Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2017. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2017, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2017: 31 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 14 % gras, 38 % vårkorn med høstpløying, 4 % høstkorn med høstpløying, 10 % høstharving til vår- og høstkorn, og 3 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2016 var mindre høstkornareal og større areal med stubb og høstpløying med vårkorn i 2017. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2017 ble beregnet til henholdsvis 4,3 kilotonn SS og 8,6 tonn TP, dvs. på samme nivå som i 2014 og 2015, og litt lavere enn i 2016. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til knapt 4 tonn. I fem tiltaksområder var fosfortapet noe økt i 2017 sammenliknet med i 2016, i resten av tiltaksområdene var fosfortapet redusert eller tilnærmet uendret. Endret drift bidro til å forklare forskjellene.

Sammendrag

Våren og sommeren 2018 utførte NIBIO en stedsspesifikk miljøundersøkelse av snødeponiet i Ski kommune, initiert av et pålegg fra fylkesmannen i Akershus. Det ble tatt vannprøver i avrenning fra snødeponiet (n=7). I tillegg i Blåveisbekken, oppstrøms og nedstrøms (begge n=10) avrenning fra snødeponiet. Det ble tatt en blandprøve av snøen i deponiet og en blandprøve av sedimentene akkumulert i nedkant av snødeponiet. Kjemiske analyser av blant annet tungmetaller og organiske miljøgifter (PAH og THC) ble utført av Eurofins Norge. Innhold av mikroplast i snøprøven ble analysert/vurdert av laboratoriet ALS i henhold til en kvalitativ tellemetode...…...

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har NIBIO overvåket avrenningen fra Åsland snødeponi våren 2018. Resultatene er vurdert opp mot Fylkesmannens utslippskrav: < 90 mg SS/l, <20 mg THC/l og pH [6,9]. Kravet til totale hydrokarboner (THC) er oppfylt i hele måleperioden. Kravet til pH er i hovedsak oppfylt. Kravet til suspendert stoff (SS) er oppfylt i den siste delen av måleperioden. Overskridelsene av SS i april synes å ha sammenheng med to forhold, (1) Smeltevannet fra snødeponi infiltrerte i grunnen og gikk derfor ikke til renseløsning (2) Målepunkt fikk tilført smeltevann fra snøsmelting langs E6. I tillegg skjedde det graving og bortkjøring av snø til lekter i begynnelsen av april.

Sammendrag

Det ble gjort en undersøkelse av risiko for fosforutvasking fra jordtyper i Farstadvassdraget. I undersøkelsen ble det planlagt uttak av jord fra 9 profiler fordelt på tre jordtyper (Histosol, Podzol og Umbrisol) og med en profil på hver av fosfornivåene: naturlig, høyt P-AL og svært høyt P-AL. Det ble gjort kjemiske analyser av jordprøver fra 3-4 sjikt for hver jordprøve. Resultatene viste at det var stor forskjell i bindingskapasiteten for fosfor i de ulike profilene. Fosformetningen var høy i den organiske jorda med stor risiko for fosforutvaksing fra denne jorda. Dersom en har overskudd av husdyrgjødsel som må spres, bør det ikke skje på organisk jord med høyt fosforinnhold. Mineraljord i Farstadvassdraget hadde større kapasitet til å binde fosfor i de nederste sjiktene sammenlignet med organisk jord.

Sammendrag

Effects of mitigation measures in agriculture on abating eutrophication are difficult to evaluate by assessments of catchment monitoring data. Estimates of improved water quality by specific agricultural Best Management Practices (BMPs) are therefore often dependent on simulation modeling. A main objective was thus to assess the probable reductions in total phosphorus (TP) loading achieved by implemented agricultural mitigation measures. The case-study site was a catchment in southeastern Norway. Simulation modeling was conducted by use of The Soil and Water Assessment Tool (SWAT). The aim of this present study was to understand the model uncertainty associated both with calibration/validation (baseline) and TP loading scenarios based on BMP. The modeled decrease in TP loading by the set of implemented BMPs was assessed by comparing simulated baseline output with output where the set of abatement actions were removed. The model was set up for the years 2006–2010 and calibrated against observed monitoring data, including daily discharge, sediment- and TP fluxes. Model simulations were performed including and excluding the implemented set of mitigation measures. The simulated set of mitigation measures include decrease in amount of phosphorus fertilization, establishment of vegetated buffer strips along streams and constructed wetlands in the water courses, no autumn tilling and removal of point TP sources from scattered dwellings. Model calibration and uncertainty estimation are performed using an algorithm for Sequential Uncertainty Fitting (SUFI2; ver. 2). Probabilistic risk for given magnitudes of increased TP loading if existing BMPs were not implemented was assessed. Using this novel approach it was possible to state, with a 80th percentile confidence level, that the average annual TP loading would have been about 26% higher if no mitigation measures were implemented in the catchment. This was possible to assess even though the difference between baseline and BMP scenario was not significant.

Til dokument

Sammendrag

The main environmental stressor of the Baltic Sea is elevated riverine nutrient loads, mainly originating from diffuse agricultural sources. Agricultural practices, intensities, and nutrient losses vary across the Baltic Sea drainage basin (1.75 × 106 km2 , 14 countries and 85 million inhabitants). Six “Soil and Water Assessment Tool” (SWAT) models were set up for catchments representing the major agricultural systems, and covering the different climate gradients in the Baltic Sea drainage basin. Four fertilizer application scenarios were run for each catchment to evaluate the sensitivity of changed fertilizer applications. Increasing sensitivity was found for catchments with an increasing proportion of agricultural land use and increased amounts of applied fertilizers. A change in chemical fertilizer use of ±20% was found to affect watershed NO3-N loads between zero effect and ±13%, while a change in manure application of ±20% affected watershed NO3-N loads between zero effect and −6% to +7%.

Sammendrag

Knowledge of hydrological processes and water balance elements are important for climate adaptive water management as well as for introducing mitigation measures aiming to improve surface water quality. Mathematical models have the potential to estimate changes in hydrological processes under changing climatic or land use conditions. These models, indeed, need careful calibration and testing before being applied in decision making. The aim of this study was to compare the capability of five different hydrological models to predict the runoff and the soil water balance elements of a small catchment in Norway. The models were harmonised and calibrated against the same data set. In overall, a good agreement between the measured and simulated runoff was obtained for the different models when integrating the results over a week or longer periods. Model simulations indicate that forest appears to be very important for the water balance in the catchment, and that there is a lack of information on land use specific water balance elements. We concluded that joint application of hydrological models serves as a good background for ensemble modelling of water transport processes within a catchment and can highlight the uncertainty of models forecast.

Sammendrag

The term “integrated valuation” is defined and its relevance is discussed in terms of bridging the gap between cost-effectiveness analysis and economic valuation in the implementation of the European Union Water Framework Directive. We demonstrate how to integrate benefit valuation with the ecosystem services cascade framework using an Object-Oriented Bayesian Network (OOBN). The OOBN is then used to assess the benefits of nutrient abatement measures across a cascade of submodels of the driver-pressure-state-impact-response (DPSIR) chain for the Vanemfjord lake in Morsa catchment in south-eastern Norway. The lake is part of a complex lake system in a semi-urbanized catchment dominated by forest and agriculture. The catchment has highly variable seasonal climatic conditions affecting nutrient run-off and algal blooms. It has been one of the most eutrophic lakes in Norway with periodic cyanobacteria blooms, but continues to attract a large recreational user population, despite the large variations in water quality. The “DPSIR-OOBN” model is used as a case study of “integrated valuation” and evaluated for its applicability for decision support in nutrient abatement. We find that the DPSIR-OOBN model meets seven of the nine criteria we propose for “integrated valuation”. The model struggles to meet the criteria that ecological, social and economic values should be defined consistently in relation to impacts on lake quality. While the DPSIR-OOBN integrates from valuation methods across an ecosystem cascade to management alternatives, it is neither a full benefit-cost analysis, nor a multi-criteria analysis. However, we demonstrate how the DPSIR-OOBN can be used to explore issues of consistency in scaling and weighting of different ecological, social and economic values in the catchment system. Bayesian belief networks offer a consistent approach to analysing how management implementation probability may determine economic valuation. We discuss the implication of our integrated valuation not being able to account for farmer responses, in particular the incentive effects of the model not being able to predict abatement effectiveness and value. The resolution of the nutrient monitoring data and modeling technologies that were at our disposal are probably better in the Morsa catchment than for any other catchment of this size in Norway. We therefore conclude that using our integrated valuation model for assessing benefits of eutrophication abatement measures as part of the EU Water Framework Directive still lies in the realm of utopia – euphemistically speaking a “eutropia”.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oppdatert gjennomgang av avrenning en av næringssalter til vann og vassdrag i Ringerike kommune, og sammenfatter dataene til et forurensningsregnskap. Det er få tydelige trender i kommunens vassdrag. Mangelfullt datagrunnlag er et problem i vurderingen av vannkjemisk tilstand. Det foretas teoretiske beregninger av fosfor- og nitrogentilførsler til vann, basert på TEOTIL-modellen. Modellen tilsier økt oppmerksomhet knyttet til tilførsler fra små nedbørsfelt i lavereliggende og urbane deler av kommunen, og setter rammen for en mer detaljert databasert gjennomgang av utslippene fra henholdsvis kommunalteknikk og landbruk. Tilførsler fra kommunaltekniske anlegg (RA) skyldes særlig spillvann assosiert med overløp og lekkasjer, mens RA selv i hovedsak holder høy standard. Mye fremmedvann på ledningsnettet på Nakkerud RA vil ventelig også i fremtiden være en utfordring. Avrenning fra jordbruk er betydelig. Fosforverdiene i jorda er trolig fortsatt høyere enn nødvendig, men lettløselig fosfor viser en svak nedgang siden 2007. Særlig Sokna tilføres mye næringssalter fra jordbruk. Diffus avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har økt med 12 % siden 2007, og er trolig assosiert med andelen utsatt/redusert jordbearbeiding har gått ned med 40 %. Nitrogen-avrenningen har blitt noe redusert.

Sammendrag

Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Kart og statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Fosforkart (kart over P-AL i jord) er laget for hvert delfelt, i Vansjø-Hobølvassdraget ved spline-interpolering mellom prøvepunkter, og i Kystbekker Morsa ved å knytte P-AL verdier til eiendomskart. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.

Sammendrag

Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.