotekniske vannveier og har likheter med miniatyr fangdammer. Anleggene er tilpasset lokale forhold, tar liten plass, hindrer erosjon i vannveiene og er rimelige å anlegge. Nærhet til forurensningene gir trolig bedre renseresultat fordi rent vann fra utmark ofte kan ledes utenom. Av den grunn kan rensetiltak lages mindre enn vanlige fangdammer. Rapporten gjennomgår utforming og komponentene miljøkanalen kan lages av, slik som sedimentasjonskammer, terskler, engeridrepere og våtmarksfilter. Det gis forslag til måter å anlegge miljøkanaler, gode råd og løsninger på problem som kan oppstå. Mange av forslagene er framstilt med skisser.

Sammendrag

Ved profilering av dyrka jord med de metodene som har vært brukt inntil nå, vil en skave av matjordlaget langs kanalene, og legge dette oppå gammel overflate midt på profilet. Langs kanalene vil en da få fram undergrunnsjord, mens en midt på teigene begraver gammel overflate. Mange steder har undergrunnsjorda lav fruktbarhet, og en kan få sterk avlingsnedgang i mange år i de områdene på profilet der det dyrkes i undergrunnsjorda. Dette gjelder vanligvis 1/3-del av arealet. Vannet har også en tendens til å stoppe opp når den det møter gammel overflate, og en får våte partier der vannet kommer fram. Ved å endre arbeidsmønsteret, kan en få et rasjonelt system som gjør det mulig å ta vare på matjordlaget under profileringen. Når en profilerer stripe for stripe på tvers av teigen, kan en flytte over matjorda fra uferdig stripe over til den ferdig profilerte stripa. Bredden på stripene bør være maskinens arbeidsbredde. Med dette arbeidsmønsteret minimeres masseflyttingen, og en bevarer matjordlaget over hele teigen. Arbeidsmetoden kan også brukes ved nydyrking, for å bevare den mest produktive jorda i overflata. En må flytte 100-200 m3 pr.da ekstra, litt etter hvor tykt matjordlag en ønsker å ta vare på. Metoden er utprøvd i praksis på to lokaliteter i prosjektet, Nesseby i Finnmark, og Hadsel i Nordland. Ekstra tidsbruk er rundt 1 time pr. dekar. Vanlig timepris for gravemaskiner er i dag rundt 350 kr. Meravling pr. dekar må være 14 fôrenheter i gjennomsnitt for feltet for å forsvare tiltaket.

Sammendrag

Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.

Sammendrag

I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.

Sammendrag

IRIS begynte med kildesortering av våtorganisk avfall for kompostering i småranker med vendeprogram i 1997, men hadde problemer med prosessen og luktemisjon. IRIS og Jordforsk utarbeidet et nytt behandlingsprogram for komposteringen basert på statiske storranker med mekanisk lufting. Storranken ligger fast med mekanisk lufting styrt etter oksygenmålinger i 3-4 måneder, og fersk masse er alltid verdekket med et biofilter av oppmalt strukturmateriale. Ranken tas inn og legges opp med kontinuerlig mekanisk lufting i 4-8 uker, slik at den tørker opp før sikting av ferdig kompost. Ferdig kompost legges til ettermodning. Behandlingsprogrammet har resultert i en kompost som tilfredsstiller kvalitetsklasse 1 i Gjødselvareforskriften, og har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. I tillegg er luktproblemene ved driften av anlegget svært redusert, og arbeidsforbruket er blitt mindre. Tørking før 2.sikting har bedret sikteprosessen, og mengden kjørt på deponi er dermed mye mindre enn tidligere. Frasiktet strukturmateriale kan gjenbrukes i prosessen.