Arild Sletten
Pensjonist
Sammendrag
Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner...
Sammendrag
” Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner..... Kommune- og fylkesinndeling er som i 2019. Fra 01.01 2020 trer det i kraft en en ny inndeling av kommuner og fylker med nye navn..
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plantesjukdommen pærebrann har blitt funnet i epletrær i en nyetablert frukthage i Strand kom-mune, Rogaland. Frukttrærne ble importert fra Nederland og plantet i 2019 og 2020. Importen kan ikke helt utelukkes som spredningsvei, men mye tyder på at smitten har kommet fra infisert mispel i nærområdet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Christer Magnusson Arild Sletten Per Hans Micael Wendell Guro Brodal Åshild Ergon Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Rafoss Daniel Flø Leif Sundheim Per Hans Micael Wendell Guro Brodal Åshild Ergon Christer Magnusson Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fire blight, caused by Erwinia amylovora, was detected for the first time in Norway in 1986. It was a limited outbreak on the south-western coast, only on ornamentals, and particularly on Cotoneaster spp. An action group handling the eradication and containment of the disease was quickly established. Comprehensive statutory powers and resources were given by the government to do surveys and eradicate diseased or symptomless but highly susceptible plant species from contaminated areas. These activities have likely restricted fire blight to the western and southern coastal areas. Eastern and northern parts of Norway are considered free from fire blight. The disease has not been observed in important fruit-growing areas. Uncontrolled movement of beehives from areas with fire blight to areas free from the disease has contributed to its introduction to new areas. From 1969 to 2016 import of most host plants of E. amylovora from countries with fire blight was prohibited. A yearly program for annual surveys in parts of the country with commercial fruit-growing and nurseries, using digital maps on internet connected tablets with GPS and software for in situ registrations, proved to be an efficient method for discovering new outbreaks at an early stage, and to start eradication and thus limit further spread.
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Micael Wendell Guro Brodal Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Åshild Ergon Christer Magnusson Jan Netland Egil Prestløkken Arild Sletten May Sæthre Elin Thingnæs Lid Tron Øystein Gifstad Micael Wendell Guro Brodal Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Control of fire blight in Norway 1986-2015
Arild Sletten, Venche Talgø, Trond Rafoss, ...
Sammendrag
Fire blight was detected for the first time in Norway in 1986. It was a limited outbreak on the West Coast, only on ornamentals, particularly on Cotoneaster. An organization for the eradication and containment of fire blight was quickly established, and given comprehensive statutory powers and government resources to do surveys and eradicate diseased plants and highly susceptible plants from contaminated areas. The work has managed to restrict fire blight to the West Coast. Eastern and Northern parts of the country are considered pest free areas. The disease has not moved into important fruit-growing areas. Spread of fire blight to new areas has mainly been due to uncontrolled movement of beehives. From 1969 to 2016 import of all host plants from countries with fire blight has been prohibited. Systematic yearly surveys by foot and car in all parts of the country, using digital maps, internet connected tablets with GPS, and software for registrations made in the field have proved to be an efficient tool to spot new outbreaks at an early stage and start eradication, thus limiting further spread.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Juliana Perminow Arne Stensvand Arild Sletten Marianne Bøthun Gaute Myren Jan Ove NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro Brodal Jan Netland Elin Thingnæs Lid Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Leif Sundheim May Sæthre Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Gunnar Sundstøl Eriksen Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Siv Fagertun Remberg Anne Kjersti Uhlen Åshild Kristine Andreassen Augustine Arukwe Aksel Bernhoft Knut Egil Bøe Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Jørgen Fredrik Lassen Bjørn Næss Trond Rafoss Janneche Utne Skåre Arild Sletten Halvor Solheim Inger-Lise Steffensen Ole Torrissen Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Rafoss Guro Brodal Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Halvor Solheim May Sæthre Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Christer Magnusson Trond Rafoss Halvor Solheim Bjørn Økland Trond Hofsvang Arild Sletten Anne Marte Tronsmo Daniel FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Rafoss Jarle Skahjem John Atle Johansen Ståle Johannessen Sekhar Udaya Nagothu Inger Sundheim Fløistad Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Bernhoft Gunnar Sundstøl Eriksen Leif Sundheim Marc Berntssen Anne Lise Brantsæter Guro Brodal Christiane Kruse Fæste Ingerd Skow Hofgaard Trond Rafoss Tore Sivertsen Anne Marte Tronsmo Heidi Amlund Augustine Arukwe Marit Aursand Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Trond Hofsvang Helle Katrine Knutsen Åshild Krogdahl Jørgen Fredrik Lassen Christer Magnusson Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Bjørn Næss Einar Ringø Anders Ruus Janneche Utne Skåre Halvor Solheim Arild Sletten Inger-Lise Steffensen Line Charlotte Sverdrup Birger Svihus Ole Torrissen Bente Elisabeth Torstensen Cathrine Thomsen Robin Ørnsrud Bjørn Økland Olav Østerås Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merete Dees May Bente Brurberg Anne Marte Tronsmo Arild Sletten Arne Hermansen Leslie A WannerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Trond Rafoss Trond Hofsvang Christer Magnusson Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Gunn Strømeng Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Maria Herrero Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Gunn Strømeng Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Maria Herrero Arne StensvandSammendrag
Hestekastanje ble tidligere regnet for å være lite problematisk her i landet, men i de senere årene er det oppdaget en rekke nye sjukdommer. Her gis en kort oversikt over sjukdommene bladflekk, meldugg, antraknose og bakteriekreft på hestekastanje.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Merete Dees Vinh Hong Le Ricardo Holgado Per Jarle Møllerhagen Eldrid Lein Molteberg May Bente Brurberg Tor J. Johansen Arild Sletten Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Daniel Flø Trond Rafoss Trond Hofsvang Christer Magnusson Arild Sletten Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe Christiansen Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Agnethe Christiansen Inger-Lise Wetlesen AkselsenSammendrag
Sykdommen lys ringråte på potet har en lang historie her i landet. Bioforsk Plantehelse har arbeidet med påvisning av karanteneskadegjøreren nesten like lenge og har i 2009 blitt akkreditert for denne testingen. Dette er første område innen biologiske analyser ved Bioforsk Plantehelse som er akkreditert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En ny bakteriesykdom, som fører til ødeleggende bladflekker og bladfall, er blitt påvist på planter av julestjerne fra et større norsk gartneri. Påvisningen av Xanthomonas axonopodis pv. poinsettiicola er etter vår viten den første i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er isolert fra hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merete Wiken Dees Panu Somervuo Erik Lysøe Arild Sletten Jari P. T. Valkonen Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2010 ble det totalt analysert 112 prøver. Av disse mottok Bioforsk 74 merket "OK-program" og 38 uten henvisning til program. Patogenet ble påvist i 43 av prøvene. Av 2 analyserte importsendinger var 1 positiv. P.ramorum ble påvist i planteskoler og hagesentre i Sør-Norge. Det ble påvist hovedsakelig på rododendron, men på 4 lokaliteter ble det funnet på pyramidelyng (Pieris japonica). P. ramorum ble påvist også i parker og friområder på Vestlandet (Bergen og Stavanger-området). Det ble bare påvist på rododendron. De fleste prøver ble analysert med real-time PCR. Et mindre antall prøver ble analysert ved isolering på selektivt dyrkingsmedium
Forfattere
Arne Hermansen Merete Wiken Dees Arild Sletten Ricardo Holgado Eldrid Lein Molteberg Tor J. Johansen May Bente Brurberg Ragnhild Nærstad Vinh Hong LeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne artikkelen er det fokus på godt kjente og nye, mindre kjente sjukdomar på frukttre som alle kan gi alvorleg skade.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merete Wiken Dees Arild Sletten Ricardo Holgado Eldrid Lein Molteberg Tor J. Johansen May Bente Brurberg Vinh Hong Le Ragnhild Nærstad Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Hermansen Merete Wiken Dees Arild Sletten Ricardo Holgado Eldrid Lein Molteberg Tor J. Johansen May Bente Brurberg Ragnhild Nærstad Vinh Hong LeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Arne Hermansen Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Norwegian onion growers have in recent years complained about bacteria like disease problems of bulb onion, Allium cepa L., both in the field and in storage. In order to find out which bacteria that are involved in theses rotting symptoms, a small survey was carried out on diseased onions from different parts of the country. Biochemical- and pathogenicity tests and fatty acid profiling showed that there was a lot of different bacteria present in the diseased onions. Many of them were ordinary water- and soil residents, which are not known to cause diseases of onion, such as Enterococcus, Salmonella, Cedecea, Stenotrophomonas, Chryseobacteruim and Curtobacterium. But there were also bacteria present which are known to cause diseases of onion in other countries, such as Burkholderia gladioli pv alliicola, Pseudomonas viridiflava, Enterobacter chloacae and Pantoea agglomerans. This is the first report of Burkholderia gladioli pv alliicola in Norway.
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er isolert fra hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er påvist på hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kartlegging av hvilke arter av Streptomyces som forårsaker flatskurv i potet i Norge er et av målene i "skurvprosjektet" ved Bioforsk Plantehelse. Så langt har Streptomyces scabies/ Streptomyces europaeiscabiei og Streptomyces turgidiscabies blitt isolert fra om lag 200 prøver fra 13 fylker i Norge.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Arne Hermansen Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Bakteriell råte i kepaløk har de siste årene økt i omfang uten at man vet hvilke bakterier som er årsak til skadene. For å skaffe et kunnskapsgrunnlag for problemstillingen ble det utført en kartlegging av bakterier som forekommer i løk med råtesymptomer.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Foredrag for ansatte på Plantasjen i forbindelse med internt kurs på Jessheim våren 2010.
Sammendrag
The threat posed by invasive alien species to global crop production and biodiversity is recognized as one of the major drivers of global change today. Here we report on a successful implementation and operational use of new technology to support risk- and crisis management in the case of fighting an invasive plant disease. The open geospatial standards Web Feature Service Transaction (WFS-T) was implemented in software for GPS-enabled mobile phones communicating with a GeoServer backend in order to track down and eradicate disease outbreaks and susceptible host plants. This new technology offering georeferenced events online from field provides new possibilities for real time action in risk and crisis management.
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Arne Stensvand Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
VKMs Panel on Plant Health gives the following main conclusions of the pest risk assessment: 1) The pest of concern is the oomycete Phytohthora fragariae Hickman. The PRA area is Norway. P. fragariae is present in at least five limited regions of the PRA area. These regions are located in the counties of i) Hedmark, ii) Aust-Agder and Vest-Agder, iii) Hordaland and Rogaland, iv) Vestfold, and v) Møre og Romsdal. It is probable that the pathogen is present at some places of production without having been detected yet. The pathogen is regulated as a quarantine pest in the PRA area. 2) With the current import regulations there is a medium probability of introduction of P. fragariae through import of infected Rubus plants for planting and a low probability of introduction through import of other consignments. However, there is little updated information available on the presence of the pathogen in different production systems, and there is only very limited evidence that the pathogen can spread by other means than strawberry plants. The level of uncertainty is therefore high. 3) Without the current import regulations there would be a very high probability of introduction through the import of non-certified strawberry plants. The level of uncertainty of this assessment is low. The probability of introduction through import of certified strawberry plants is considered low, but without detailed information on the presence/absence of the pathogen in such material the level of uncertainty is high. 4) With the current pest management procedures the probability of spread within the PRA area is medium for raspberry plants and machinery, other farm implements, footwear and animals. The probability of spread through other pathways ranges from low (legally traded, non-certified strawberry plants, seed potatoes, surface water, waterways and irrigation systems) to very low (remaining pathways). The level of uncertainty is low for certified strawberry plants and medium for legally traded, non-certified strawberry plants. Due to limited knowledge on the spread and survival of the pathogen, the level of uncertainty is high for all other pathways. 5) Without the current pest management procedures the probability of spread with strawberry plants within the PRA area would be very high. The probability of spread with raspberry plants would be high and the probability of spread with seed potatoes, machinery, other farm implements, footwear, animals, surface water, waterways and irrigation systems would be medium. The probability of spread through other pathways would range from low to very low. The level of uncertainty is low for strawberry plants, but due to limited knowledge on the spread and survival of the pathogen, the level of uncertainty is generally high for all other pathways. 6) All strawberry-growing areas in the whole PRA area are considered endangered areas.
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Birger Solberg Halvor Solheim Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad Karen Rae Bone May Bente Brurberg Erling Fløistad Roar Moe Arild Sletten D. L. Davies Carl Jonas Jorge Spetz Sonja KlemsdalSammendrag
We have beendoing research on two phytoplasma diseases relevant for Norwegian plantproduction. Theoccurrence of Apple proliferation phytoplasma in NorwayOurinstitute was made aware of suspicious symptoms in 1996. A few trees of apple‘Summerred’ in Gvarv, Telmark County, had symptoms looking like appleproliferation. This case initiated a survey. The first samples were analyzed inEngland. Later we have done the PCR-diagnosis in our own lab.During asurvey carried out from 1996 to 1998, Apple proliferation was found in 14orchards: 1 experimental orchard inTelemark County, 4 orchards in Vestfold County, 4 orchards in Hordaland Countyand 5 orchards in the County of Sogn og Fjordane.Appleproliferation has later also been found at other locations. From this we canconclude that this quarantine disease is found in almost all importantfruit-producing districts. It is important to follow the situation to stopfurther spread of this disease. All infected trees have been eradicated.Theamount and distribution of Poinsettia branch-inducing phytoplasma in poinsettiaFree-branchingpoinsettias (Euphorbia pulcherrima) were first introduced during the sixties throughthe Norwegian cultivar ‘Annette Hegg’. The identity of the “branching agent”,was proven to be a phytoplasma, termed Poinsettia branch-inducing phytoplasma(PoiBI) (Lee et al. Int. Journal of Syst. Bacteriology 48,1153-1169.1998).Without phytoplasma, poinsettias grow tall, and produce very few branches.We havestudied the relative amount and distribution of PoiBI in poinsettia and howthis relates to branching in different cultivars grown under different lightlevels and temperatures using a quantitative PCR assay (TaqMan). Results fromthis work were presented.
Sammendrag
European ash (Fraxinus excelsior), also known as common ash, occurs naturally inland in lower areas of southeastern Norway and along the southern coast of the country. It is important both as a forest and ornamental tree. During the last decade, dieback has become a disastrous disease on F. excelsior in many European countries. The anamorphic fungus Chalara fraxinea T. Kowalski (1), described for the first time from dying ash trees in Poland, is now considered the cause of ash dieback (2). In May of 2008, C. fraxinea was isolated from 1.5 m high diseased F. excelsior in a nursery in Østfold County in southeastern Norway. Symptoms included wilting, necrotic lesions around leaf scars and side branches, and discoloration of the wood. From symptomatic branches, small pieces (approximately 1 cm3) were excised in the transition area between healthy and discolored wood. After surface sterilization (10 s in 70% ethanol + 90 s in NaOCl), the pieces were air dried for 1 min in a safety cabinet, cut into smaller pieces, and placed on media. The fungus was isolated on potato dextrose agar (PDA) and water agar (WA). On PDA, the cultures were tomentose, light orange, and grew slowly (21 mm mean colony diameter after 2 weeks at room temperature). Typical morphological features of C. fraxinea developed in culture. Brownish phialides (14.8 to 30.0 [19.5] × 2.5 to 5.0 [4.1] μm, n = 50) first appeared in the center of the colonies on the agar plugs that had been transferred. The agar plugs were 21 days old when phialides were observed. Abundant sporulation occurred 3 days later. Conidia (phialospores) extruded apically from the phialides and formed droplets. Conidia measured 2.1 to 4.0 (3.0) × 1.4 to 1.9 (1.7) μm (n = 50). The first-formed conidia from each phialide were different in size and shape from the rest by being longer (6 μm, n = 10) and more narrow in the end that first appeared at the opening of the phialide. Internal transcribed spacer sequencing confirmed that the morphological identification was correct (Accession No. EU848544 in GenBank). A pathogenicity test was carried out in June of 2008 by carefully removing one leaf per plant on 10 to 25 cm high F. excelsior trees (18 trees) and placing agar plugs from a 31-day-old C. fraxinea culture (isolate number 10636) on the leaf scars and covering with Parafilm. After 46 days, isolations were carried out as described above from discolored wood that had developed underneath necrotic lesions in the bark and subsequently caused wilting of leaves. All the inoculated plants showed symptoms, and C. fraxinea was successfully reisolated. No symptoms were seen on uninoculated control plants (eight trees) that had received the same treatment except that sterile PDA agar plugs had been used.
Sammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Sammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Sammendrag
Her presenterar vi eit utval av soppar, bakteriar og skadedyr som er viktige på lignosar i grøntanlegg og/ eller kulturlandskap i Noreg. Teksten er ordna alfabetisk etter norsk namn på vertplante.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Potetkreft Løkhvitråte Bakteriebladflekk på jordbær Mørk ringråte på potet Lys ringråte på potet Heksekost på epleFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Sammendrag
I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel med visne blad og greiner. Mest alvorleg var kreftsår på greiner og stammar. Kreftsåra skuldast truleg bakterien Xanthomonas populi.
Sammendrag
I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel (Populus spp.) med visne blad og greiner. Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima” undersøkte vi i 2008 poppel frå fleire lokalitetar på Austlandet og fann ulike skadar. Også poppel frå to lokalitetar i Rogaland vart undersøkte. Store tre stod med visne greiner stikkande ut frå nærast bladlause kroner. Mest alvorleg var kreftsår på greiner og stammer som etter alt å døma skuldast bakterien Xanthomonas populi. I artikkelen omtalar vi også ulike soppsjukdomar og misteltein som kan gå på poppel.
Sammendrag
I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum
Forfattere
Richard Meadow Lars Olav Brandsæter svein magne birkenes Arne Hermansen A. Ascard K. Bysveen Arild Andersen Therese With Berge Dag-Ragnar Blystad Bonsak Hammeraas Ricardo Holgado T. Munthe R. Skuterud Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima”, der ein av aktivitetane er å fylgja skadebilete på buskar og tre i grøntanlegg, fann vi alt i 2006 tydelege visnesymptom på ask (Fraxinus excelsior). I slutten av april 2008 vart det tatt ut ein prøve med liknande symptom i Østfold. Frå denne prøven isolerte vi soppen Chalara fraxinea. Nedvisning av ask er eit stort problem i fleire europeiske land, inkludert våre naboland Sverige og Danmark. Ein reknar det no som truleg at askeskotsjuke skuldast C. fraxinea, men vidare forsking pågår i fleire europeiske land for sikkert å fastslå dette.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Symptomer, biologi og bekjempelse av viktige bakteriesykdommer i veksthus
Sammendrag
This report assesses the plant health risk for the bacterial plant disease fire blight for the Pest Risk Assessment area of Norway. In addition to providing an updated pest categorisation for fire blight in relation to Norway, the report provide new results on fruit tree blossom infection risk based on examination of historical climate and phenology data. The report conclude that if E. amylovora is introduced into the main fruit growing districts of Norway, it is expected that the damage and losses to commercial fruit production and nurseries will be minor, under the current phytosanitary regime in Norway. Relaxation of the regulations in force for fighting fire blight in Norway will increase the expected damage and losses to commercial fruit production and nurseries to a moderate level.
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2006
Maria Herrero, Brita Toppe, Sonja Klemsdal, ...
Sammendrag
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Sammendrag
Pærebrann er en alvorlig sjukdom på eple, pære og prydplanter i rosefamilien. De siste femti år har sjukdommen vært under spredning i Europa. Bakterien som forårsaker pærebrann er en fremmed art under spredning i Norge.
Sammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet (fra 1.1.2006 Bioforsk Plantehelse) og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2005 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Spredning av sykdommen til Gulen i Sogn og Fjordane gjorde det nødvendig å intensivere kontrollen i dette fylket, og i tillegg er Møre og Romsdal spesielt grundig undersøkt. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene er det som i foregående år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag 6,2 millioner kroner til arbeidet. I 2005 var det på nytt en betydelig spredning av pærebrann. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet i Rogaland, på Austevoll, på Sotra og i Bergen i Hordaland, og i Gulen i Sogn og Fjordane. Resultatet av det omfattende overvåkingsprogram for store deler av Sør-Norge tilsier at man kan regne med at sykdommen ikke finnes i andre fylker. I de fylkene pærebrann er påvist har det hittil ikke skjedd i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand til noen planteskoler på Nord-Jæren. Totalt ble vertplanteforekomster i 119 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2005, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Mari Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Denne artikkelen gir ein oversikt over funn av jordbærsvartflekk (Colletotrichum acutatum) i Noreg og funn av C. acutatum på andre vertplanter. Innleiande studiar av genetisk variasjon mellom isolat av C. acutatum frå ulike vertplanter vert også skildra.
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette er fyrste artikkelen i ein serie på tre artiklar om soppsjukdomar på gran. Artikkelen tek for seg rotkjuke og honningsopp på gran og eggsporesoppen Phytophthora på edelgran.
Sammendrag
Dette er den andre artikkelen i ein serie om soppsjukdomar på gran. Artikkel I omtala rotsjukdomar. I denne artikkelen vil vi sjå nærare på soppsjukdomar som er funne på bar og skot av gran både i planteskular og produksjonsfelt. Sjukdomane som desse soppane fører til har ofte ikkje fått noko norsk namn, difor brukar vi latinsk namn på soppslekta.
Sammendrag
Dette er den tredje og siste artikkelen i ein serie artiklar om soppsjukdomar på gran i SKOGeieren. Fokus i denne artikkelen er på soppsjukdomar som fyrst og fremst gjer skade på litt eldre grantre.
Sammendrag
Pærebrann ble påvist første gang i Norge i 1986. Det har i de etterfølgende år vært brukt store offentlige ressurser for å bekjempe sykdommen. Den er fortsatt begenset til Rogaland og Hordaland, og er hittil ikke påvist i frukthager eller planteskoler. Nye utbrudd skyldes først og fremst varmere sommere som fremmer sjukdomsutvikling, og omfattende flytting av bikuber, som kan være smittet av pærebrann, fra områder hvor sjukdommen finnes, til områder fri for pærebrann.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Heksekost er en sjukdom på eple som er forårsaket av bakterien Apple proliferation phytoplasma. Karanteneskadegjøreren er svært vanskelig å bekjempe.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Rustsoppen Puccinia horiana er årsak til sjukdommen hvit krysantemumrust. Kraftige angrep kan føre til visning av blad og hele planter. Karanteneskadegjøreren er ikke etablert i Norge.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk, forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum, ble i 1999 påvist for første gang i Norge. I de følgende år er sjukdommen blitt funnet hos12 XXprodusenter av jordbærplanter og 17 bærprodusenter. Fordi sjukdommen ble påvist sentralt i den sertifiserte produksjonen av jordbærplanter, er et nytt kjerneplantemateriale nå under utvikling. Latent smitte av skadegjøreren er påvist på flere vanlige ugrasarter, og på annen vegetasjon som ofte finnes i nærheten av jordbærfelt. Sjukdomsutbrudd og smittespredning bekjempes med tiltak etter Matloven, og i tillegg tilrås en del dyrkningsmessige tiltak.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Lys ringråte er en farlig bakteriesjukdom på potet. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus. Kraftige angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Mørk ringråte er en farlig sjukdom på potet og andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Karanteneskadegjøreren er ikke påvist i Norge.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Rustsoppen Puccinia pelargonii-zonalis er årsak til pelargoniumrust. Kraftige angrep kan føre til visning av blad og hele planter. Karanteneskadegjøreren er ikke etablert i Norge.
Sammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.
Forfattere
Heidi Heggen Brita Toppe Inger Sundheim Fløistad Arild Sletten Dag-Ragnar Blystad Ricardo Holgado Ole Martin Eklo Erlend SpikkerudSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras i veksthus, skadedyr og sjukdommer på blomstrende potteplanter, dekorasjonsplanter, utplantingsplanter og snittblomster. Nytteorganismer som brukes i biologisk bekjempelse i veksthus blir også beskrevet. I boka er det tatt med retningslinjer for integert plantevern i snittroser, julestjerne og utplantingsplanter
Sammendrag
Potetcystenematoder, Globodera spp., også kalt PCN, er karanteneskadegjørere som angriper røttene til potet, men også tomat og andre arter innen søtvierfamilien. Angrep kan føre til betydelig avlingstap.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Soppen Synchytrium endobioticum er en karanteneskadegjører som er årsak til potetkreft. Det er en fryktet sjukdom i potetdyrkingen, og den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. I mange år var den en av de farligste skadegjørerne på potet og gjorde stor skade, spesielt i kyststrøkene.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Pærebrann er en farlig bakteriesjukdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Erwinia amylovora.
Sammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2004 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i tillegg gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag kr 3,7 millioner til arbeidet. I 2004 var det på nytt en betydelig smittespredning. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet på Bryne, Kleppekrossen og Vikebygd i Rogaland, og i Leirvik, Sagvåg og Tysnes i Hordaland. Til tross for et omfattende overvåkingsprogram har vi ikke funnet sykdommen i andre fylker. Utbrudd er ikke påvist i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand fra 3 planteskoler. Totalt ble vertplanteforekomster i 98 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2004, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Bakteriebladflekk er en karanteneskadegjører på jordbær som kan gi betydelig avlingstap
Sammendrag
Fireblight was detected for the first time in Norway in 1986, in a limited outbreak on ornamentals, in particular Cotoneaster. An organization for the eradication and containment of the disease was rapidly established, and given comprehensive statutory powers and resources to do surveys and to remove diseased plants and highly susceptible plants from infested areas. The activities have so far been successful. The disease has remained within a restricted area on the West Coast, and has not moved into important fruit-growing areas or nurseries. Since 2000, fireblight has spread to some adjoining areas, mainly due to uncontrolled movement of beehives. New statutory powers prohibit movement of beehives out of infested areas from May to October.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Løkhvitråte er en karanteneskadegjører på ulike løkvekster. Den kan gi betydelig avlingstap.
Sammendrag
Rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodii og M. fallax er farlige skadegjørere som kan føre til stor avlingsreduksjon i mange kulturer, særlig gulrot og potet
Sammendrag
Thrips palmi er en karanteneskadegjører som kan gjøre stor skade i mange kulturer.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Tre bakteriesykdommer er aktuelle for planteskoler i Norge. Pærebrann er den viktigste. Det er en karanteneskadegjører, og kan gjøre stor skade. Bakteriekreft på kirsebær og plomme kan enkelte år gjøre en del skade. Bakteriesvulst opptrer sporadisk på røtter, og på stengler hos bringebær.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Bakterien Erwinia amylovora er årsak til sykdommen pærebrann, (på engelsk "fireblight", dansk "ildsot", svensk "päronpest"). Det er en av de mest skadelige sykdommer på eple og pære sett i verdenssammenheng. Den har vært kjent i U.S.A. i over 200 år. For 30 år siden kom den til Europa, først til England, og har siden spredt seg til de fleste land på kontinentet, hvor den hvert år forårsaker store skader. Artikkelen er en revidert utgave av Småskrift 2/87.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en karanteneskadegjører som i 2003 ble påvist i sertifiserte jordbærplanter flere steder i landet. Den er bare et par tilfeller påvist hos bærprodusenter. For å få en mest mulig effektiv bekjempelse av en sykdom som kan gjøre stor skade blir det i samarbeid med Statens landbrukstilsyn tilrådd en rekke strenge tiltak hos produsenter hvor jordbærsvartflekk er blitt påvist.
Sammendrag
På søk etter hvilke faktorer som er årsak til alveld ble bakteriefloraen på blader av rome på et fjellbeite for sau undersøkt sommeren 2001. Bakteriene ble identifisert med fettsyreanalyse. Tre arter ble påvist, en av disse kan opptre som opportunistisk patogen hos mennesker. Videre undersøkelser er nødvendig for å fastslå om bakterier kan ha sammenheng med utvikling av alveld hos lam.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en farlig sykdom på jordbær. Den er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Angrep av sykdommen viser seg ved først brune, senere mere svarte, noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert som flekkene vokser i størrelse kan de omfatte det meste av bæret, som til slutt kan råtne fullstendig. I råteflekkene på bærene dannes det en karakteristisk oransje væske med sporer. Soppen danner mørke, nedsunkne flekker på blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere. Skaden kan forveksles med angrep av gråskimmel. Det kan også dannes en rødbrun, fast råte i rotsokken. Som regel begynner råten på en side nær basis av en bladstilk og brer seg ut i V-form. Hele planta kan visne. Mulighet for å redusere kostnadene ved fornying av enga.
Sammendrag
Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder av planteskadegjørere for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte.
Sammendrag
Boka består av enkeltartikler knyttet til det årlige informasjonsmøtet på Østlandet. Tema som omtales er plantevern, korn, grovfôr, kulturlandskap, potet og bær.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) ble stiftet i 1951. I forbindelse med 50-års jubileet i 2001 ble det arrangert en konferanse hvor sentrale deler av organisasjonens virksomhet ble presentert. EPPO opprettet i 1987 et panel som fikk i oppdrag å vurdere betydningen av, og å komme med anbefalinger om bekjempelsen av farlige plantepatogene bakterier som var oppført på organisisasjonens A1 og A2-liste over karanteneskadegjørere. Panelet har vært sammensatt av bakteriologer fra 12 av EPPOs medlemsland. De har hatt årlige møter, og har vurdert og gitt anbefalinger om fytosanitær status og særskilte karantenetiltak for 23 plantepatogene bakterier til EPPOs styrende organer. Panelet har gitt et vesentlig bidrag til forståelsen av betydningen av bakterier som karanteneskadegjørere på planter, og hvordan de kan bli bekjempet og utryddet. Panelt har også vært et viktig forum for diskusjon og utveksling av erfaring om slike bakterier mellom eksperter fra forskjellige deler av Europa. Det er blitt bygget nettverk mellom forskere, som også har resultert i felles forskningsprosjekter
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pelargoniumrust ble påvist første gang i Norge 1973. Effektiv bekjempelse har hindret permanent etablering av sjukdommen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved Planteforsk Plantevernet har vi et treårig prosjekt med finanisering fra Norges forskningsråd og samarbeid med fire store gartnerier som bl.a. produserer begonia, undersøkt en rekke forhold som er av betydning for utvikling av bakterievisning.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Fireblight is a destructive disease of apple, pear and some commonly grown ornamentals. Many countries have expended a great deal of resources attempting to eradicate the disease, but few have experienced success. Fireblight eradication in Norway during 1986-1998 is reviewed. Among important factors to avoid fireblight introduction and establishment are early detection of the disease and the establishment of a programme with the necessary statutory powers and resources to do surveys and remove diseased plants. Testing for latent infections in plant propagation could be of importance. Planting of highly susceptible host plants should be banned.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Results of carbon source assimilation tests (17 carbon compounds) led to 88 % of pseudomonadas from cold-stored chicken carcasses being assigned to one of 17 groups.
Forfattere
T Edland Trond Hofsvang Arild Sletten Arne Stensvand T Amundsen R Langnes Dag-Ragnar Blystad Jan Netland J Ystaas Solveig HaukelandSammendrag
Skade- og nyttedyr i frukthagar, deira kroppsbygnad, struktur og funksjon, utvikling og skade. Bestemmingsnøklar. Plantesjukdommar. Skade- og mangelsymptom. Norsk tekst til 72 fargeplansjar
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag