Driftsgranskingar i jord- og skogbruk
Formålet med driftsgranskingane er å vise økonomisk status og utvikling i landbruket, og på gardsbruk der ein vesentleg del av inntekta kjem frå jord- og skogbruk.
KONTAKTPERSON
Driftsgranskingane er tufta på ei årleg rekneskapsundersøking som omfattar rundt 1000 gardsbruk. Desse er valde ut slik at dei representerer ulike landsdeler, storleiksgrupper og driftsformer. Om lag 100 av bruka inngår i skogbruksdelen av driftsgranskingane.
Det vert utarbeidd eigne analysar for Austlandet, Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Noreg, sjå pressesakene og rapportar frå landsdelane nedanfor.
Analysane i driftsgranskingane gir grunnlag for økonomisk rådgivingsarbeid og materiale til intern og ekstern forsking og undervisning.
Driftsgranskingane dannar og basis for referansebruka, som er ein del av materialet til jordbruksforhandlingane.
Driftsgranskingane 2023
Resultatene fra driftsgranskinger i jord- og skogbruk for 2023 ble lagt ut 11. desember 2024 kl. 10.00
Lenke til tabellane frå 2022 og frå tidlegare år, sjå under "Tjenester" lenger ned på denne sida.
Lenke til pressemeldingar frå tidlegare år, sjå venstre marg på denne sida.
Etter stor auke to år på rad, gjekk jordbruksinntekta ned i 2023
Nasjonal pressemelding
Nøkkeltal frå Driftsgranskingane 2023
Lavere jordbruksinntekt for gjennomsnittsbonden i Nord-Norge i 2023
Pressemelding for Nord-Norge
Utfyllende om Nord-Norge 2023
Nedgang i jordbruksinntekten til bønder i Trøndelag i 2023
Pressemelding for Trøndelag
Utfyllende om Trøndelag 2023
Nedgang i jordbruksinntekta for vestlandsbonden i 2023
Pressemelding for Vestlandet
Utfyllande om Vestlandet 2023
Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene i Agder og Rogaland
Pressemelding for Rogaland og Agder
Utfyllande om Rogaland og Agder 2023
Reduserte jordbruksinntekter på Østlandet i 2023
Pressemelding for Østlandet
Utfyllende om Østlandet 2023
Tjenester
Driftsgranskingane i jordbruket - alle tabellar
Formålet med driftsgranskingane er å vise økonomisk status og utvikling i landbruket, og på gardsbruk der ein vesentleg del av inntekta kjem frå jord- og skogbruk.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Til dokument
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Driftsgranskingane er eit forvaltningsoppdrag som NIBIO utfører for Landbruks- og matdepartementet. Den årlege undersøkinga viser status og utvikling for økonomien i landbruket og får fram verknadene av politikk og rammevilkår. Ho er såleis eit viktig verktøy for forvaltninga. Analysar av granskingsmaterialet gir dessutan grunnlag for rådgiving, forsking og undervisning.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2022, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2013 til 2022. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 146 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2022. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 483 500 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2022, noe som var en økning på 94 600 kroner. For landet var vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk 492 900 kroner, en økning på 89 800 kroner fra 2021. Skogbruksgranskingene omfatter 19 bruk og fikk et resultat på 320 kroner per m3 virke omsatt.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 100 driftsregnskap for 2022 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 10 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 446 500.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 149 var frå Agder og Rogaland; 95 frå Rogaland og 54 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 188 var frå Vestlandet; 129 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Det er ein auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2021 til 2022. Jordbruksinntekta er målt som vederlag til arbeid og eigenkapital. Det er stor variasjon mellom ulike produksjonar. Driftsformene mjølk, storfeslakt og sau hadde ein auke i jordbruksinntekta samanlikna med 2021. Det er nedgang i resultatet for frukt- og bærproduksjonen i 2022.
Til dokument
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 109 driftsregnskap for 2021 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 20 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 405 400.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2012-2021. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2021 høyere på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Melke- og storfeslaktproduksjon i kombinasjon var den av de store driftsformene som gjorde det best på Østlandet i 2021.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2021 var det med totalt 916 bruk, der 184 var frå Vestlandet; 125 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Det er ein stor auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2020 til 2021. Jordbruksinntekta er her målt som vederlag til arbeid og eigenkapital.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2021 var det med totalt 916 bruk, der 154 var frå Agder og Rogaland; 98 frå Rogaland og 56 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2021, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2012 til 2021. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 140 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2021. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 389 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2021, noe som var en økning på 99 000 kroner. For landet var vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk 403 100 kroner, en økning på 75 300 kroner fra 2020. Skogbruksgranskingene omfatter 20 bruk og fikk et resultat på 102 kroner per m3 virke omsatt.
Til dokument
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 111 driftsregnskap for 2020 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 7 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 339 300. Men for sauekjøttproduksjon ble inntektene redusert.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2020, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2011 til 2020. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 147 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2020. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i jordbruket i Trøndelag var i gjennomsnitt 244 300 kr i 2020. Det er en nedgang på 46 000 kr fra året før, og det nest svakeste resultatet på 6 år. På landsbasis var tilsvarende arbeidsfortjeneste 286 800 kr i 2020, noe som er en oppgang på 24 400 kr fra året før. Spriket i resultat mellom Trøndelag og landet som helhet skyldes i hovedsak korn- og grovfôravlinger og høyere faste kostnader i Trøndelag. Produksjonsinntektene i Trøndelag var i gjennomsnitt 2 307 400 kr i 2020, noe som er en oppgang på 1,2 prosent fra året før. Kostnadene var i gjennomsnitt 1 912 700 kr, noe som er en økning på 5,3 prosent fra året før. Driftsoverskuddet i jordbruket endte med det på 394 700 kr, noe som er en nedgang på 47 000 kr fra året før. I 2020 ble det for første gang blant brukene i skogbruksgranskingene registrert et driftsunderskudd. Underskuddet ble på minus 166 kr per m3 virke omsatt, og hovedårsaken til underskuddet var lav avvirkning.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2020 var det med totalt 924 bruk, der 187 var frå Vestlandet; 126 frå Vestland fylke og 61 frå Møre og Romsdal. Det er ein liten auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2019 til 2020. Jordbruksinntekta er målt som vederlag til arbeid og eigenkapital. Det er stor variasjon mellom ulike produksjonar. Driftsformene mjølk, storfeslakt og gris hadde ein auke i jordbruksinntekta samanlikna med 2019, medan sauebruka og dei som driv med frukt og bær hadde nedgang. Det er framleis best økonomi i frukt- og bærproduksjonen i 2020, trass nedgang frå året før.
Til dokument
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i dei tidlegare Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 188 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 67 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk ned for Vestlandet, medan det var ein auke på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein nedgang samanlikna med 2018. Dei andre driftsformene hadde ein auke i jordbruksinntekta. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2018 til 2019. Over halvparten av nettoinvesteringane vart gjort i driftsbygningar.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 156 var frå Agder fylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 30 i Aust-Agder. Jordbruksinntekta gjekk ned for alle driftsformer med unnatak av ammeku i Andre bygder og mjølk og svin på Jæren. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned på Jæren og i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka i på Jæren. I Andre bygder vart gjelda lågare enn året før.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2010-2019. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2019 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Kornproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2019, etterfulgt av driftsformen melkeproduksjon andre bygder.
Til dokument
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 110 driftsregnskap for 2019 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med en prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 318 200. Men for viktige produksjoner, som melkeproduksjon og sauekjøttproduksjon, ble inntektene redusert.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Til dokument
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruk utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2019 har 930 driftseiningar teke del i driftsgranskingane i jordbruket. 121 av driftseiningane har vore med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000....
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2018 var det med totalt 916 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 96 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 30 i Aust-Agder. Jordbruksinntekta gjekk ned for alle driftsformer med unnatak av mjølk og sau i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned på Jæren og i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka i på Jæren. I Andre bygder vart gjelda lågare enn året før.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 98 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2017 viser nedgang i jordbruksinntekt både for Jæren og Andre bygder. Driftsforma mjølk og storfekjøt på Jæren samt mjølk og sau i Andre bygder hadde nedgang, medan mjølk og gris Jæren samt mjølk og storfekjøt Andre bygder hadde ein auke. Mjølk og gris på Jæren var den driftsforma som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned i Andre bygder, medan dei gjekk opp på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i både på Jæren og i Andre bygder.
Til dokument
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Kort om undersøkinga Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jord-bruk utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekne-skapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2018 har 916 driftseiningar teke del i driftsgranskingane i jordbruket. 123 av driftseiningane har vore med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000....
Til dokument
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 110 driftsregnskap for 2018 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket hadde en nedgang i lønnsomhet på 3 prosent. Årsaken var i hovedsak at kostnadene økte mer enn inntektene. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var kr 315 100. For de viktigste produksjonene i landsdelen ble lønnsomheten redusert både for bruk med ku og bruk med geit. Bruk med sau hadde fortsatt lav lønnsomhet i 2018. Rapporten tallfester også effektiviseringen som har skjedd, særlig i melkeproduksjon, de siste årene.
Til dokument
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2017, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2008 til 2017. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Til dokument
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Kort om undersøkinga Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruk utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2017 har 928 driftseiningar teke del i driftsgranskingane i jordbruket. Her er 10 samdrifter innan kumjølkproduksjon medrekna. Gjennomsnittsresultata til deltakarane i den enkelte samdrifta er publiserte som samdrifta sitt resultat, og samdrifta vert rekna som ei driftseining. 133 av driftseiningane har vore med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000...
Til dokument
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2016, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2007 til 2016. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 101 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 27 i Aust-Agder. Resultata for 2016 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt, samt mjølk og gris på Jæren som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. For driftsformene mjølk og storfe, samt mjølk og sau i Andre bygder var resultatet uendra. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane auka markant i Andre bygder, medan dei gjekk ned på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder. På Jæren var gjelda lågare enn året før.
Til dokument
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Kort om undersøkinga Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2016 har 920 bruk teke del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse har 141 vore med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan har 20 samdrifter innan kumjølkproduksjon levert data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000.......
Til dokument
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten viser økonomisk stilling og utvikling for de nordnorske deltakerbrukene i NIBIOs Driftsgransking. Jordbruksinntektene økte med i gjennomsnitt 19 prosent i 2015. Det er betydelig variasjon mellom produksjoner og størrelse på brukene. I rapporten analyseres også netto mekaniseringskostnad per fôrenhet. Her vises stor spredning bak gjennomsnittstallene, og noe overraskende ingen stordriftsfordeler.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2015, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2006 til 2015. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2015 var det med totalt 908 bruk, der 154 var frå Agderfylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2015 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde driftsformene sau- og storfekjøtproduksjon. Dei største bruka oppnår betre resultat enn dei små bruka. Investeringane auka i 2015, men var lågare i Andre Bygder enn på Jæren. Samla gjeld auka for heile regionen i 2015.
Til dokument
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Kort om undersøkinga. Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekne-skapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2015 tok 908 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 138 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 28 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000..........
Til dokument
Redaktører
Torbjørn HaukåsSammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2014 tok 912 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 133 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 31 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådrag og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna vert behandla i eigne avsnitt i rapporten.
Til dokument
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2013 tok 888 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 141 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 33 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ein standard omsetning som minst svarer til kr 150 000. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådrag og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna vert behandla i eigne avsnitt i rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
